Uten en fjær

Som hovednyhetsoppslag i  beste sendetid poserer prinsessen nok en gang villig vekk med behørig presentasjon av sin oppfølger som forfatter innen nyåndelighet.  Vi fikk høre historier med inngående detaljer om englefjær – angivelige etterlatenskaper fra de ellers så usynlige himmelvesenene – som lå igjen på marken under et av hennes kurs i senere tid.

Prinsessens spiritualitet og oppsiktsvekkende livsanskuelser har tidligere blitt omtalt i det vide og brede også her på VD.  Det bør være nok å henvise til dette innlegget, samt ikke minst Hanne Nabintu Herlands innlegg fra 2010 da det også stormet rundt prinsessens engasjement for spiritualitet.   Det samme gjelder flere tråder i senere tid om teologiske spørsmål rundt englene og deres vinger. Jeg skal derfor begrense mitt innlegg til et par betraktninger jeg  gjør meg i anledning av den publisitet og nyhetsinteresse dette fortsatt ser ut til å ha:

For det første går mine tanker til begynnelsen av 80-tallet, da jeg under en møteserie i Oslo stiftet bekjentskap med en kvinnelig predikant ved navn Lucy Rael.  Den gjestende amerikanerinnen påstod hun hadde hyppige englebesøk, noe som visstnok også kunne merkes i hennes møter.  Ved siden av stigma (olje i hendene, sårmerker i huden etc.) gikk det også gjetord fra "over there" om hvordan engler hadde blafret så kraftig med vingene at møtesalen i et (langt) ubevoktet øyeblikk skal ha blitt dekket av hvite fjær.
Det som for øvrig er å bemerke om sistnevnte hendelse, er at fjærene etter nærmere undersøkelse viste seg å stamme fra puter kjøpt på varehuset Wolmarth…

For det andre er jeg ganske forundret over hvilket voldsomt fokus det er på skytsengler og deres utseende, gjøren og laden.  Prinsessen selv skal være i besittelse av selvopplevde erfaringer på området, og ser det som sin oppgave å informere resten av Kongeriket om disse skapningers nærvær iblant oss. Et skriftsted rinner meg i hu:

"Jeg, Johannes, er den som hørte og så alt dette. Da jeg hadde hørt og sett det, kastet jeg meg ned for føttene til engelen som hadde vist meg dette, og ville tilbe ham.  9 Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken profetene og de som tar vare på ordene i denne boken. Gud skal du tilbe!»  (Åp.22:8)

I seg selv ser jeg dog ikke dette som mest oppsiktsvekkende.  Det er derimot det faktum at disse englevesener i prinsessens verden ser ut til helt og holdent å operere på frihånd -  uten noen Herre over seg.  Englenes Herre er med andre ord anonymisert og følgelig ikke et tema.  Men hvor kommer disse ifra, og Hvem har i tilfelle sendt dem?  Etter det jeg kan forstå må da dette være et mye mer sentralt spørsmål enn eventuelle fjær og dufter i rommet fra Hans undersåtter?

Er det da ikke påfallende merkelig at ingen ser ut til å etterspørre Sjefen sjøl – hvordan ser Han ut, hvilke spor har Han etterlatt seg?  Er Han tilgjengelig for oss jordboere? Hva kan Han i tilfelle gjøre for oss? Og sist men ikke minst:  Hvordan er det mulig å komme i kontakt med Ham med tanke på liv og helse, både her og i det hinsidige?  Uten å se så mye som en fjær?