Gaven

Man kan undre seg, hvorfor skapte Gud akkurat meg/deg, hvordan visste du det Gud, at jeg er deg evig takknemlig for livet, det gir oss også mulighet til å få være i din plan og vilje, i all evighet, jeg vil slett ikke dø, evigheten la du ned i alle mennesker hjerter, kronet mennesket i din Guddommelighet, for så og arve evig liv. At Du skapte alt det vakre våre sanser kan eie, glede seg over, er vi skapt til å nyte, begrenset, tilpasset vår natur, det er såre godt, min lyst og glede er å være der du satte meg, på jorden, ønske om at man aldri var født, fratar oss en dypere takknemlighet for livet.

Med den universielle takknemlighet, vandrer vi gjennom livet, selv når livet er tøft, utfordringer som står i kø, som liksom aldri vil ta slutt, akkurat da kan vi komme til Far, forankret i vissheten om at Han skapte oss i kjærlighet, med en dypere mening for evigheten.

Dagen evigheten står for døren, vet vi ingenting om, bortsett fra at den kommer.

En dag skal vi personlig stå ansikt til ansikt med dette, en ny dimensjon åpenbarer seg, ifølge Guds løfter skal dette møte være bedere,

likevel jeg forstår begrenset.

Med utgangspunkt i dette, gir det refleksjoner rundt hvor til de grader verdifull ethvert menneske er, å skue gaven, gir meg gode tanker, et smil i hjerte, takk Gud, hvordan visste du dette.

lise