Islam - en verdensreligion eller en kult?

Jeg postet dette innlegget i NyeMeninger en stund tilbake. Jeg poster det på nytt med visse forandringer, i anledning av undersøkelsen til trosfrihetsorganisasjonen Open Doors og som et relevant tilsvar til debattleder Johannes Morkens innlegg (2/1).

Ifølge Open Doors så er hele 38 av 50 nasjoner som topper listen muslimske.Så kan man diskutere hva betyr det at de er muslimske eller islamske osv? Men poenget her er at majoritetsbefolkningen og staten i en god del tilfeller er akkurat: muslimsk og/eller islamsk. Dette er en virkelighet vi alle må forholde oss til, særlig de av oss som er muslimer.

I et innlegg fra 2/1 så forteller Johannes Morken om tilværelsen til palestinske eks-muslimer i Galilea, Israel. Dette er også en av mange triste fortellinger. Det bør ikke være slik! Religionsfriheten er en viktig menneskerett.

Dette innlegget handler primært om hva islam sier om apostasi og religionsfrihet. I innlegget nedenfor så viser jeg tilbake tiil et eksempel fra Norge (!), fra Maldivene (et av de landene som topper lista til Open Doors) og en personlig oppmuntring til vestlige muslimer.

-----------

De fleste av oss har kjennskap til den ubehagelige sannheten som skildrer virkeligheten for mange millioner mennesker på vår klode. Det vil si de frafalte. En del av dem konverterer til kristendommen, men en god del konverterer også til andre religioner, mens en del blir ikke-religiøse (agnostikere og ateister). Mange av de kristne som blir forfulgt i de 38 muslimske nasjonene er frafalte muslimer. Det er ikke noe tvil om det.

Det finnes per dags dato bare en bestemt religion hvor majoriteten av de som kaller seg selv lærde (hva enn det skal bety) eller geistlige foreskriver dødsstraff (eller fengselsstraff) som reaksjon mot frafall fra den islamske troen. Ved å bruke utdrag fra hadithlitteraturen, så blir en slik tolkning foretatt. Fra Maldivene i Øst til muslimske miljøer i Vesten, så kan det å forlate islam koste deg dyrt – veldig dyrt.

Vi kjenner til de mer frittalende eks-muslimene som Ayaan Hirsi Ali, Wafa Sultan og Maryam Namazie. Dette er tre individer som blir truet på livet fordi de er frafalte. Man trenger ikke å være enig med deres standpunkter. Dette handler ikke om enighet, men om religionsfrihet. Dette er en menneskerett som uheldigvis blir tatt for gitt i Norge. Kanskje det er fordi det er relativt enkelt å melde seg ut av "majoritetsreligionen" (skriver med gåseøyne fordi de fleste nordmenn er sekulære/ikke-religiøse)? Det holder vel med å ringe eller sende mail til det lokale kirkekontoret og vips så er man ikke lengre medlem av statskirken. Situasjonen er ikke så enkel for afghanske asylsøkere i Hå-asylmottak og Mohamed Nazim fra Maldivene. To eksempler på et globalt problem.

I Norge så har vi religionsfrihet?

Det har i de siste månedene vært en del styr i Hå asylmottak. En afghansk asylsøker som hadde konvertert til kristendommen ble utsatt for vold fra noen muslimske beboere. Det har senere kommet fram at det er snakk om flere eks-muslimske beboere som har blitt utsatt for en eller annen form av trakassering eller vold. Dette er en reaksjon mot det at de er åpen om sitt frafall.

UDIs svar på problematikken er en informasjonsfilm om religionshets.  "Temaet ble aktualisert da en afghansk asylsøker fikk helt kokende vann over seg på Hå asylmottak på Jæren i Rogaland i august. Han har forklart at han ble utsatt for dette av en muslim på mottaket fordi han hadde konvertert fra islam til kristendom."

Men hva mer skal gjøres for å verne "Ali" og hans likesinnede fra de som ønsker dem vondt?  Når skal de bli beskyttet fra de som ikke er innforstått med at her i Norge så har vi noe som heter religionsfrihet? Hvorfor har ikke andre politikere enn bare Hans Olav Syversen fra KrF kommet på banen?

Den modige maldiveren

Mohamed Nazim er en maldiver som erklærte at han var en ateist foran flere tusen mennesker (majoriteten - hvis ikke alle var muslimer). Dette var under et arrangement i 2010. Den kjente TV-predikanten Dr Zakir Naik holdt et foredrag i Maldivene.  Mohamed Nazim ble arrestert, først og fremst for å verne han mot represalier (noe som sier en del om de som truer mennesker som frafaller en religion). Han var fengslet i flere dager inntil han konverterte tilbake til islam.

I ettertid så kan man vel si at det var fornuftig av Nazim å akseptere den islamske troen igjen. Hvis ikke så kunne det fort ende med at en eller annen ekstremist ville angrepet og i verste fall drept han. Så lenge Mohamed Nazim befinner seg i Maldivene så må han jo bare akseptere å konvertere tilbake til islam gjennom tvang? Men hva sier du til at afghanske asylsøkere eller eks-muslimer som har konvertert til kristendommen blir angrepet i Vesten? Maldivene er et eksempel på en av de nasjonene i den muslimske verden som har lover som åpner for at frafalte skal straffes. Lovene blir forlatt i den muslimske verden, men mentaliteten blir tatt med til Vesten.

Kort om teologi og personlig forespørsel til vestlige muslimer

Selv om islamske organisasjoner i Vesten har vært klare på å fordømme vold mot eks-muslimer, så har det fortsatt ikke vært noen effektive tiltak rettet mot denne problematikken. Dette er så langt som det jeg har fått med meg. Islamsk Råd Norge har tidligere vært ute og fordømt dette her. Men hva mer enn fordømmelse? Det må vel noe handling til også?

Dette er for øvrig relativt enkelt å forholde seg til – hvis man er villig til det. Hvis man er av den formening at islam er en verdensreligion så vil man forkaste den tolkningstradisjonen som ikke bare åpner opp for forfølgelse av frafalte, men til og med gir dødsstraff for det i land som Saudi Arabia, Iran, Maldivene osv.  Jeg har tidligere i et innlegg her nevnt den amerikanske jussprofessoren Abdullahi Ahmed An Naim. Han tar opp denne problematikken i sin essaysamling Islam and Human rights og er klar på viktigheten av religionsfriheten. Kanskje man skal lytte mer til muslimer som An-Naim enn de som agiterer dødsstraff for frafall? An-Naim er ikke alene om å ha dette synspunktet. Mange andre muslimer og særlig akademikere og teologer deler hans synspunkt. Noe som kommer klart fram i denne listen her hvor over 100 muslimske akademikere, teologer, samfunnsdebattanter osv uttaler seg om straffen for frafall.

Det er viktig at de av oss som er muslimer her i Vesten er med på å forandre den muslimske mentaliteten som passivt eller aktivt fremprovosere den slags vold mot eks-muslimer i Vesten. Hvorfor gir du din nye bror eller søster i religionen en klem, mens du er likegyldig til volden som eks-muslimer blir utsatt for? Muslimer i Vesten må være de første til å vise at islam kan tolkes i samsvar med de moderne menneskerettighetene på dette området her.

Det er veldig problematisk at man lar såkalte lærde og geistlige begrense en verdensreligion til å være en nærmest mafia-lignende organisasjon hvor den eneste veien ut, er ved hjelp av en body bag. Religionsfriheten handler bare ikke om retten til å tro på det man vil, men også retten til å skifte ens tro. Når skal vi muslimer ta det siste leddet seriøst? Når skal de geistlige som ikke tar religionsfriheten seriøst,  miste makten sin? Hvorfor fratar man ikke dem denne retten de bruker til å undertrykke annerledestroende? Når skal ijtihad være mer gjeldende? Og sist men ikke minst når skal eks-muslimer få fred fra de som begrenser en verdensreligion til å være en dødskult?