Joh. 3,16 - "Den lille bibel"?

Er det fortapelse og frelse som er hovedsaken ved å være kristen? Slik kan Joh. 3,16 forstås. Jesu gjerning ved død og oppstandelse var for å bli frelst, sier verset.  Å fokusere på frelse betyr at meningen med å være til er å bli frelst. Jeg mener at Joh. 3,16 fokuserer mer om fremtiden enn Det nye testamente gjør.

Kanskje det er grunnen til at vi kristne stort sett lever i samme sus og dus som andre? Man gir kanskje noen penger mer til veldedige formål, menighet og misjon. Men i den store sammenheng er det ikke særlig forskjell. Kanskje det er derfor at et liv i nestekjærlighet (slik Jesus viser at det er) ikke er særlig mer tydelig enn hos de som ikke har gudstro? Deltar ikke i politikk, er ikke så opptatt av at kapitlismen ødelegger Guds skaperverk og bruker ikke i avgjørende grad liv, fritid eller økonomi til mennesker som trenger oss.

Nei, jeg mener at hovedsaken i Det nye testamente er å høre den treenige Gud til - ved Jesus Kristus. Det er å være i Guds rike her og nå. Det får konsekvenser for alt vi har og er. Det viktigste begrep i Jesu taler i de synoptiske evangeliene (Matt., Mark, Luk.) er Guds rike/Himmelriket. Hvorfor brukes det så lite i forkynnelsen?

I de synoptiske evangeliene er hovedsaken at Jesus kom med Guds rike for at Gud vil være her ved sin Hellige Ånd. Det får alle konsekvenser her og nå. Formuleringer som synd, nåde, rettferdighet, frelse er mye brukt i Vestens teologi. Hvorfor er ikke de tre første evangeliene like avgjørende? Så langt jeg kan se må vi til andre deler av verden for å finne at de synoptiske evangeliene er det viktigste utgangspunkt for forkynnelsen. For å unngå misforståelse: Også paulinske begrep for troener her viktig, men dominerer ikke.

Jeg håper på en fruktbar samtale om tro og liv i lys av NT.