Mohamed Abdishazan

32

Den andres frihet

Har Henrik Thune noe imot at islamistenes maktovertakelse vil gå utover kvinner, religiøse minoriteter og annerledestenkende? Hvis svaret er ja: Hvorfor kritiserer han da de som er kritisk til Brorskapet?

Publisert: 27. feb 2012

Seniorforsker Henrik Thune kritiserer Walid al-Kubaisi, Unni Wikan og Halvor Fosli i Dagbladet for pessimisme og manglende tro på den demokratiske utviklingen i Egypt.

Hva er grunnlaget for kritikken? Jo, de er for opphengt i å kritisere islamistene i Egypt!

Al-Kubaisi, Wikan og Fosli nyanserer rett og slett ikke, og de villeder den norske allmennheten med det som ifølge Thune er «irrasjonell frykt for islam». De er også «bekymret for den andres frihet».

Spørsmålet vi kan stille oss er følgende: Hvilken frihet er det i realiteten Brorskapet eller lignende bevegelser ønsker?

Jeg skal ta opp to punkter i kronikken til Thune for å besvare spørsmålet. Det ene handler om en malplassert sammenligning som allmennheten ofte har fått servert de siste årene, vanligvis fra norske akademikere som burde vite bedre: «Det er en konservativ muslimsk massebevegelse ikke ulik europeiske kristendemokratiske partier på 1950-tallet.»

Bjørn Olav Utvik ved UiO understreker det samme poenget nylig: «Brorskapet er et konservativt muslim-demokratisk parti. De opererer i en «setting» som KrF i Lyngdal på 1950-tallet.» Hilde Henriksen Waage, også ved UiO, sier det samme i Søndagsavisa 7. mai 2006: «Hamas er det nærmeste man kommer KrF og norsk lekmannsbevegelse.>>

Ja, såkalte religiøse demokrater har visse ting til felles, som for eksempel at samtlige ønsker mer religion i samfunnet. Mer konkrete saker har de også til felles: De er abortmotstandere, mot LHBT-rettigheter, for konservative kjønnsroller også videre.

Men akkurat på disse områdene ser man også store forskjeller mellom bevegelsene. Særlig mellom det man kaller kristendemokrater og islamistiske massebevegelser. Sistnevnte tar det enda lengre ut enn deres  kristne kollegaer i Vesten.

Mens vestlige kristendemokrater er moderate og ikke er tilhengere av teokratisk styreform, er islamistenes fremste mål et teokrati hvor sharia råder på alle plan og nivåer i samfunnet, i den private så vel som offentlige sfæren. Hva er islamistenes fremste middel for å nå målet? Jo, det er nok de demokratiske spillereglene.

Forskjellene mellom dem er flere: Mens kristendemokrater ikke ønsker likekjønnet ekteskap (og noen ganger ikke partnerskap heller), ønsker sistnevnte at homofile straffeforfølges og i verste fall drepes.

Mens noen kristendemokrater ønsker at kvinner skal være sømmelig kledd, ønsker islamistene at kvinnen skal ha begrenset bevegelsesfrihet, og at hun ikke skal være likestilt med mannen.

Ja, jeg er klar over at de som har sans for Brorskapet vil komme løpende og si: Men hva med de kvinnelige politikere i Brorskapet? Ja, hva med dem? Brorskapets kvinnesyn blir ikke mindre forkastelig av at de har noen få kvinnelige politikere (3 i nasjonalforsamlingen).

Men Brorskapet er også mot forslaget om å omstrukturere det nasjonale kvinnerådet slik at man kan effektivisere kvinnens rolle i samfunnet og politikken, og de er kritisk til at en kvinne kan inneha stillingen som president.

Jeg ville ikke en gang sammenlignet Kristent Samlingsparti med Brorskapet. De ønsker ikke at Norge skal ha noen teokratisk styreform. Brorskapet og de som er enda mer reaksjonær enn dem, salafistene (som han her som avbryter et møte i nasjonalforsamlingen) ønsker en islamsk stat i Egypt. De er ikke redde for å si det høyt nå som de har betydelig med støtte i Egypt.

Å kritisere Det Muslimske Brorskapet og salafistene er helt nødvendig. Kritikken handler ikke om en frykt for «den andres frihet», som Thune hevder, men den bunner i en genuin bekymring for den andres frihet.

Hvem er «den andre» det er snakk om? Jo, det er nok egyptiske kvinner, koptere, LHBT, annerledestenkende og annerledestroende.

Det andre punktet gjelder følgende uttalelse fra Thune: «Spørsmålet er hvordan man kan være for demokratiets fulle blomstring og revolusjonære framvekst her i Europa, og samtidig anvende andre kriterier for politikk i den arabiske verden.»

Det er et godt spørsmål. Men istedenfor å støtte demokratiets blomstring i Midtøsten helt og fullt (som bør motivere en bekymring for den andres frihet), angriper Thune de som kritiserer en teokratisk og menneskefiendtlig bevegelse.

Selvfølgelig skal man ikke bruke andre kriterier på andre enn oss selv. Men det betyr også at man ikke skal forvente mindre av egypterne enn av andre. Når Thune gjør det, blir han nedverdigende.

Når man sitter i det kalde nord og bagatelliserer Brorskapets egentlige ønsker, tror man virkelig at man støtter liberale og sekulære egyptere, eller kopterne, da?

Nå som den arabiske våren går inn i en ny fase, må vi i Vesten i hvert fall ikke romantisere den aggressive islamistiske bevegelsen i Midt-Østen og Nord-Afrika (MENA), men følge den med argusøyne og kritisere den hele tiden. Da viser vi i alle fall et snev av solidaritet ovenfor minoriteter som ikke ønsker islamistenes maktovertakelse.

Vi må fortsette å tro på den demokratiske utviklingen i Egypt og MENA. Men vi kan ikke være naive og godtroende overfor islamistbevegelsen. Vi i Vesten må ta systematisk avstand fra den autoritære statsmakten som har falt i Egypt, Tunisia, Libya, og som også snart vil falle i Syria og Yemen.

Demokrati har alltid vært en del av en større pakkeløsning som inneholder den liberale rettsstaten, menneskerettigheter, likestilling og minoriteters rettigheter.

Ønsker Thune å dyrke «de laves forventningers rasisme», må han også akseptere at islamistenes maktovertakelse vil gå utover kvinner, religiøse minoriteter, annerledestenkende og annerledestroende. Har han noe imot det, burde han ikke angripe al-Kubaisi, Wikan og Fosli, men rette sin kritikk i en annen retning: mot islamistene.

Dette innlegget er postet hos Minervanett.no

PS: En setning er tatt med i dette innlegget.

Kommentar #1

Haakon Hellenes

4 innlegg  265 kommentarer

Enig.

Publisert over 9 år siden

Enig med trådstarter. En kommentar i video:

http://www.youtube.com/watch?v=pLJMmud1CkY

 

Kommentar #2

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert over 9 år siden
Mohamed Abdishazan. Gå til den siterte teksten.

Jeg skal ta opp to punkter i kronikken til Thune for å besvare spørsmålet. Det ene handler om en malplassert sammenligning som allmennheten ofte har fått servert de siste årene, vanligvis fra norske akademikere som burde vite bedre: «Det er en konservativ muslimsk massebevegelse ikke ulik europeiske kristendemokratiske partier på 1950-tallet.»

Bjørn Olav Utvik ved UiO understreker det samme poenget nylig: «Brorskapet er et konservativt muslim-demokratisk parti. De opererer i en «setting» som KrF i Lyngdal på 1950-tallet.» Hilde Henriksen Waage, også ved UiO, sier det samme i Søndagsavisa 7. mai 2006: «Hamas er det nærmeste man kommer KrF og norsk lekmannsbevegelse.>>

Et glimrende innlegg Mohamed! Du svikter ikke!

Det er nettopp oppfatninger og uttalelser av de jeg har sitert ovenfor som i blant bekymrer meg veldig hva gjelder Norges status og framtid som bærekraftig demokrati. Med denne gjengen i posisjon (i alle fall akademisk) utsettes det norske demokratiet for uheldige krefter. Utvik, Waage og tydeligvis også Thune sitter på synspunkter som bør forskrekke alle og enhver som ønsker å verne om et liberalt demokrati - og som unner folk i Midtøsten det samme...

Kommentar #3

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

BRA!

Publisert over 9 år siden

Takk til Abdishazan som evner å skillle sak og person i langt større grad enn de fleste!

Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 9 år siden

http://www.nytimes.com/2012/02/18/world/africa/tunisia-islamists-test-ideas-decades-in-the-making.html?pagewanted=1&_r=2&partner=rss&emc=rss

En interessant artikkel om MB.

Kommentar #5

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Det blåser nordavind fra alle kanter

Publisert over 9 år siden

Personlig føler jeg at det er vanskelig å i det hele tatt mene noe om den arabiske våren. Jeg kan jo selvfølgelig ytre at jeg er for litt sånn demokrati, fred og respekt og sånt. Men ærlig talt er min kunnskap på området veldig mangelfull og ikke er interessen for å lese meg opp på temaet stor heller.

Jeg er nok litt «de lave forventningers rasist» litt avventende og mener at folk får levere før de roper for kraftig på engasjement fra utenforstående. For jeg ser på meg selv som utenforstående når det kommer til den arabiske vår. Jeg er ikke religiøs, jeg er ikke araber og har ingen nærhet eller særlig interesse for arabisk kultur i sitt mangfold.

Så får jeg heller leve med at jeg blir betraktet som litt rasistisk når jeg ikke er særlig optimist på vegne av frihetskampen som utspiller seg i mange arabsike land.

Hvorfor er jeg ikke optimist, det er ikke lett å forklare. Dels er jo mitt syn tuftet på rent overflatisk kunnskap gjennom presse og norske medier. Som gudløs klarer jeg ikke helt å se for meg demokratier tuftet på religiøs overbevisning. Jeg klarer ikke å se noe demokrati vokse frem av de og oss tankegang enten det er på religiøst grunnlag eller ut fra etnisitet eller familie/klans tankegang.

Jeg ser heller ikke noen fremtid i at løsningene kommer utenifra. Demokrati må vokse frem fra menneskers overbevisning om at det er til det beste for de aller aller fleste selv om det kan bety at man selv må forsake noe. Den andres frihet må utvikles og ønskes fra individet ut fra en rasjonell tankegang om at dette er viktig også for enn selv.

På den annen side, er det demokratiet jeg kjenner her fra Norge og min norske kultur svaret for alle andre mennesker rundt om i verden. Det er jeg langt fra sikker på. For ethvert demokrati er tuftet på ulike samfunns kulturer og må derav tilpasses disse for at et flertall i disse landene skal kunne leve med sine utviklede demokratier.

Jeg kan selvfølgelig mislike mye men det blir litt vel lettvindt å skulle bli pålagt skyld for hva andre gjør bare fordi man ikke høylydt motsier dem.

Kommentar #6

Mohamed Abdishazan

32 innlegg  618 kommentarer

Hvi skrider menneskeheden saa langsomt fram?

Publisert over 9 år siden

Og samtidig som UD (Henrik Thune og Torgeir Larsen) kommer med lite kritiske innlegg om Brorskapet så diskuterte man i går i grunnlovskomiteen (nasjonalforsamlingen) for mulighetene for å innføre kryssamputasjon og korsfestelse i den nye straffeloven. Legg merke til at Brorskapets representant appaluderer forslaget fra salafistene.

Ja, litt av "moderate" islamister. De minner meg om 50-tallets lokallag i KrF....

Kommentar #7

Robin Haug

127 innlegg  11014 kommentarer

Publisert over 9 år siden

Ja, ettertiden vil ikke se mildt på Henrik Thune og hans like. 

Det er opplagt allerede nå, har vært det lenge, og vil bare bli mer og mer tydelig.

Takk for fint innlegg, Abdishazan!

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere