Verdidebatt

The Why´s and the How´s

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"Enten må en akseptere hele Bibelen eller forkaste den fullstendig”. Slik argumenterer mange kristendomsskeptikere når jeg diskuterer med dem.

Argumentet er ofte at man kan ikke tillate seg å tro på Bibelen om man godtar evolusjonsteorien. De som er enig med dem i denne påstanden,er  mange kristne som  føler de må forkaste evolusjonsteorien av nettopp samme årsak.

Men må det være slik?

En bokstavtro tolkning av Bibelen i forhold til tidsperioder, er faktisk fersk som utbredt fenomen – den ble til i USA på slutten av 1800-tallet på grunn av den evangelikale vekkelsen som mente de skulle være "bibeltro" på alle områder. Men mange kristne lærde, og jødiske lærde helt siden oppstarten av jødedommen, har ment at man ikke skal tolke tidsperiodene helt bokstavelig – om det så gjelder jordens alder eller lengden på skapelsen.

En del mener at man er nødt å tolke slektslistene i Bibelen bokstavelig, men i gammel- og nytestamentlig tid var det helt normalt å si f.eks "han er sønn av" en gitt person, og så var det ment som at vedkommende var en etterkommer langt ut i slektsleddet. Det er derfor vi leser om "Abrahams sønner" brukt på hele det jødiske folket. Man nevnte ofte dessuten ikke mennesker som var av såkalt "liten betydning" i slike lister.

I tillegg kan begrepet "bara" som i grunnteksten kan oversettes med ordet "skape", bety at man skaper noe over lengre tid. Det kan altså bety at man utvikler noe – slik evolusjonsteorien sier.

Ser vi på skapelsesberetningen i 1.Mos levnes det ingen tvil om at det vi mennesker ser blir beskrevet, ikke det vitenskapen kan avdekke. En eventuell gud ville nok ha visst at vi i ettertid ville hatt forutsetninger for å finne ut av hvordan ting ble til, men ikke hvorfor. Til dèt hadde man trengt åpenbaring. Vi snakker altså om to ulike vinkler å se verden og universet fra, og dermed innebærer det ikke nødvendigvis en konflikt mellom vitenskap og religion. I stedet kan man kanskje heller si at de utfyller hverandre.

Frontfiguren for ateisme gjennom mange år, Anthony Flew, gikk fra å være ateist til teist for et par år siden – og du kan tro han ble upopulær blant nyateistene.En viktig årsak til at han begynte å tro at det finnes en Gud, er fordi jo mer vi har funnet ut om universets tilblivelse, jo mer ser vi hvor usannsynlig en slik hendelse er. Flew mener det virker som om universet har ventet på oss. Dét kan du lese om i neste artikkel på Ex Nihilo, som er min vitenskapsblogg.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt