Dårlig selskap

Den som tar til orde for innstramninger i innvandringspolitikken, blir gjerne møtt med advarsler om at man seiler i urent farvann, at man kan gi næring til brune understrømmer i samfunnet, osv. Folk er med andre ord raske med å finne frem antydningene om at man befinner seg i dårlig selskap.

For min egen del er jeg svært bevisst på at jeg skriver om 'farlige' temaer, og jeg forsøker å opptre på en måte som tar hensyn til rasismens og nazismens tragiske historie; vi må snakke sant, men vi må gjøre det på en måte som er balansert og hensynsfull.

Men hvordan står det egentlig til med innvandringstilhengerne, slik som f.eks. Den norske kirkes biskoper; har de klart for seg hvilket selskap de befinner seg i? I et innlegg i Vårt Land 21. oktober skrev jeg blant annet følgende:

Den multikulturalistiske/antirasistiske ideologien, har dype røtter i marxistisk tenkning. I sin mest ekstreme form (NB) har vi her å gjøre med en hatideologi som søker å ødelegge den vestlige sivilisasjon, samt frata hvite mennesker deres 'hegemoni'. Et sentralt virkemiddel for å nå de nevnte målene er å sørge for at innvandringen hele tiden er så høy at integrasjonen ikke har mulighet for å holde tritt. Denne ideologien er omtrent like lite godartet som nazismen, og den har potensial til å kunne gjøre like stor skade.

Det kan legges frem en rekke sitater for å underbygge disse påstandene. Her er noen eksempler. Professor Kamau Kambon uttalte følgende i en tale på Howard University:

Vi er nødt til å utrydde hvite mennesker fra planetens overflate dersom vi skal få løst dette problemet. ... Jeg sier til dere at vi trenger å få løst dette problemet, for de kommer til å drepe oss. ... Denne planetens problem er hvite mennesker.

Susan Sontag skrev i Partisan Review, Winter 1967, side 57:

Mozart, Pascal, Boolean algebra, Shakespeare, parliamentary government, baroque churches, Newton, the emancipation of women, Kant, Balanchine ballets, et al. don't redeem what this particular civilization has wrought upon the world. The white race is the cancer of human history.

Den svensk-koreanske akademikeren og antirasisten Tobias Hübinette, uttrykte seg, i tiddskriftet Creol, nr. 1/1996, også klart og utvetydig om disse tingene :

Att känna eller t.o.m. tycka att den vita rasen är underlägsen på alla upptänkliga plan är naturligt med tanke på dess historia och nuvarande handlingar. Låt den vita rasens västerland gå under i blod och lidande.

Jeg er luta lei av fariseere som slår seg på brystet og takker Gud for at de er så mye frommere og bedre enn disse fæle rasistene som har sånt et forkastelig menneskesyn. Her er det fallgruber på begge sider, og enhver som tar formaningen om å være lys og salt i verden på alvor, må gjøre sitt beste for å unngå ytterligheter på begge sider. Som jeg har sagt og skrevet ved flere tidligere anledninger: At det finnes en rasistisk grøft å falle i betyr ikke nødvendigvis at antirasistene har en bedre grøft å by på.