Arja Larsen

44

Er det mulig for en ateist å finne skatter i Bibelen?

Bør vi forvente en vitenskapelig presisjon av bibelspråket når vi i dag fortsatt bruker, og jeg antar at også svorne ateister bruker uvitenskapelige begrep som soloppgang og hjerteforelskelse?

Publisert: 1. apr 2012

Som kristen er jeg en forkjemper for det som er sant. Det kommer enklest fram i det at jeg søker å snakke sant ut fra et oppriktig hjerte. Hvis jeg sier at jeg er en forkjemper for Jesus som sannheten og samtidig synes at jeg kan lyve eller forsvare min tro med løgn, da kjemper jeg ikke for sannheten.

Debatter på VD har bekreftet for meg at for ateister er Bibelen en gammel bok, hvis sannhetsgehalt er betenkelig og hvis verdi likestilles med andre gamle bøker. Å stå for Bibelen som for sannheten er absurd for dem midt i det at vi i dag vet bedre og vitenskapen viser at Bibelens framstillinger er tvilsomme eller feilaktige.

Nå er jeg ikke innviet i vitenskapens konklusjoner, men jeg legger merke til at de bibelforkjempere som vet en del, står på kollisjonkurs med ateister. Som tilskuer noterer jeg at vitenskapelige sannheter kan også forandres når man får mer kunnskap. Jeg har fått en fornemmelse at ikke heller  vitenskapen er ren for sjarlataner. Men jeg aksepterer vitenskapelige sannheter som virkelig er sanne. Konflikter oppstår fordi Gud ikke har noen plass i vitenskapen mens i Bibelen er han midtpunktet og den fremste. Vitenskapens framstilling er for meg som et barn som ikke har far og ikke tror at han har far fordi han aldrig har sett eller kjent ham. Altså ser jeg det så at vitenskapen mangler det som er vesentlig for alt liv mens Bibelen enkelt framstiller livet, barnet med opphav i Skaperen.

Jeg har et par eksempler på hvor "feil" Bibelen kan ta: Bibelen taler om soloppgang og solnedgang. Men det stemmer ikke med vitenskapelig virkelighet. Solen går ikke opp eller ned i forhold til jordkloden. Vi vet med sikkerhet at jordkloden roterer rundt sin egen aksel. Eller at Bibelen taler om tankevirksomhet som kommer fra hjertet. Vi vet bedre at det er hjernen som styrer tankene. Jeg spør: Bør vi forvente en vitenskapelig presisjon av bibelspråket når vi i dag fortsatt bruker, og jeg antar at også  svorne ateister bruker uvitenskapelige begrep som soloppgang og hjerteforelskelse?

 Med disse enkle eksempler vil jeg utvide synsvinkel i møte med den tykke svarte boken. Jeg ser det som en selvfølge at vi må leve oss inn i datidens livsvilkår, tradisjoner, verdensbilde og  tankemåte mens vi leser teksten uten å kreve at Gud i sin allvitenhet måtte ha gjort korrigeringer. I utgangspunktet hadde han gitt mennesker råderetten i sitt skaperverk, og for meg virker det som om han ville også styrke det menneskelige midt i det at han formidlet sitt skvære budskap, sin lov og sitt evangelium for mennesker. Det virker som om han ikke ville ta bort eller blande seg inn i det menneskelige, men at han ville gjennomsyre det med sin vilje og ånd. Jeg fornemmer en plan bak de prinsipper og den måte Gud betrodde sine åpenbaringer og sitt frelsesbudskap til mennesker og at det menneskelige så sterkt preger budskapet. Midt i dette menneskelige sporer jeg det guddommelige, majestetiske, myndige, allvitende, Guds vilje og ledelse.

Jeg liker å sammenligne Bibelen med et arkeologisk funn. Når et fornminne oppdages, blir området isolert og det er ikke lov for uvedkommende  å virke der. Oldsaker behandles med stor forsiktighet og hvis man finner en oldsak så skal man ikke vaske den men ta den som den er til en ekspert. Jeg ser at bibelklenodiet har en del jord, menneskelig, datidens rundt seg. Jeg ser det blir gravd opp fra jord og leir. Jeg øiner den enorme verdien i budskapet og derfor vil jeg verne også den verdiløse leiren og molda og steinene som finnes på området rundt. Jeg vil behandle hele området med respekt.

Det er viktig at Bibelen forstås i sin menneskelige kontekst, historie og tankemåte. Men det er en katastrofe hvis man lar molda og leiret avgjøre verdien av funnet. Man sammenligner det skitne gullkaret med sin fine vase i stua og kaster bort karet. I denne sammenheng har Jesus noe å si til oss:

"Himlenes rike er som en skatt som var gjemt i en åker, og som en mann fant og siden gjemte. Og i glede over den går han bort og selger alt han har og kjøper åkeren." (Matt 13:44)

Kommentar #101

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

ved å kjæle denne satan.det er ditt triste valg

nå er det vel helst du som tjener satan , ved å tro på en av hans surrogater, som bygger nettopp på slangens budskap i edens hage..

DU kan bli som Gud å kjenne godt og ondt..

Hvem er sentrum i dette budskap?

Slik er tråden i alle de religioner som har lysets engel som inspirator

Kommentar #102

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Er det lov da??

Publisert over 9 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

DU kan bli som Gud å kjenne godt og ondt..

Befatter du Geir R deg med teorien om at skapningen kan bli som Skaperen?? -var det ikke slike tanker du nevnte som gnostisknewagekarismatisktrosbevegelses satanisme?

Kommentar #103

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

En rettferdig dom

Publisert over 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

hvis mennesker godtar en guddom som idømmer evig helvete til alle de som velger galt på grunnlag av ufullstendig viten,

Robin H. skriver også:"

Skal det religiøse begrep, derfor, ha noen som helst fremtid, må det endres radikalt."

* * *

Jeg lurer på hvordan kristendommen hadde artet seg hvis vi ikke hadde hatt  grunnleggende skrifter, prototypen, å forholde oss til. Samtidig er det underlig at selv om vi har prototypen, er det blitt så mange tankebygninger som bærer kristendommens navn uten å ha grunnvold i de skriftene som nettopp er mønsteret. Jeg forstår at du kunne gjerne endre det religiøse begrepet "til det bedre", fordi for deg er kristendommen bare menneskelige tanker. Vi derimot, som har gravd gjennom leir og jord og stink og funnet skatten, vi har funnet noe grunnleggende som er født av en levende Gud, skrifter som har liv som Gud har gitt. Jeg mener at når disse skrifter praktiseres "i ånd og sannhet" blir det forandringer overalt praksisen pågår.

Det er en selvfølge at vi som kristne ikke kan endre selve tanken om helvete eller fortapelse, eller bedre sagt at vi står til ansvar for våre gjerninger. Men utifra Bibelen, altså prototypen, gis det grunnleggende tanker om hva fortapelse er. Av og til lurer jeg hvorfor ilden, som er et bilde om noe, et symbol, brukes for å symbolisere seg selv. Kommer det kanskje fra middelalderens katolske kirkemalerier at vi har arvet ilden som den er og ikke som et symbol?

Tanken at mennesket dømmes til helvete pga at han ikke har tatt imot nåde og frelse er bare en side av saken og ikke helt korrekt. Ingen dømmes uten en rettferdig rettegang. Menneskene dømmes etter sine gjerninger. Dommen er hardest for dem som vet, her kastes ikke folk i massegraver. Hvis en hedning naturlig følger kjærlighetens lov i sitt hjerte og lar denne loven styre sin samvittighet så blir dommen deretter. Hvis en kristen som kan Bibelen utenat stadig bryter samvittighetens tale, uten å ydmyke seg og omvende seg, så samler han "Guds vrede" inn i seg.  (Rom 2)

På dommen kjenner hver og en i sitt hjerte hvorfor man blir dømt  og gir   dommen  medhold.

Det står til og med at "barmhjertigheten kan rose seg overfor dommen". (Jak 2:13)

Slike tanker står altså også skrevet i "prototypen" som slett ikke er bare svartvitt.

Kommentar #104

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.

for min del handler skriften om det du skrev, personlig utvikling. kristne kaller det frelsesveien. men de har tat bort veien, og erstattet det med en tilstand, der de " er" fremme. dette skaper forvirring i forhold til deres tolkninger. de er fremme, i en skrift, som beskriver en vandring fremover.

hele skriften, handler om dette, vandring mot et mål. og hva er målet?

du skriver valg/velge en fortelling. den kristne har valgt en "tolkning". han har lagd seg ett bilde. skriften kaller dette et avguds bilde. det distanserer fra det levende. bilder blir bare repetesjon av minner. og det er også skriften klar på. speilbilder.

om skriften var ment som en grunlegger av en religion, ville der vørei klare tekster, statutter, formler, bud.

Også noe jeg liker å lese, selv som ateist. Som jeg ofte skriver så handler det om å være i lag med hverandre, noe som forutsetter at man gjør det beste man kan og forsøker å se de man er i lag med. Der regler overtar så mister vi synet av den andre. Ofte ser man derfor at gode handlinger ikke handler om å være god mot andre, men å være god i henhold til ett system.

Kommentar #105

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg lurer på hvordan kristendommen hadde artet seg hvis vi ikke hadde hatt

Så hadde kristendommen vært levende. Og i tiden og rommet som omgir oss. 

Du skal huske på at det aldri gis en prototype i teksten. Det gis, derimot, tolkninger. Tolkbarheten er hva som gjør selve språket levende, i tid og rom.

Kommentar #106

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

:-)

Publisert over 9 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Der regler overtar så mister vi synet av den andre.

Dette må vel kalles påskens egentlige budskap?

Kommentar #107

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Evnen til å forstå.

Publisert over 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Tolkbarheten er hva som gjør selve språket levende, i tid og rom.

Tolkbarheten, el rettere "evnen til å sanse mer" av det forfatteren formidler øker proporsjonalt med skaperverets ekspansjon.

Bibelen sier at vår verden (skaperverket; mineraler, organisk og animalst verden, skapningen, universet og vår mentale materie) er i stadig utvikling, dvs, det utvider seg i alle "retninger", også skapningens bevissthet om hvem han er, hvor han er og hva hans oppgave er der han er.

Da er det som du hevder rimelig dødfødt å over tid tolke Bibelen som en kristendomsbok, og også uutviklende å ty til filosofiske svar på den samme utvikling (utviklingen er ikke statisk slik som våre religioner og filosofier er det).

Platon og greske filosofer før han, studerte sammen med profeter/ vismenn fra Israel siden kabbala var tilgjengelig for alle fra Abrahams tid. De klarte ikke å løfte seg opp til spirituell oppnåelse siden dette krever en enorm innsats (de forsto heller ikke at det var det som var poenget). Det er derfor filosofene kun tok de eksterne delene av læren. Det vil si at deres mål ikke var å korrigere den menneskelige naturen, men kun å tilegne seg kunnskap.

Å tolke Bibelen i alle retninger er lett, det viser de ulike religioner og alle de 1000 retninger innenfor hver av dem, men å sanse mer enn hittil oppfattet er straks verre, da må vår natur bevisst uvikles. For oss i vårt århundre er det mer krevende enn på Platons tid, men ikke umulig. Vi må i større grad enn før koble oss til andre som søker samme utvikling, ha de autentiske tekster og en lærer som har større innsikt og forståelse enn oss selv.
Men det viktigste er å være bevisst på at fortåelsen som skal oppnås den har vi ikke, den ligger over vår fornuft intil oppfattelsesevnen er øket og fornuften utvidet til å omfatte det vi pt. ikke kan sanse.

 

 

Kommentar #108

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Befatter du Geir R deg med teorien om at skapningen kan bli som Skaperen??

jepp, det gjør jeg , men i motsettning til deg så venter jeg med den slags "teorier" ETTER at basunen lyder..

Jeg tror nemlig ikke at vi blir åndelige skapninger før ETTER den fysiske åndelige oppstandelse..

Den er når vi får fysiske åndelige oppstandelseslegmer slik Jesus har ved faderens høgre hånd  at vi er like skaperen (faderen) i skikkelse..

Forskjellen på den åndelighet du og forøvrig all nyåndelighet av i dag formidler bygger på en eller annen form for kristusbevisshet i dette liv..

Det jeg tror på er Paulus beskrivelse av pånyfødelsens hensikt, at denne er en pant/sikkerhet mot det egentlige mål, som er en åndelig evig fysisk kropp..

Kommentar #109

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

-var det ikke slike tanker du nevnte som

vel..nå har jeg forklart dette for deg opp og ned i mente uten at det virker å ha gått inn, men jeg forklarte det enda engang i forrige kommentar om du evner å se forskjellen..

Kommentar #110

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Du skal huske på at det aldri gis en prototype i teksten. Det gis, derimot, tolkninger. Tolkbarheten er hva som gjør selve språket levende, i tid og rom.

teksten skal forstås ved hjelp av DHÅ, og da er det en stor fordel å fatte at man ikke kan få  mye av Guds visdom ved å bruke verdens verktøy for å tolke skriftene..

Det er akkurat det superlærde  filosofer og teologer har gjort de har tolket skriften så langt at det er lite igjen av orginalbudskapes enkelhet..

For skriftens ord var aldri til for tolkes og vris og vendes på, det var der for at man skulle høre også deretter gjøre i all sin enkelhet..

Det teologer og filosofer har gjort med alle sine tolkninger og vridninger er å tilføre mengder av.."har Gud virkelig sagt"..og de som er bibelkyndige vet hvem som sa det første gang.

Kommentar #111

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Avventende.

Publisert over 9 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

jepp, det gjør jeg , men i motsettning til deg så venter jeg med den slags

Kjekt å lese en setning der du skriv om deg selv (mye mer spennende det enn din negative kunnskap om andre), imponerende at du holder ut å vente på noe som du ikke kjenner, fra fødselen av er vi intelligente skapninger utålmodige og vil helst ha i går det vi håper på i dag.

Men hvor er frimodigheten din, har du ikke funnet noen skatt, et ord som slipper deg inn en allerede åpnet dør?
En av hemmelighetene som skjuler seg i Bibelen er at dersom vi ikke venter (på «basunen»), men presser oss fram i folkevrimmelen som venter på frelse, slår løs på stengsler og murverk som nekter oss adgang til en himmelsk tilstand, så vil en dør avsløres.
Eze 8:8 Then said he unto me, Son of man, dig now in the wall: and when I had digged in the wall, behold a door.

“The Door” er et begrep som burde gi oss assosiasjoner til bla. «Jeg Er Døren ...»

Det hebraiske ordet er «pethach» som fører til ordet «pesach» (påske).
Bokstaven T er «korset» -som er signaturen på avtalen/ pakten om at den som finner døren har adgang inn i det som er på andre siden
og
S er «balanse» -som er en sinnsro/ bevissthet om den friheten en har investert i (og funnet) ved å arbeide for å rive muren slik at døren ble åpenbart.
Kort sagt etter arbeidet for å finne «døren» kommer «påsken».

Regner med at du også er enig i at vi ikke kan dikte kristne ord og begrep ut av løse luften, men ha det hebraiske språket Abraham konstruerte, som grunnvoll, han er jo tross alt vår far??
Den «basunen» du venter på kalles et horn eller Messias sitt kall.

Så når du er avventende må jeg berømme deg, det er ikke lett å vente på sitt kall når frustrasjonen over at en ikke oppnår det som kommer i fortsettelsen øker.
Selv ventet jeg i over 20 år fra jeg fikk kallet (hørte basunen) til jeg begynte å «grave i muren», tålmodigheten ble satt kraftig på prøve, selv om jeg kjente hva jeg hadde å gjøre, som sagt før; «Takk for din trofasthet».

I know thy works: behold, I have set before thee an open door

 

Kommentar #112

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Det vil si at deres mål ikke var å korrigere den menneskelige naturen, men kun å tilegne seg kunnskap.

Det er vel sofistene du beskriver her, ikke filosofene?! :)

***

Jeg vil ikke si at filosofi, som religion, er statisk. Skjønt mange filosofier utvilsomt har forsøkt å artikulere metafysiske systemer og ontologier som nok kan beskrives som statiske. To store myter står i veien: myten om enhet, og myten om mål eller retning. Disse mytene har lenge romstert i tenkningen, ikke bare den filosofiske eller religiøse. Men i filosofien ser vi en oppvåkning til en genuin forståelse av historisitet. Og da en historisitet som man skal, til og med, bevare seg for å kalle dynamisk --- som om i motsetning til statisk. Grunnen er at i dynamikkens begrep ligger statikkens begrep gjemt. (Se bare på Hegel og en viss eldre Marx.)

Uansett har filosofiens utvikling alltid allerede vært koplet til historisiteten --- en historisitet som overalt gjelder (også natur og naturlover, således). Jeg tror deler av den jødiske tenkning har vært tidlig ute med slik erkjennelse. La meg nevne bare 3 av menneskehetens store tenkere: Spinoza, Marx og Derrida.

Spinoza's monisme og immanentisme (motsatt transcendentalisme), (den tidlige) Marx' frimodige og nær ville tenkning omkring historie, og Derrida's demonstrasjoner av språkets "sorte huller" hvor kompleksiteten er så høy at tid blir rom og rom tid. Disse har betydd, betyr og vil bety enormt for menneskets tenkning.

Kommentar #113

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Dette må vel kalles påskens egentlige budskap?

Hvis tråden hadde som en delmålsetning å se hva man kan finne til felles så synes jeg det er interessant å se dette i lys av tråden om kristen mystisisme og noen av de samme tanker som kommer frem her. Personlig utvikling, funderinger, selvutvikling. Det var hva som en tid fascinerte meg med buddhismen også, mangelen på objektive svar, vekten på egen fundering og utvikling. For en buddhist så er det helt greit å være buddhist og kristen, eller buddhist og muslim. Man kan trekke mye godt ut av mange skrifter og kulturer, og poenget er ikke å ha rett.

Min tanke om livet er at vi nå eksisterer sammen, og livet handler om hvordan vi skal eksistere sammen på en måte som er ok for flest mulig. Mindre vekt på hvem som har rett og mer vekt på hva gjør oss godt. Hvis vi har den innstillingen så vil vi bli mindre skråsikre, og akseptere at vi har forskjellige behov for å bli lykkelige.

Kommentar #114

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

en klok betraktning

Publisert over 9 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Min tanke om livet er at vi nå eksisterer sammen, og livet handler om hvordan vi skal eksistere sammen på en måte som er ok for flest mulig. Mindre vekt på hvem som har rett og mer vekt på hva gjør oss godt. Hvis vi har den innstillingen så vil vi bli mindre skråsikre, og akseptere at vi har forskjellige behov for å bli lykkelige

som nok noen vil fnyse av og kalle new age.det driter vi i.

Kommentar #115

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

i kjernen

Publisert over 9 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Hvis tråden hadde som en delmålsetning å se hva man kan finne til felles så synes jeg det er interessant å se dette i lys av tråden om kristen mystisisme

av alle religioner,i mystikken er nemlig alle religioner like bra.det er dogmene som skaper ufred

Kommentar #116

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Bevegelse er utvikling.

Publisert over 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Jeg vil ikke si at filosofi, som religion, er statisk.

Religioner er vel ikke statiske i den forstand at doktrinene ikke endres, det er langt mellom middelalderens kristne svar og dagens. Selv om det går veldig sakte tømmes kirkene fordi forkynnerne viser mindre evne til utvikling enn folket.
"Folket" kalles havet -menneskemassene- og da er det ikke tre -fire milliarder bevegelige kropper en tenker på, men folkets overordnede tanke (den mentale virkelighet), det dyptliggende ønske som beveger og utvikler mennesket mer effektivt og raskere enn deres ledere tillater.

En leder el. en ledende tanke har den begrensningen at den står stille og avventer folkets etterfølgelse og et paradigme sementeres, men det hindrer ikke «ulydige» sauer å tenke selv. Du er vel selv et bevis på at også filosofien evner å utvikle seg?

Abraham oppdaget evnen til å sanse den verden som er over vår, dsv. finne den usynlige/ skjulte bakenforliggende energien som stadig endrer uttrykksform gjennom ulike faser og nivå i fysisk materie. Han utviklet en vitenskap for hvordan endre seg selv og den, som evet. fikk/ hadde et ønske om å endre sin naturs uttrykksform. Det er ikke snakk om å endre lengden på et bein, korrigere et sykdomsutbrudd el endre homofili til heterofili, det er vår mentale virkelighet som kan utvides til å sanse og forstå energienes verden -også kalt Skaperens/ Naturens/ Gudenes vvirkelighet.

De som studerte sammen med Abraham (og tidligere og senere kabbalister som Adam, Noa, Moses, Josva, David, Jesus ..), alle slags mennesker -fri, trell, kvit og svart, grekere og trøndere- de studerte denne vitenskapen med ulik intensjon. Noen var drit lei sitt liv og hadde ett mål for øye; motta korreksjon og oppnå et nytt (høyere) liv, et spirituelt ett som er utviklingstrinnet etter det vi i dag er i ferd med å forlate.
Andre var ute etter kunnskapen, de visste at kunnskap gir makt og med den kunne de bygge religiøse grupper el filosofiske universitet, som i neste omgang gav den kunnskapsrike makt over legfolk og land. Slike utviklet seg ikke oppover på evolusjonsstigen, men brukte kunnskapen til å fylle sin buk. dvs. for sin egen nytelses skyld.

--

Ofte framstår ateister som mer fri til å finne de skjulte skattene i Bibelen, men så stopper det liksom opp, de tenker som kristne; tror at boken handler om denne verden og at skapelsen det er snakk om hevdes å ha skjedd for 6000 år siden, men det det handler om er vår oppvåkning, der vi sammen med Naturen skaper Mennesket, enn så lenge er vi ubevisst neste utviklingstrinn. Noen tror på den, men overlater til evolusjonen (Gud) å løfte oss etter håret, noe som ikke vil skje siden vi bevisst må delta i skapelsen av oss selv på et høyere nivå enn i dag.

Bibelen er «Lyset som endrer». Kabbala er den vitenskapen som lærer oss å motta evne til å «fly», «gå på vann», «produsere vin av vann», «åpne hav», «stoppe elver» osv., mottar vi den kunnskapen med en intensjon om at vi vil korrigere vår natur, vil energien i Ordet bygge/ skape en skapning som fx. Adam. «Adam» betyr; «Er lik Gud» el. «med en identisk egenskap som Skaperen», Adam var det første menneske som oppdaget vår mulighet til å utvikle oss oppover og ikke bare voldta naturen og andre for nytelsens skyld.

Kommentar #117

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Noen tror på den, men overlater til evolusjonen (Gud) å løfte oss etter håret, noe som ikke vil skje siden vi bevisst må delta i skapelsen av oss selv på et høyere nivå enn i dag.

Det er mye i din kommentar som jeg forstår, og eniger --- på min egen måte, sikkert og visst.

Men når du taler om å bevisst delta i skapelsen av oss selv, hva mener med nøkkelordene 'bevisst' (bevissthet, bevisst valg, fri vilje), 'delta,' 'skapelse' og 'selv'? For meg er bevissthet et irredusibelt faktum; det er åstedet, og "åtiden," hvor man opplever i det levende, årvåkne nærværet. Men jeg fastholder at forestillingen om mennesekts frie vilje er en illusjon. Men selv uten fri vilje kan man såvisst delta i gjøremål med formål om skapelse. Jeg mener dessuten at selvet også er en illusjon; selvet er en strøm i kontinuerlig endring og bevegelse, som en elv som aldri på noe punkt er seg selv lik.

Også jeg mener, som deg, at vi bør sikte mot å utvikle oss til høyere nivåer av forståelse. Og som deg, mener jeg at tankesystemer har det med å stivne, og at all den tid slike systemer søker makt og oppslutning og vekst, ja, så faller de egentlig bare av utviklingen. Intet stopper det hav som menneskenes bevissthetselver utgjør tilsammen, og ingen har hver for seg oversikt over hvor dette havet beveger seg, like lite som man overfor sitt eget "selv" vet hva det i neste øyeblik vil tenke eller ellers foreta seg.

*** Bare for å kort gi deg et hint om hvor min egen tenkning strømmer i gjennom, på nåværende tidspunkt (som har vart i mer enn 10 år), så er det i møte med den jødiske filosof Jacques Derrida. Han har vært min "mester" i mange år. Også etter hans død i 2004. Men i disse tider er uunngåelig jeg i ferd med å utvikle mer min genuint egne tenkning --- skjønt alt som har med eget, propert, eiendom og egenskap er ord som Derrida, i min forståelse med god grunn, mener er ord i utviskelse --- som altså er i ferd med å renne ut i sanden, fordi vi, eller tenkningen generelt, er i ferd med å få en ny forståelse av slike og andre beslektede begreper.

Kommentar #118

Rune Holt

11 innlegg  11104 kommentarer

Ok

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Kabbala er den vitenskapen som lærer oss å motta evne til å «fly»

For meg kunne du like gjerne kalle alt det du skriver for babbala.

Det er omtrent like logisk og lett å forstå som gresk.Og det føyer seg inn i den lange rekken av antikristelige forestillinger som så mye annet her på VD.

Kommentar #119

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

han er nok

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Befatter du Geir R deg med teorien om at skapningen kan bli som Skaperen

skapgnostiker.på tide å skape noe da!

Kommentar #120

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

fy da

Publisert over 9 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Og det føyer seg inn i den lange rekken av antikristelige forestillinger som så mye annet her på VD.

bedriver du slikt?

Kommentar #121

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

imponerende at du holder ut å vente på noe som du ikke kjenner, fra fødselen av er vi intelligente skapninger utålmodige og vil helst ha i går det vi håper på i dag.

Det er akkurat her skillet går, du følger slangens budskap om at kunnskapen skal frelse deg, og hans løfte om å bli gud her og nå mens du vandrer i ditt illusoriske legme..

jeg derimot holder meg til elementene tro og ikke minst det lite verdsatte ordet HÅP..og da venter man tålmodig.

rom.8.24  For i håpet er vi frelst. Et håp vi alt ser oppfylt, er ikke noe håp. Hvordan kan noen håpe på det de ser? 25 Men hvis vi håper på noe vi ikke ser, da venter vi med tålmodighet.

Kommentar #122

Geir Rune Larsen

2 innlegg  3811 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Men når du taler om å bevisst delta i skapelsen av oss selv, hva mener med nøkkelordene 'bevisst' (bevissthet, bevisst valg, fri vilje), 'delta,' 'skapelse' og 'selv'? For meg er bevissthet et irredusibelt faktum; det er åstedet, og "åtiden," hvor man opplever i det levende, årvåkne nærværet.

Når svein nyborg peker på bevissheten så er det alltid den åndelige bevisshet, denne kalles med mange navn, men i kristen/gnostsike sammenheng kaller det kristusbevisshet.

kort forklart å er det å åpne opp det indre øyet og bli bevisst det du ser i den åndelige verden, for å får del av denne bevisshet må man får kunnskap fra en mester..kristus er i disse sammenhenger en slik mester sammen med budda, kristhna osv..

ergo vil man få uttrykk som at man selv er blitt en mester, det skapte er blitt lik skaperen osv..

beklager at jeg ikke får tid å skriver mer innngående om emnet...er på vei ut..

Kommentar #123

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Evolusjon er utvikling, en statisk tro/ tilstand er død.

Publisert over 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Men i disse tider er uunngåelig jeg i ferd med å utvikle mer min genuint egne tenkning --- skjønt alt som har med eget, propert, eiendom og egenskap er ord som Derrida, i min forståelse med god grunn, mener er ord i utviskelse --- som altså er i ferd med å renne ut i sanden, fordi vi, eller tenkningen generelt, er i ferd med å få en ny forståelse av slike og andre beslektede begreper.

Nå begynner det å ligne noe, det er selvsagt mitt problem; jeg ser ikke alt du sier i dine ord, men det var det jeg visste; Vi er alle på vei inn i en ny fase :-), ved kommunikasjon vil vi løfte hverandre opp.

Det er lett for oss å ta for gitt at det våre fem sanser mottar, er hele virkeligheten, vi har blitt lært hva som er sant/ usant, og ingen ting i veien med det, det er bare så veldig begrenset i forhold til Alt, vi oppfatter biter (pixlene) og ikke helheten (bildet).

Det Adam som den første oppdaget var at sansene våre «spiser» denne kunnskapen -som er så begrenset- som om den forteller oss alt og derfor ender vi opp som «døde»/ «nakne» -da gjemte han seg bak sine oppfatninger, prøvde å skjule seg for virkeligheten ved å sy sammen en selvkonstruert teori om virkeligheten.
Så forlot han «skogen» av religiøse absurditeter, filosofisk navlebeskuelse og fysisk beviselig, men akk så begrenset tilværelse og ble ikledd «klær av skinn».
Dvs. han oppnådde en bevissthet om en ny skapning, en overdekning sin herværende som skjulte all vår tilkortkommenhet og var da i stand til å elske, dvs. koble seg sammen med andre og i fellesskap utvikle ett, 1, resultat -Cain og Abel. (Cain og Abel er ikke personer, men menneskelige tilstander grunnet spist frukt av livets tre).

«Å bevisst delta i vår egen skapelse» betinger at vi opplever oss utilfreds med den vi tror vi er, vi må få et ønske om å klatre oppover den genetiske stigen, utvikle oss opp fra det stadiet vi nå er.
Bibelen sier vi var mineraler i det ubevegelige riket, etter x antall milliarder av år ble vi organiske, så animalske. I dag er vi animalske dyr, med ønsker høyt over (langt lavere) enn dyrs ønsker; vi begjærer klær, hus, mat, sex, penger, kunnskap og makt på bekostning av andre skapninger. Dyr er altruistiske, de tar bare nok til eget nødvendig livsopphold, mens vi overgriper og fyller opp i bøtter og spann, lagerhus og konto, som gigantiske hamstere stjeler vi av andre for å være sikker på å ha nok.
At livet kan forsvinne ut av oss i kveld tenker vi ikke på, vi nyter ting før vi har mottatt de, mens dyr nyter nuet i solveggen tenker vi på snøen som falt i fjor og problemer som kommer i morgen, ting vi ønsket oss evner ikke å glede oss annet enn for en stakket stund.

Dette så kabbalisten Adam, muligheten som åpnet seg («punktet i hjertet»/ «såkornet») når han nedgraderte sine (nakne) målbare/ beviselige sannheter til løgn, gav en åpning (nåløye) for et høyere liv, der han før var ubevisst sin mangel kunne han nå bli bevisst en energi/ kraft (Gud) som var uforanderlig, enhetlig og konstant i sin (usynlige) materie, men uendelig vekslende i sin uttrykksform. Han brukte bevisst denne (spirituelle/ usynlige) kunnskapen og utviklet seg til neste nivå på evolusjonsstigen. Andre i hans samtid så energiene (gudene), men forsto ikke at den grunnleggende energien er Lyset, og at den kan brukes bevisst i utviklingsprosessen -som selvsagt uansett går sin gang.

Evolusjon har ført oss til dit/ hit vi er i dag, ubevisst vår potensielle eksistens har vi «vokst» opp av «jorden» og står her som trær el. virrer omkring som intelligente hamstere, noen hissige som lemen, andre som brølende løver som ser satan på høylys dag el. saktmodige tenkere som ser en lys framtid -bare vi tar tiden til hjelp.
Vi så dagens lys for 40 -50 -100 tusen år siden, men forsto ikke hvordan det hadde gått til el var i stand til å registrere utviklingsprosessen, avdekke energiene som er i funksjon når en ny skapning ser dagens lys og temme Den slik at vi kan bruke den til å skape en tilstand hakket bedre enn den vi har avslørt som utilfredsstillende.

Vi er et produkt av fungerende energi, veien videre er fastsatt, den som medvirker vil oppleve korreksjonene behagelige, den som ikke vil oppleve utviklingen negativ som om det er verdens undergang, mens det i realiteten er en «fødsel» av en ny skapning.

Fra dyr til intelligent og snakkende kom vi ubevisst de store omveltningene i tilværelse. Bibelens største «skatt» er når skapningen finner sitt «punkt», sitt potensial til å bli den største utgaven av det han hele livet dypt der inne, oftest ubeviss, har drømt om -og benytter seg av de verktøy som utvikles når han gransker vitenskapen om den spirituelle virkelighet.

Kommentar #124

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Tungetale min venn.

Publisert over 9 år siden
Rune Holt. Gå til den siterte teksten.

Det er omtrent like logisk og lett å forstå som gresk

Tungetale er babbel på et kjent, gramatisk og summarisk oppbygd språk som mange ikke forstår bæra av fordi det handler om den øvre verden.
Tungetalen som en del kristne praktiserer er en hysterisk erstatning fordi de lengter etter sannheten, men ser den ikke i det forståelig uforståelige :-)

Kommentar #125

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

en viss rune geir

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Tungetale er babbel på et kjent, gramatisk og summarisk oppbygd språk som mange ikke forstår bæra av fordi det handler om den øvre verden.

har belært meg om at babbel og babel ikke er beslektet.som språk sjonglør er jeg skeptisk,jeg babler i vinden og søker kvinnen.

Kommentar #126

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Originalbudskapets enkelhet

Publisert over 9 år siden
Geir Rune Larsen. Gå til den siterte teksten.

For skriftens ord var aldri til for tolkes og vris og vendes på, det var der for at man skulle høre også deretter gjøre i all sin enkelhet..

Dette vil jeg understreke.

Kommentar #127

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Der regler overtar så mister vi synet av den andre. Ofte ser man derfor at gode handlinger ikke handler om å være god mot andre, men å være god i henhold til ett system.

Jeg tenker på bibelordet: "Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Kjærligheten er altså lovens oppfyllelse." (Rom 13:10).

Med disse ord sier du noe om forskellen mellom Det gamle testamente med loven og Jesu budskap. Jesus avskaffet ikke loven, men han viste den rette veien til lovens oppfyllelse, ikke gjennom systemet, men gjennom kjærligheten. Jesus kom i konflikt med datidens religiøse ledere nettopp ved å sette mennesket i sentrum i stedet for systemet. Gang på gang beskrives slike konflikter i evangeliene.

Kommentar #128

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

elske

Publisert over 9 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Dette vil jeg understreke.

om du ikke elsker deg selv, plikter du da ikke å elske din neste?

hva er å tolke?

klatrer du å ta til deg noe av det robert haug skriver her? han skriver over hodet på de fleste, deriblant meg, men ser du ikke at han inbyr til dialog? han skremmer bare med ord, på samme måte som du, andre skremmer med sanheter.

dialog om skriften, form, handler det om rett gal tolkning, teologi, eller bød du på dialog?

hvordan kan "noen" påstå at de "ikke" tolker det de leser? er det om dem det sies, blindes øyne skal åpnes? eller de ville ikke se?

en ikke kristen, smaker kjenner etter, og spytter ut om det er pyton.

en kristen ser på ingrediensene i kartoteket, sjekker menyen mot sin foreskrevne, stemmer det med teologien, kan du fråtser ukritisk. smaken er uvesentlig, selv om det er gift, du skal jo ikke dø uanset.

Kommentar #129

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 9 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.

hvordan kan "noen" påstå at de "ikke" tolker det de leser?

Jeg vet ikke om du av det at jeg ville understreke originalbudskapets enkelhet kommer til det at jeg forkaster tolkningen. Visst tolker jeg, alt må oversettes til ens indre språk. Når det gjelder en skatt gjemt i jordlag, så "tolker" man alle gjenstander man finner. Når man endelig finner skatten, så er den der  og på en måte trenger man ikke mer tolkning, man har funnet det man søkte.

Jeg understreker originalbudskapets enkelhet.  Ofte kommer man dit etter mye strev, og når man har kommet dit så lurer man på hvorfor man ikke skjønte tidligere at det var så enkelt.

Kommentar #130

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Stopp, dett var dett.

Publisert over 9 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Ofte kommer man dit etter mye strev, og når man har kommet dit så lurer man på hvorfor man ikke skjønte tidligere at det var så enkelt.

Tror du Arja at det man fx bruker 5 år på å finne, og så kaller det frelsen, er den endelige løsningen, at det er det ypperste av hva som her i denne verden er oppnåelig?

eller

kan det tenkes at mennesket kan søke videre og finne enda dypere (og høyere) skatter, skatter som noen av oss enda ikke aner finnes?

Jeg mener; skal vi stoppe opp, takke for frelsen og -ja hva skal vi kalle det -vente på døden??

eller

kan det tenkes at der ligger en enda dypere skatt, som kan oppsøkes og inneholder en utviklende kraft slik at vi slipper den kristne tredemøllen i 30 - 40 - 60 år? (Du er vel klar over at noen kan oppleve kristenlivet som en uendelig vandring i en ødemark.)

Kommentar #131

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

kan det tenkes at mennesket kan søke videre og finne enda dypere (og høyere) skatter, skatter som noen av oss enda ikke aner finnes?

Takk for en også for meg forståelig kommentar.

Jeg mener at det kan tenkes og bør tenkes. "De rettferdiges sti er som det strålende lys, som skinner klarere og klarere til høylys dag." Ordsp 4:18.

"Ofte kommer man dit etter mye strev" skrev jeg og vil utdype det med Sirak 4:18-21:

"Fra først av vandrer den (visdommen) med ham på omveier, den fører frykt og redsel over ham med sin tukt, til den kan lite på hans sjel og har prøvd ham med sine bud. Da skal den komme til ham igjen på den like vei og glede ham og åpenbare sine hemmeligheter for ham."

Kommentar #132

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

skatter

Publisert over 9 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Når det gjelder en skatt gjemt i jordlag,

nå var jo ditt utgangspunkt skriften.

men er det ikke skatter hvor som helst?

om jeg finner skatter hos en ateist kråketegn, hva er galt med den, om resultatet blir det samme, som den skatten du finner i din åker?

tolkninger er når en har forutintatte holdninger, tanker til det en leser. og alle har det. så om en ateist leser det samme som deg, kan han ikke se det samme. for ingen vil se det samme som deg, uten doktriner og teologier.

den kristnes teologier er arvet fra generasjoner. de er besluttet i råd, kirkerom, og saler. noen gode, noen på jordet. dine, mine vurderinger, er pga andres tolkninger, og videreformidlede meninger, tradisjoner.

når du leser ordet, elsk din neste som deg selv, er det allerede bestemt hvordan du skal lese/tolke dette.

hva om de tolkninger, før bestemte meninger om hva som skrives, er feil?

hva om det står. "du kan ikke elske noen, uten å elske deg selv." alså "først" må du elske deg selv, så kan du "elske" Gud.? dette er totalt snudd på hode, i forhold til det til lærte. selvsagt er det å elske Gud først rett, for det står jo i skriften. men...... hvordan får du det til, uten å elske deg selv først? hvorfor kommer "jesus" med dette nye budet?

og om du ikke har kjærlighet(elsker deg selv) gavner ingenting. alt er malm, og pling plong. til og med tungetalen er visvass.

du/jeg og de fleste kristne "bestreber" seg på å ha kjærlighet. de vet de kommer til kort, og skylder det på Jesus. han får fikse det.

men han kan aldrig få deg til å elske deg selv, det må du gjøre selv.

så når du tar Skriften til/i (ditt) forsvar, er det skriften, eller "dine" meninger som blir utrykt?

likte det du skrev om  "alt må oversettes til ens indre språk.", mitt problem er at mit tilærte språk, skjuler det som står.

Kommentar #133

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Vår utvikling.

Publisert over 9 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Takk for en også for meg forståelig kommentar.

Utviklingen vi opplever har bakenforliggende ønsker som trekker i trådene; vi spiser ikke optimal næringsrik mat uten at vi ønsker det, å trene gjør vi ikke uten ønsket om det er større enn motviljen, studier og utdannelse for å beherske et yrke er også noe vi ønsker, ellers gjør vi det ikke. Det samme med søte kaker i godstolen over et lettlest magasin, vi gjør det ikke uten Ønsket.
Vår utvikling er styrt av verdens sterkeste kraft -Ønsket vårt. Vår tilstand er et resultat av de avgjørelser vi har tatt på bakgrunn av ønsker, lyst, begjær, bønn; for å oppleve naturlig utvikling gjør vi ikke annet enn å fylle våre behov.

Om utviklingen også skal omfatte den åndelige natur og være overnaturlig, må vi ha en kraft i tillegg til vårt eget ønske.

Hvordan er det med oss Arja, har vi i løpet av de siste årene opplevd en naturlig endring, det har bare blitt slik,
eller
har noen av oss i tillegg til et målrettet ønske om det, funnet en verdifull kraft som vi bevisst har benyttet oss av (som en dyrebar skatt) for å oppnå en overnaturlig endring i livet?

Lar vi utviklingen gå sin naturlige gang, eller søker vi å finne et verktøy slik at vi selv kan medvirke?

Kommentar #134

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

naturlige gang

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Lar vi utviklingen gå sin naturlige gang, eller søker vi å finne et verktøy slik at vi selv kan medvirke?

søker, ja. finne verktøy, usikker.

denne tanke smien her inne er et verktøy, i så måte?

det å få "prøvd" sine tanker på "omverdenen", er for meg et verktøy. men om tankene, blir formet først, eller både og, er jeg forsåvidt oppmerksom på skjer både og. 

en trenger kan hende en ekstern kilde, studie, for å "retledes". men akkurat nå, er den eksterne alle de jeg komuiserer med. roten, bunnen, kilden, gud, er jeg usikker på. har "vage" anelser, følelser, fremfor før, bastante påstander.

med "omverdenen" mener jeg "alle dere andre". før så jeg meg som en ubrukelig brikke, eller "lem" i det hele. og dermed var min egen boble, lettere å leve i.

i dag, kan jeg "inkludere" andre mer i mit liv, pga at jeg er elsket, først og fremst av meg selv. hva de "andre" tenker, betyr ikke like meget lenger, pga at jeg er. før var jeg alene, nå er jeg, en av.

dette behovet  "å være en del av", gjør en kristen uopmerksom på, at han er en del av en religion. han/henne klarer ikke å se "seg" alene. "det" er skremmende, for os alle. her må vi nok alle "dø", for å komme videre. men den oppstandelsen som da kommer, gjør en lik "kristus". du kan stå helt alene, eller være helt sammen. alt på en gang.

så nå er problemet/oppgaven min, å fortsette å vandre på veven, uten å henge fast, i klisteret. 

Kommentar #135

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Njaa,

Publisert over 9 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.

denne tanke smien her inne er et verktøy, i så måte?

usikker på effekten. Synes vi slår hverandre i hodet med tusen påstander, er det noen av oss som serverer noe godt er det i allefall ingen som inrømmer at det smakte.

Kommentar #136

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 9 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.

nå var jo ditt utgangspunkt skriften.

Jeg skrev om en skatt gjemt i jordlag, og du konstaterer at mitt utgangspunkt var jo skriften.

Hvis du går til hovedinnlegget, så ser du at jeg der tar fram en metafora: Bibelen er for meg som et arkeologisk funn.

Kommentar #137

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 9 år siden
per strømme johnsen. Gå til den siterte teksten.

hva om det står. "du kan ikke elske noen, uten å elske deg selv." alså "først" må du elske deg selv, så kan du "elske" Gud.? dette er totalt snudd på hode, i forhold til det til lærte. selvsagt er det å elske Gud først rett, for det står jo i skriften. men...... hvordan får du det til, uten å elske deg selv først? hvorfor kommer "jesus" med dette nye budet?

Gud har skapt oss mennesker med en selvoppholdelsesdrift, så det går automatiskt å elske seg selv, ta vare på seg selv. Jeg ser det helt enkelt  så at når vi skal elske vår neste som oss selv, så er det å elske seg selv et bilde om hva kjærlighet er i praksis. Guds vilje er at vi viser en slik kjærlighet også mot vår neste:

"Ingen har noen gang hatet sitt eget kjød, men han gir det mat og har omsorg for det." "På samme måte skylder ektemennene å elske sine egne hustruer som sine egne legemer." Ef 5.

Når det gjelder kjærlighet til Gud, så står det  enkelt: "I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss..."  Og: "Vi elsker ham, fordi han har elsket oss først." 1 Joh 4.

"Du kan ikke elske noen, uten å elske deg selv", skriver du. Hvis et menneske ikke vet hva hunger er, kan det vare vanskelig å  gi mat til hungrende. Hvis et menneske ikke vet hva det å fryse er, kan det være vanskelig å gi klær til en som fryser.

Kommentar #138

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Vår tilstand er et resultat av de avgjørelser vi har tatt på bakgrunn av ønsker, lyst, begjær, bønn; for å oppleve naturlig utvikling gjør vi ikke annet enn å fylle våre behov.

Ut i fra det jeg for litt siden skrev til Per, så tenker jeg: Vi opplever naturlig utvikling ved å elske oss selv etter selvoppholdelsedriften.

Du skriver:

"har noen av oss i tillegg til et målrettet ønske om det, funnet en verdifull kraft som vi bevisst har benyttet oss av (som en dyrebar skatt) for å oppnå en overnaturlig endring i livet?"

* * *

Er ikke kjærligheten en overnaturlig kraft? I hvert fall står det mye overnaturlig om den i 1 Kor 13:5-7.

Du sier det! Det dreier seg om å bevisst benytte seg av kjærligheten.

Kommentar #139

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg tenker på bibelordet: "Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt. Kjærligheten er altså lovens oppfyllelse." (Rom 13:10).

Med disse ord sier du noe om forskellen mellom Det gamle testamente med loven og Jesu budskap. Jesus avskaffet ikke loven, men han viste den rette veien til lovens oppfyllelse, ikke gjennom systemet, men gjennom kjærligheten. Jesus kom i konflikt med datidens religiøse ledere nettopp ved å sette mennesket i sentrum i stedet for systemet. Gang på gang beskrives slike konflikter i evangeliene.

Jeg er fortsatt veldig i villrede om hvor du vil hen. For meg er det ganske enkelt. Jeg ser på hvordan mennesker oppfører seg, og jeg mener at det handler mer om personlige egenskaper. Hvis noen lever som mennesker som respekterer andre og med kjærlighet så er det bra uansett om de begrunner det med kristendom, islam eller eksistensialisme. Det har ingenting med bibelen som ett arkeologisk funn (som jeg tolker som en beskrivelse av noe faktuelt).

Kommentar #140

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

I teorien fungerer det nok, men

Publisert over 9 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Du sier det! Det dreier seg om å bevisst benytte seg av kjærligheten.

det jeg spør om er; "har noen .. oppnådd en overnaturlig endring i livet?"

Kjærlighet er ikke kjærlighet om den ikke møter og fungerer gjennom motstand, om ikke er den kun det sterkeste ønsket sin manipulerende kraft, og vi oppnår da kun det vi her i denne verden sterkt ønsker oss.
Dersom vi møter motstand -lav selvfølelse, motvilje fra et menneske, et (kristen) liv som står stille, el. uvilje mot å granske dypere i skriftene- da først avsløres det om vi evner å benytte kraften (kjærligheten) til å overvinne. Da kan vi, om vi har funnet skatten, generere en større kraft enn motstanden og seire over "den naturlige utvikling" og oppleve en overnaturlig, en ny (og høyere) tilstand vi ikke trodde vi var i stand til å fungere i.

 

Kommentar #141

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

På grunn av manglende kunnskap

Publisert over 9 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Jeg er fortsatt veldig i villrede om hvor du vil hen.

er vi alle i villrede.

Forstår vi ikke at Bibelen omtaler en annen verden enn vår forblir vi i villrede, vi finner ikke en eneste skatt, det blir bare ord, påstander, fine og volumniøst formulete begreper som ikke er mulig å benytte til selvutvikling fordi de ikke inneholder spirituelle fakta, dvs. en kraft som bøter på vår forvirring og driver bort den religiøse tåka.

Kommentar #142

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Jeg er fortsatt veldig i villrede om hvor du vil hen. For meg er det ganske enkelt. Jeg ser på hvordan mennesker oppfører seg, og jeg mener at det handler mer om personlige egenskaper. Hvis noen lever som mennesker som respekterer andre og med kjærlighet så er det bra uansett om de begrunner det med kristendom, islam eller eksistensialisme. Det har ingenting med bibelen som ett arkeologisk funn (som jeg tolker som en beskrivelse av noe faktuelt).

Morten skriver:

"Der regler overtar så mister vi synet av den andre. Ofte ser man derfor at gode handlinger ikke handler om å være god mot andre, men å være god i henhold til ett system."

* * *

Arja skriver:

"Med disse ord sier du noe om forskellen mellom Det gamle testamente med loven og Jesu budskap. Jesus avskaffet ikke loven, men han viste den rette veien til lovens oppfyllelse, ikke gjennom systemet, men gjennom kjærligheten. Jesus kom i konflikt med datidens religiøse ledere nettopp ved å sette mennesket i sentrum i stedet for systemet. Gang på gang beskrives slike konflikter i evangeliene."

* * *

Jeg er innforstått med at du snakker om det du ser og grunner det ikke i Bibelen. Når du skriver: " Hvis noen lever som mennesker som respekterer andre og med kjærlighet så er det bra uansett...", så er jeg helt enig med deg.

Det jeg ville si: Dine ord ledet mine tanker til evangelienes skildring av Jesu liv. Det var et system av en gudsdyrkelse de religiøse ledere hadde skapt. Det gjaldt om "å være god i henhold til ett system". Jesus så dette som hyklersk og gikk stadig imot det. For ham "handlet gode handlinger om å være god mot andre". For eks:

Jesus helbredet en kvinne og synagogeforstanderen ble harm fordi Jesus gjorde det på sabbaten. Han mente at Jesus gikk mot budet om å ikke arbeide på sabbaten. Jesus sa til ham: "Hykler! Løser ikke enhver av dere oksen sin eller eselet sitt fra båsen og leier dem avsted for å gi dem vann på sabbaten? Skulle ikke da denne kvinnen, som er en Abrahams datter, og som Satan har bundet - tenk på det - i atten år, bli løst fra denne lenken på sabbaten?" (Luk 13:10-17)

Eller: Jesus sa til skriftlærde og fariseerne: " Gud har befalt og sagt: "Hedre din far og mor.".. Men dere sier: Den som sier til sin far og mor: Den hjelpen dere skulle ha fått av meg, er en gave til Gud, så trenger han ikke å ære sin far eller mor. Slik har dere satt Guds bud ut av kraft ved deres egne forskrifter..." (Matt 15:3-6).

Altså ville jeg si at du formidlet en viktig tanke og at også Jesus praktiserte den og kjempet stadig mot falskhet og for en enkel sann godhet.

Kommentar #143

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Dersom vi møter motstand -lav selvfølelse, motvilje fra et menneske, et (kristen) liv som står stille, el. uvilje

For meg handler tankene i 1 Kor 13 nettopp om kjærlighet i møte med motstand. Jeg synes at ord som "overnaturlig, sterk, stor" ikke egner seg å beskrive kjærligheten, fordi kjærligheten ofte kommer fram i små, enkle og uanselige gjerninger.

I teorien fungerer det, ja. Jeg har nok møtt og møter også ekte og praktisk kjærlighet. Selv opplever jeg også VD som en arena for å praktisere kjærlighet ved møte av mennesker.

Kommentar #144

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

sikter til

Publisert over 9 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Gud har skapt oss mennesker med en selvoppholdelsesdrift, så det går automatiskt å elske seg selv, ta vare på seg selv

om det er det jesus sikter til ,er det jo enkelt.

hvorfor er det så få da som elsker seg selv? tar vare på seg selv? om det var det naturlige?

for min del har "kjærlighets" begrepet et litt større omfang, en den naturlige oppholdelses drift.

men en interesang tanke. som jeg skal "tenke" på.

Kommentar #145

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Om vi ønsker

Publisert over 9 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Jeg synes at ord som

å utvide vår forståelse:

Kjærlighet er på hebraisk "chêsêd".
Når Abraham bygde opp Bibelen ved å starte med "Skapelsesboken", ble den skapende og viktigste kraften beskrevet med ordet "Lyset", dette lyset skapte den 1, 2, 3 og 4 dag osv.
"Dag" som på hebraisk er "Yom" har identiske egenskaper som Chesed. Kjærligheten var altså det første og grunnleggende som ble skapt, det overvant mørket (natt) og ble til dag.

Velger du Lyset som en tilleggs kraft til dine ulike ønsker vil du oppnå de egenskaper som bor i "Dagen" og "Kjærligheten".
Om vi ønsker det og tar oss tid til å granske innholdet i disse begrepene, "dag" og "kjærlighet", vil vi ganske snart erkjenne at det ikke finnes ord store nok ord for å beskrive effekten av kjærligheten og dagen. Uten dag = kjærlighet er vi i et komplett mørke, ingen skapning vil kunne leve.

Kjærligheten er; overnaturlig -den skaper livsvilkår for alt liv, den generer det lyset som skaper alt som er, opprettholder og utvikler alt ihh. til skapertanken. Den er større enn sterk og sterkere enn alt stort, samme hva et menneske møter bare det har en flik av kjærlighet, vil lyset komme til og gjøre alt nytt.
Tro er en grei ting, likeså håp, men uten kjærlighet blir det ingenting av noe av det som er tiltenkt utvikling.

Den som har dag/ kjærlighetens evner vil kunne gi nytt liv til hvem det skal være. De som har et dypt og begjærlig ønske om et annet liv enn det mørke de har i denne verden, de vil synes at alle ord er for små til å beskrive den kjærligheten de møtte, som resulterte i en overnaturlig forandring. Det blir en av deres mest dyrebare skatter som de vil bruke resten av sitt liv på å forsøke å beskrive størrelsen og verdien av.

 

Kommentar #146

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Den er større enn sterk og sterkere enn alt stort, samme hva et menneske møter bare det har en flik av kjærlighet, vil lyset komme til og gjøre alt nytt.

Hjertelig takk for utvidelsen. Jeg ble fascinert og ser og erkjenner  at kjærligheten er større enn sterk og sterkere enn alt stort. "Sterk som døden er kjærligheten..."

Når jeg skrev at

"Jeg synes at ord som "overnaturlig, sterk, stor" ikke egner seg å beskrive kjærligheten, fordi kjærligheten ofte kommer fram i små, enkle og uanselige gjerninger",

hadde jeg i tankene kjærlighetens evne til å være tilstede også og kanskje spesiellt i små gjerninger. Straks et menneske blir stor pga sin kjærlighetsgjerning, blir det inflasjon i kjærligheten.

Kommentar #147

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

To verdener.

Publisert over 9 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Straks et menneske blir stor pga sin kjærlighetsgjerning, blir det inflasjon i kjærligheten.

Klarer du å se forskjell på den verdslige egenproduserte kjærligheten som vi slår oss på brystet av å ha utført , men i selvransakende øyeblikk avsløres som smålig
og
den Kjæligheten som gjennom bevisst og ved enorm anstrengelse overvinner motstand ved at vi elsker vår fiende som oss selv?

Det finnes ingen "små" gjerninger gjort i kjærlighet. Å vaske en annens føtter er i verdens øyne smått, men sett fra virkelighetens side en royal handling utført av den aller største.

Kommentar #148

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Å vaske en annens føtter er i verdens øyne smått, men sett fra virkelighetens side en royal

Men hvorfor slik? Hva ligger her forutsatt i ditt begrep?

Forutsetningen er jo en forestilling om at å vaske noens føtter er nedverdigende for den som vasker og ditto oppverdigende for den som blir vasket. Royalitet og storhet ligger i negeringen av dette. Negeringen av en utbredt forestilling: den som gjør seg liten gjør seg stor. Men storhet forholder seg vel ikke til tilfeldig foreliggende forestillinger?

Kommentar #149

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Nåløyet er så utrolig lite :-)

Publisert over 9 år siden
Robin Haug. Gå til den siterte teksten.

Men hvorfor slik? Hva ligger her forutsatt i ditt begrep?

Den som vil bli stor må tåle å vaske bort andres dritt uten å påta seg en religiøs klissete falsk underdanighet.

Som din mester har forsøkt å innprente sine elever er Ord uttrykk for skaperkraft. Ordets materie, kraften, er uforanderlig og skapende, men uttrykksformen endrer seg proporsjonalt med studentens evne til å trenge inn i kjernen og sammenflettes med den.

I det ytre (denne verdens verdifastsettelse) er det å rense, bygge og utvikle (vaske en annens føtter) andre mennesker verdiløst, det gir oss ikke annet enn dritt, utakknemlighet og tap av anseelse.
I virkeligheten, der evnen til å skape liv verdsettes høyere enn å leve det, er vaskehjelpen Kongen, han skaper jo et miljø der all verden kan trives og nyte det skapte.

"Storhet" er ikke storhet uten at det største bøyer seg i respekt for det som oppfattes lite, usynlig og som en ikkesak, men viser seg å stå usynlig bak alt skapt.
Lavhet er å hevde jeg har en skatt som du behøver for å bli noe, skatten er verdiløs om jeg ikke kan gi deg verdien uten å glitre blendende med min høye tro.  

Slike ord kan oppleves sanne i dag, men ha endret form til i morgen slik at en selv må krype igjennom et nytt nåløye for å gripe innholdet ;-)

Kommentar #150

per strømme johnsen

11 innlegg  773 kommentarer

i dag

Publisert over 9 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Slike ord kan oppleves sanne i dag, men ha endret form til

leve i dag.

her har du meg på kornet. det som er nå, funker ikke i morgen, eller i går.

jeg er i tyskland, og leter etter smaken av den første kebab. finner den ikke. må vist lete etter min første kebab, i dag.

men den italienske isen, smaker bedre i tyskland, en i norge, enda ingen av de er L Italia. så hva er det som gjør smaken av det samme, forskjellig. 

samme skriftsted, ulik smak. samme ord, to forskjellige opplevelser. med litt snø, så kjenner en seg faktisk ikke igjenn. alt det skapte, er borte. og det hjelper bare litt, å måke.

når jeg skrev at komunikasjonen, er min studieform, er det jo "min" studieform. at andre ikke opplever frukt av det, er forståelig, da har jeg ikke befruktet, eller ingen ville spise. da må først poenget være å dele frukt. og det må en være enig i. her er ett eple. takk.

med tilbud og etterspørsel, er det lettest, når en tilbyr, noe som er etterspurt. når en i tilleg må bevise, vise, skape ett behov, så er det både markedsføring, og tilbydelse involvert.

jeg har tilbut noe, og etterspørselen var ok, men forventningen til produktet, var høyere en tilbyder tenkte. hva gjør så tilbyder? strekker seg, trekker, seg, tilbyr produktet han "var" istand til å tilby?

problemet til tilbyder er at i prosessen, har han komt i situasjonen, av at han er smittet av etterspørselen. han ønsker å strekke seg, men har kun et produkt å tilby. spørsmålet hans blir, om han tørr, å strekke seg, utvide sortemanget, eller er fornøyd, med sortemanget. for en tid, vil det mette etterspørselen, men det er intil behovene forandrer seg.

så i dag er sortemanget låst. i morgen får vi se om nåløyet slipper igjennom det sortimanget.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere