Kjære ateister

Jeg skriver til dere fordi jeg opplever mange av dere som flotte og engasjerte  mennesker som har stått i et veiskille en eller annen gang, og tatt en beslutning som har ført dere til en ateistisk bekjennelse.

Jeg har selv måttet ta et oppgjør med livet mitt og alle de verdier jeg tidligere stod for. Jeg kunne kanskje endt opp som ateist eller nyreligiøs, jeg vet ikke sikkert. Jeg kastet meg ut "på de sytti tusen favners dyp" som det heter. Jeg ville ha sannheten, ville ikke lenger være liberal troende.

I den prosessen begynte jeg å lese alt jeg kom over av filosofi, sosiologi, psykologi og til slutt og ikke minst gammel og ny klosterlitteratur. I den åndelige veiledningen jeg fant der, så "kom jeg hjem" for å si det sånn. I tillegg begynte jeg å få drømmer som på sin symbolske måte viste meg veien til Jesus.

Min forståelse av verden, medmennesker, meg selv og Gud har endret seg i møte med Jesus, som er selve troens kjerne. Nå handler livet mitt om etterfølgelse av ham som gav omsorg til alle som sliter med livet sitt, og alle som sliter med tro og tvil, fordi jeg er en av dem.

Gud kan aldri bevises eller motbevises med de metodene vi råder over og er vant til å bruke når vi forsker på ulike fenomener. Slik er det også med kjærlighet og selve livet. Vi ser når kjæligheten er virksom fordi den da skaper noe godt. Vi ser at livet leves, men forstår ikke hvor det blir av når noen dør.

Som mennesker er vi begrensede i vår forståelse. Vår hjerne rommer ikke alene denne dype forståelsen av de store eksistensielle spørsmålene. Til det har vi fått et hjerte som kommuniserer med våre følelser og utdyper sannheten så den blir en del av våre liv. Livet er fullt av mysterier, og det er flott. Mysteriene gjør noe med oss, skaper dybde i alle relasjoner, er grunnlag for respekt og stor undring. I stor undring ser jeg opp på stjernehimmelen og takker Gud for at han har det alt i sin hånd. Og takker for at lille meg har fått en plass i denne tiden og den settingen som er mitt liv. I bibelen står det at den som tviler skal du vise stor omsorg. Vi står ikke så langt fra hverandre, bare sånn ca sytti tusen favner der noen av oss roper på Jesus og blir dratt opp for å bli etterfølgere i kjærlighet.