Kristne og kristendommen - et problem?

Tankene kommer når jeg leser kommentarer i innlegg den siste tiden om Himmel og Helvete, skolegudstjeneste, høyreekstremismens kobling til kristendom, kirken og homofili, kristenzionister, med mer.

Tonen her på VD er til tider krass mot kristendommen og kristne. Jeg får til tider inntrykk av at Norge, og resten av verden, hadde vært et bedre sted om kristendommen var fjernet totalt. La vitenskapen, logikken og fornuften ta over, og legg dogmene og eventyrene bort – for godt. Ateistene roper ganske høyt.

Når jeg leser sitater som "Jesus kan jeg like. Det er bare hans fanskare jeg ikke kan fordra." blir jeg ille til mote. Så da tenker jeg; er kristne et problem for det norske samfunnet? Joh. 15, 18; Om verden hater dere, skal dere vite at den har hatet meg først.

Men om vi nå legger troen på det "hinsidige" litt til siden og ser på kristent arbeid generelt. Kan det være at det finnes noe flott og bra i arbeidet som gjøres i kristne organisasjoner og av kristne medarbeidere som gjør dette på dugnad? Ildsjeler som aldri får sin statuett på noe idrettsgalla eller heder og ære, men som gjør det fordi de brenner for sin tro, sin frelser, og sine medmennesker. Kan det være at det norske samfunnet har noe å takke kristendommen for? Kan det være at det finnes enkeltpersoner, ildsjeler, som faktisk fortjener heder?

Hva med;

Kristent barne- og ungdomsarbeid
Det finnes tusenvis av barne- og ungdomsforeninger rundt omkring i landet. Voksne kristne driver et enormt dugnadsarbeid for å gi barn og unge et sunt fritidstilbud. Det dreier seg om søndagsskoler, barneforeninger, jente- og gutteklubber, hobbyklubber, leirer, trialklubber, idrett, mekkeklubber… en helt enorm valgfrihet. Varierende alt etter hvor man bor selvsagt.

I disse tilbudene blir barn og unge oppdratt i sunne verdier, der andakt er en selvfølge.

Menighetsarbeid og forsamlinger
Det er nok ikke like mange forsamlinger og menigheter som det er barne- og ungdomsforeninger, men det er utrolig mange. Små og store. De drives også for det meste på dugnad. En enorm mengde arbeid blir lagt ned for at folk som ønsker å være tilknyttet en kristen forsamling faktisk har et tilbud.

Kan dette være så viktig da, spør du kanskje? Jeg tror dette er undervurdert. Spesielt i dagens travle samfunn der kommunikasjon mellom mennesker skjer i forkortede SMS meldinger eller på sosiale medier. Forsamlingene og menighetene samler folk. Fysisk. Det er en plass der man kan komme og møte folk. Dele sorger og gleder. Finne venner. Det er et nettverk av personer som bryr seg om hverandre. Og – Guds ord forkynnes.

Misjon- og bistandsarbeid
Kristne organisasjoner driver et stort misjons- og bistandsarbeid. Kristne vet at man kan ikke stå og forkynne fra Bibelen om folk tørster. Så bygg en brønn. Er de sultne, dyrk jorden. Er de syke, bring inn en lege.

Dette arbeidet drives på innsamlede midler. Gaver fra kristne i Norge.

I Januar deler idretten ut sine hederspriser. Deriblant årets ildsjel. En fantastisk pris. Tenk hvor mange timer som er lagt ned av ildsjeler som sørger for at alt er klart til trening og konkurranse, og som rydder i timevis etter at alle er gått hjem. De drømmer om at barn og unge skal få en idrettsopplevelse. At talentene skal skinne. De fortjener selv å bli sett. De fortjener heder.

Det finnes mange slike i kristne organisasjoner også.