Verdidebatt

Homofili, kirke og barn

Enten man liker det eller ikke, vil et ja til likekjønnet ekteskapsliturgi samtidig innebære et ja til det kommersielle barnemarkedet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en to siders oversiktsartikkel presenterte Vårt Land 21. november fire hovedstandpunkter i debatten omkring homofili: 1) Fordømmelse av homofil orientering og av atferd. 2) Aksept av personer med homofil orientering, men avvisning av homofil atferd. 3) Aksept av homofilt samliv innenfor forpliktende rammer. 4) En «alt er lov»-holdning uten normer og rammer.

Denne inndelingen har den svenske teologen og etikeren Göran Bexell presentert i boka Kyrkan och etiken. Han mener at den andre og tredje oppfatningen er akseptable i kristen etikk. 

Inndelingen er interessant. Men samtidig tåkelegger den hva debatten i Norge nå dreier seg om.

Uakseptabelt. Barneperspektivet er nemlig fullstendig fraværende. Inndelingen gir inntrykk av at homofili kun dreier seg om relasjoner mellom to voksne. Det er sant at dette var situasjonen mens partnerskapsloven eksisterte. Men etter at loven ble avskaffet og erstattet av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven, er situasjonen totalt forandret. Homofilt samliv i Norge er ikke lenger en parallell og alternativ samlivsform til ekteskap, bestående av to likekjønnede voksne uten barn. I stedet definerer nå lovverket registrert homofilt samliv som identisk med ekteskap mellom mann og kvinne, - og med planlagt farløse eller morløse barn som en naturlig del av parforholdet.

Etter manges mening, også blant dem som var positive til partnerskap, er dette helt uakseptabelt. Man kunne kanskje tenke seg å gi kirkelig aksept til partnerskap, men finner det umulig å gi kirkelig godkjennelse til et likekjønnet surrogat-ekteskap, der barn blir fratatt retten til å kjenne mor eller far. En slik institusjon bryter fundamentalt med Guds design for ekteskap, familie og barn.

 Alle uttalelser og vedtak de siste årene i Lærenemnda, Bispemøtet og Kirkemøtet om to syn i «homofilisaken», har vært gjort med partnerskap som bakteppe.

Barnemarkedet. Nå er det på tide at alle debattanter innser at situasjonen er blitt radikalt endret. «Medmor» og planlagt farløshet, donorer, surrogatmødre og planlagt morløshet er nå en uadskillelig del av «homofilispørsmålet». Enten man liker det eller ikke, vil et ja til likekjønnet ekteskapsliturgi samtidig innebære et ja til det kommersielle barnemarkedet. Alle som deltar i den kirkelige debatten om homofilt samliv og liturgi, bør heretter avkreves klare svar på hva de mener om barn i likekjønnede parforhold.  Å fortie barneperspektivet i den videre debatten bør tolkes som et signal om overflatiskhet, kunnskapsløshet eller manipulering.

Alle kirkens organer utøvde massiv motstand mot innføringen av den kjønnsnøytrale ekteskapsloven og den medfølgende krenkelsen av barns gudgitte rettigheter. I stedet for å sette strek overalt det kirkens organer hittil har uttalt, bør kirken nå blankpusse sitt profetiske kall og tale politikere og media midt imot når det gjelder ekteskap, familie og barn.

Vinn eller forsvinn. Konklusjonen blir at inndelingen i fire kirkelige homostandpunkter er mangelfull. Den trenger å utvides med minst ett nytt punkt: 3a) Aksept og vigsel av likekjønnede par som skaffer seg farløse eller morløse barn. Vil kirken innføre en lære og en liturgi som omdefinerer ekteskapet i sine grunnvoller og godtar at barn ikke har rett til sin mor eller far?

Kanskje, men ikke nødvendigvis. Mange delegater på Kirkemøtet ønsker å bidra aktivt til at det ikke skjer. For en del av oss dreier det seg om et vannskillespørsmål av høyeste rang: Vinn, eller forsvinn.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt