Guddommelig natur

Gud er den samme i Gt som i NT, i dag, morgen og i går.

Vi har Guddommelig Natur hvis vi har mottatt, forstått og blir gjørere av troen som er tilregnet oss personlig av Gud.

Vi går da Jesu vei, vi har Hans "blod" i våre årer; Hans vilje og kjærlighet er også vår.
Den verdslige syndige falne naturen er da død, den er valgt bort til fordel for noe bedre. Det er da over med uro, ufred, mas og jag. En kan prise Gud samtidig som man i trygg forvissning kan vite at i all evig tid skal en motta velsignelser som gjør at en føler bare godhet over det skapte som en selv er en del av.

Dette gjør at vi ikke frykter som før, en kan gå uten å være redd for døden fordi den faktisk vil gi oss en lettelse fra tyngden den falne verden gir vår forgjengelige legeme. Når vi da blir beviste igjen møter vi Herren i skyene og Han har da gitt oss ett uforgjengelig legeme og en natur som er Hans, skapt i oss mens vi var forgjengelige.

Guddommelig Natur kan ikke synde, synder vi er det da fordi vi lar kjødet lede vår falne syndige natur og det er for Guds Ånd umulig å delta på. Derfor når vi allikevel leder oss til synd, er det fordi vi er beviste og snur ryggen til Guds Ånd. Hvis vi synder uten at vi vet det er synd, er det ikke bevist synd men det er ingen unnskyldning i selv. For Talsmannen snakker/ kommuniserer alltid til oss men svært ofte hører vi ikke/ vil ikke eller så kanskje forstår ikke Hans tale fordi syndens tanke har revet vår bevissthet/ forstand ut av balanse. Vi er gjerne forvirret og griper fatt i det nærmeste handfaste, selv om det ikke er rett å gjøre.

Kanskje er det slik at vi må forstå noe annet før vi forstår denne synden, muligens falle enda dypere ned i avgrunnen men da er det viktig at vi til slutt tar opp korset slik at Talsmannen kan eller får en mulighet til å lære oss veien til syndfrihet. Underveis slik sett er vi også da syndfrie fordi om vi synder men det er fremdeles ingen unnskyldning, verken etterpå eller da. Det som avgjør denne helliggjørelsen og syndfriheten er om vi tilslutt av egen frie vilje velger bort syndens vei og det vet kun Gud om vi gjør. Men valget på denne vei er alene vårt.

Jesus ba om nåde og fikk nåden fordi Han forstod at uten Hans kraft kunne ikke Han i vårt skapte kjøds vesen leve syndfritt, derfor gjorde Han etter Faderens ord og ikke sitt eget. I dette er det ikke noe maktovergrep men på grunn av Guds Kjærlighet måtte Han skape noe å dele sin Kjærlighet med og det verket er syndfritt og i perfekt avbildning av Hans kjærlighet. Hans Kjærlighet er ett bevis på at Hans rettferd er reel og Sann.
Vi skal også gjøre etter Faderens ord som Jesus gjorde og kun ved den vei og blod er det mulig med syndenes forlatelse.

Frelsens vei er illustrert i helligdomstjenesten som Moses lagde etter Den himmelske Helligdom, der Jesus Kristus er i dag som vår mellommann. Jesus tar imot våre bønner og bringer de videre til Gud slik at Guddommen kan virke på oss på den måte at dødsrikets lenker ikke kan holde på oss.

Helligdommen hadde de tolv stammene rundt selve forgården og tabernakelet, forgården var omgitt og kledd i en hvit linduk.

Linduken representerer Kristi rettferdighet og brennofferalteret sto midt inne i forgården. Brennofferalteret er stedet hvor offerdyret ble slaktet og brent. Man bekjente sin synd for lammet, oksen eller sauen før dyret kunne ofres og det uskyldige blodet ble spilt. Jesu blod ble spilt for vår skyld og synd, Jesus er det uskyldige lammet som i dag tar vår skyld. Han tar vår bekjente synd som vi ber om tilgivelse for i sann anger og i alvorlighet vite at Han faktisk har dødd for vår reelle sanne synd.

Brennofferalteret er korset på Golgata og vaskevannsfatet som står bak eller foran brennofferalteret er ett bilde på at vi blir vasket rene i den sanne omvendelsens dåp vi av hjertet tror på og vil gå i. Når dette er gjort er man rede til å entre inn i det hellige kristne daglige liv.

Det er verd å merke seg at vår bekjente synd er lagt på Guds Lam og ofret, den synd gå med offertet inn i helligdommen og blir tatt ut igjen ved syndebukken ved dommens siste dag. Dette opgjør er enda ikke tatt, det ligger enda inn i fremtiden!

Det er nå den rene synder starter sin helliggjørelse, en går inn i helligdommen/ tabernakelet som er illustrert på venstre side en syvarmet lysestake, høyre side ligger skuebrødet og bordet og i enden av dette rommet står røkofferalteret.

Den syvarmede lysestake lyser opp rommet og spesielt da skuebrødet som er i realiteten Guds ord. En får guddommelig visdom og guddommelig innsikt ved å leve ut troen ved å leve hellig, studere ordet, be hver dag. Røkofferalteret er de helliges bønner som stiger opp til Gud. Skriften sier at den rettferdiges bønner blir hørt og lever man dette liv, blir man hørt.

Helliggjørelsen gjør oss klare til å møte Gud ved Hans andre komme, vi blir gjort klare slik at vi kan se Ham som Han er. I helligdommen er det enda ett rom og det kalles Det Aller Helligste (DAH). DAH inneholder Paktens Ark som inneholder de ti bud som er Guds karakter, Han er en del av de og alle pakter Gud gjør er i tråd med disse moralske bud. Utenfor ligger den sermonielle lov, Aarons stav med mer. Disse ting lar vi nå ligge.

Hvis vi lever det hellige liv holder vi lovens moralske krav fordi Ånden former oss, vi elsker Guds Ånd høyere enn vårt eget kjøds ånd, vi døde og sto opp i ett nytt liv ved vaskevannsfatet ved en bevist rasjonell handling.

Når Jesus i dag er vår mellommann og at Han en dag skal komme og hente oss på jorden betyr at Han må forlate Den Himmelske helligdom som vår mellommann. Vi må altså selv stå for Gud når Han kommer fordi Han er jo ikke da lenger i tjeneste men Han kommer som vår Konge. Vi har da blitt renset, rettferdiggjort, helliggjort og er da syndfrie fordi vi ikke lenger har syndene på oss. De er vasket vekk, de er bekjent, angret og gjort til intet. Vi synder derfor ikke lengre, Han reiser oss opp i den Ånd Han har gitt oss, vårt kjød og dens ånd er borte. Spørsmålet er da om våre gjerninger er Åndens eller kjødets ånds verk. Hvis vi har kjødets ånds gjerninger står vi ikke opp for Guds Ånd er ikke virksom i våre hjerter.

Det å leve ut Jesu blod som er livet illustrert i helligdommen og Jesu praktiske liv gir syndenes forlatelse og evig liv i Hans herlige herlighet som er bare godt.

Denne gave er ifra Gud og denne er Guddommelig natur, umulig uten Guds Ånd ledelse.