Verdidebatt

Et litt mindre meningsløst drap

I disse dager er vi mange som gleder oss over uhyre sterke, flotte kvinner som er blitt hedret med fredspris. Dette er mennesker som ofrer egen sikkerhet for en bedre verden

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jeg fikk nylig en mail fra søsteren til en jeg jobbet som sekretær for som ganske ung kvinne. Kåre Lund, het mannen, og han var dengang en meget engasjert barne-og ungdomsleder i adventistsamfunnet. Han var en "ekte speider" og derfor også alltid engasjert i denslags arbeid - velkjent og elsket av alle små og store som deltok i speiderarbeid og på speiderleire - ikke minst husket som en hardhaus som tålte en støyt. Denne egenskapen, og hans store engasjement for mennesker i nød, førte også til ivrig deltagelse i humanitært arbeid.

I mailen forteller hans søster at det forferdelige som skjedde med Kåre i 2003, nemlig at han ble brutalt skutt og drept på en av sine turer for ADRA (adventistenes hjelpeorganisasjon) i Liberia, hadde en annen historie knyttet til seg. Denne har ingen fått kjennskap til - før nå.

Hans kone fikk uventet en mulighet til en samtale med fredsprisvinnerne fra dette landet, i forkant av fredsprisutdelingen. Dette skriver ADRA`s representant, som også var med til møtet, om den uventede vendingen møtet fikk:

"Denne fredag formiddagen i et desemberkaldt Oslo var det en rørt president som på vegne av Liberia beklaget drapene på våre beste menn. En kvinne kjent med smerte og tap viste forståelse og medfølelse med enken til Kåre Lund. Et fantastisk møte mellom to pregede kvinner som på forskjellige måter har vist styrke til å bære personlige tap vi andre bare delvis kan forstå.

Men det var Leymah Gbowee som gav oss nye perspektiver på tapet av våre medarbeidere. Hun og sine medarbeidere hadde møtt de tre ADRA medarbeiderne ute i felten samme dag de ble drept. De hadde møttes på samme checkpoint, blitt utsatt for samme gjennomsøking som ADRA-følget av de samme soldatene. Samme kveld, da de ankom Monrovia, hørte de nyhetsmeldinger som at ADRAs medarbeidere var savnet .

Gbowee fortalte at drapene på ADRAs medarbeidere ble den direkte inspirasjonen til at hun avsluttet sitt arbeid som sosialarbeider og viet alle sine krefter til fredsarbeid og arbeid for kvinners rettigheter. Drapene på hjelpearbeiderne fra ADRA hadde gitt fredsarbeidet et nytt momentum og hadde inspirert fredsbevegelsen som denne helga mottok Nobels fredspris i Oslo rådhus."

Datteren til Kåre Lund har også skrevet om dette på en sterk og personlig måte på sin blogg. Det jeg har lyst å gjengi av det hun skriver er følgende:

"Så fredsprisvinnerne, to utrolige kvinner som gjør mye stort i sitt land husker min pappa. De husker en mann som ga sitt engasjement, og liv for at deres landsmenn skulle få det bedre. For dem var han en hjelpearbeider, for oss var han pappa, ektemann og bestefar. Men at han var villig til å fortsette sitt hjelpearbeid og engasjement for de sivile i Liberia har gjort at han huskes av disse som har kjempet for freden der nede. De ønsker å hedre hans minne sammen med andre som har gjort en innsats for fred og frigjøring. Jobben hans, og hans innsats har vært viktig. Det gjorde en forskjell.

Dette gjør ikke tapet mindre vondt, men det skaper en større stolthet for den jobben han gjorde."

Det er alltid tragisk å miste sine nærmeste. Også for denne mannens pårørende ble det år med smerte. Og sikkert mange vanskelige spørsmål.

Så godt da at det finnes mennesker som vet at det er av betydning å strekke ut en hånd og gjøre det meningsløse litt mer meningsfullt. Som noen skrev det så fint et annet sted: Noen mennesker tar store skritt for at vi andre skal få lov til å ta våre bittesmå.

Likevel må vi ikke undervurdere viktigheten av de små skritt!

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt