Tor-Olav Foss Baldersheim

78

Symptomdebatten

Publisert: 15. des 2011

Erna Solberg og Høyre har lansert ti forslag som skal forebygge hat og ekstremisme uten å i tilstrekkelig grad adressere grunnlaget for radikalisering. Det vises til flere andre dokumenter og rapporter, deriblant regjeringens handlingsplan for ekstremisme. Samme kritikk kan rettes mot dem. 

Ekstremisme defineres i regjeringens handlingsplan som vilje til å bruke vold. Det er en veldig smal, men funksjonell definisjon som åpner opp for at det kan være stor uenighet om mål, så lenge man holder seg innenfor demokratiet. Med et slikt utgangspunkt kan man da velge å se på prosessene som fører enkeltmennesker fra det radikale, men ikke-voldelige og over i ekstreme voldelige holdninger.

Premisset for både Høyre og regjeringens forslag synes å være at vi har det bra og at det i grunn derfor bare gjelder å fange opp en og annen så de ikke detter utenfor. Det snakkes om forebygging i skolen og om at debatten på internettet er for hatsk, og jeg får inntrykk av at oppfatningen er at det er der det ukontrollerbare og skremmende stammer fra.

Ulempene med slike utgangspunkt er det blir sett bort fra at vold har historisk sett vært et mye brukt virkemiddel i konflikter. Riktignok dempes dette vesentlig i demokratier, noe som er en av de viktigste fordelene med vårt styresett, men selv her opplever man tidvis at noen ikke vil følge spillereglene. 

Underkjennelsen av systemet fra ulike ekstremister sin side vil sannsynligvis alltid være et problem, men styrken i bevegelsene og deres vil vilje til å bruke vold vil variere. Ting som vil kunne øke ekstremismen vil være uro, vold og konflikter i samfunnet, hva som skjer i utlandet og hvor sterke de ideologiske motsetningene vil kunne være. 

I Høyres og Arbeiderpartiets forslag fokuseres det lite på disse problemstillingene. Kun med få ord nevnes det og da i forsiktig og nedtonet språk. Jeg kan forstå motviljen, for temaene er betente. Det hjelper heller neppe på motivasjonen deres at samfunnsdebatten til tider er hatsk, samtidig som man har sine ønsker og drømmer om at tingene skal gå bra, men det er ikke særlig konstruktivt måte å gå frem på dessverre. For ser en på andre land som har opplevd terror, så har det som regel vært i forbindelse med situasjoner der det har vært uforsonlige konflikter og motsetninger. 

Vi har i stor grad vært forskånet for mye av dette i Norge, konsensussøkende og på mange måter heldige som vi er, men trykket og temperaturen har økt både her og i resten av Europa. Denne uken skjøt en marokkaner ned belgiere samme dag som en italiener skjøt ned senegalesere. Det viser sårbarheten vi alle lever under. Skuddene i Malmø, på Utøya og ved Fort Worth i USA er andre eksempler. Det er også fort gjort at slike hendelser vil kunne ført til nye udåder. Særlig i land uten velfungerende ordensmakt man kunne havne i blodige spiraler, som i Irak der den ene terrorgruppen får svar fra den neste, med uskyldige sivile som ofre i alle tilfeller. 

Vi er heldige som lever i et demokrati, men vi må bruke systemet konstruktivt. Jeg mener det nå er påkrevd at vi begynner å se på de underliggende stridstemaene, så vi kan komme nærmere en konsensus.

Ekstremisme er det motsatte av harmoni. 

http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2011-2012/dok8-201112-042doc/

http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/Handlingsplaner/HP_ekstremisme.pdf

Kommentar #1

trond fossum

72 innlegg  48 kommentarer

den psykiske vold

Publisert nesten 10 år siden

hva er definisjonen på ekstremisme da
vilje til å bruke fysisk vold sies det her
hva med alle i demokratiets navn
som bruker psykisk vold da mot meneskeheten
det er vel det mest ekstremistiske som finnes
den psykiske lur og vold
som igjen leder til at noen menesker
tyr til fysisk forsvar og vold som dere da kaller ektremisme
Den egentlige ekstremismen er det samfunnet selv
som står for
og som da selvsagt aldri kommer fram i media

Kommentar #2

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1162 kommentarer

Høyres syn

Publisert nesten 10 år siden

Dette er sentralt i det Høyre skriver:

"Kulturforskjeller og religion synes å være på fremmarsj som begrunnelse blant en som tar til orde for diskriminering og forskjellsbehandling og som fremsetter hatefulle ytringer. Det er ikke lenger legitimt å hevde at mennesker kan deles inn i raser, mens det av mange blir oppfattet som mer akseptabelt å argumentere for at kulturforskjeller legitimerer ulik behandling. Delvis hevdes det at noen kulturer er mindreverdige, delvis hevdes det at personer med ulik kulturbakgrunn eller religion ikke kan leve sammen uten at det fører til konflikt. Argumentasjonen er ulik, men det er gjerne de samme gruppene som rammes. Dette er rasisme i en ny form.

Samtidig må det presiseres at det er og skal være stor takhøyde for å diskutere og kritisere enhver religion og kultur. Det er like viktig å påtale kvinnediskriminering i muslimske miljøer, som det er å påtale diskriminering av homofile i kristne miljøer. Det norske samfunn, og de norske lovene, er basert på universelle verdier som likestilling, likeverd, frihet og demokrati. Dette er verdier som alle som bor i Norge må forventes å respektere. Verdier som mennesker omfavner og kjemper for i alle deler av verden, slik en nå ser blant annet i Midt-Østen. Det er bare gjennom åpen kritikk og dialog at forbedringer kan finne sted og at disse verdiene gradvis kan styrkes ytterligere også i Norge. Problemet oppstår når kritikk går over til å bli generalisering, hets og gruppetenkning. Når man slutter å betrakte ethvert menneske som et selvstendig individ."

http://stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Representantforslag/2011-2012/dok8-201112-042doc/

 

Kommentar #3

Tor-Olav Foss Baldersheim

78 innlegg  1162 kommentarer

Det positive og negative

Publisert nesten 10 år siden

I det store og hele synes jeg verdiene til Høyre er bra. Jeg er for så vidt vokst opp i en familie med tilknytning til partiet, så annet er det kanskje ikke å vente. Partiet ser enkeltmenneskene og reagerer sterkt negativt på hets.

Det som er mer problematisk er at det virker det som om partier ser på religiøse og kulturelle forskjeller som ubetydelige og ikke bare det, de forventer at norske verdier skal være allment respektert og støttet, også i Midt Østen. De har ikke har fått med seg at ønskene i Midt Østen på en del sentrale områder går på tvers av hva som ville være akseptabelt av Norge. Den sterke støtten til islamister og salafister er ikke problematisert. 

Det settes videre likhetstegn mellom en del kristne miljøer som (dessverre i mine øyne) er veldig negative til homofile og kvinnesyn i ulike muslimske miljøer. At det i flere land er stor støtte for dødsstraff for homofil, etter sharia, hadde vært en mer relevant sammenligning. Anbefaler PEW reports for den som vil lese mer om dette. Her står det også om synet flertallet i land som Egypt og Pakistan har på trosfrihet.

Noe annet som jeg synes er drøyt i det Høyre skriver, er at de synes å mene at det å spå konflikter er rasistisk. Her sliter jeg med å følge dem, for det er nok av konflikter i verden dag som går langs religiøse linjer. Ser en lengre tilbake er bildet også det samme. Det betyr ikke at religion i seg selv er det fremste temaet det strides om, men ofte nok er det her inndelningen mellom de ulike partene går og det gir en ekstra dimensjon til konfliktene.

I sum så mener jeg at Høyre fremstiller debatten for tendensiøst og at de undervurderer problemene knyttet til innvandring og kulturforskjeller.

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere