Verdidebatt

Syke menn, syke ideer

Hitler og Stalin var utvilsomt syke. Det vil likevel ikke falle noen inn å hevde at de var utilregnelige. Deres ugjerninger var ikke bare diktert av deres personlige patologi, de var også logisk konsistente med deres ideologier. Slik også med ABB.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Like lite som en psykiatrisk diagnose eliminerer det faktum at ondskap finnes, like lite eliminerer den det faktum at Breiviks terroraksjon var en politisk og ideologisk handling. Valgene Breivik foretok var logiske videreføringer av hans ideologiske overbevisning. Mener man at Norge står under angrep av islam, at hele vår kultur er truet, at våre politikere er landsforrædere, da er det å erklære krig en logisk konsistent handling. Derfor har også den offentlighet som ble satt under angrep 22.07. krav på å få innsyn i de premisser som ligger til grunn for å erklære ham utilregnelig.

Spørsmål om skyld og ansvar er overordnede spørsmål av juridisk og moralsk karakter. I norsk rettspleie er imidlertid psykologer og psykiatere tillagt en betydelig normativ makt på et område som strengt ligger utenfor deres fag å ha noen mening om. I andre sammenlignbare land er de sakkyndiges rolle begrenset til å stille diagnose, mens det er rettens oppgave å definere tilregnelighet. Slik bør det også være. I Norge hopper vi imidlertid over et ledd og lar den psykiatriske diagnosen også være en dom i tilregnelighetsspørsmålet. Det er ikke bindende for den endelige dom, men det er likevel prinsipielt svært betenkelig at sakkyndige er tillagt en så sterk normativ makt i spørsmål som det ikke ligger under psykovitenskapenes fagområde å felle dom over.

De sakkyndiges rolle i rettspleien har lenge vært anfektet, men noen gjennomgripende debatt har vi aldri fått om dette i Norge. Rettspraksis viser at det skal mye til for retten å sette de sakkyndiges votum til side, til tross for at det finnes en rekke eksempler på at sakkyndigheten har vært en reell trussel mot rettssikkerheten. Det verste eksemplet er Bjugnsaken. Rettsstaten viste seg til slutt som den sterkeste og ryddet opp i det katastrofeaktige kaos psykologer og psykiatere forårsaket, men lite tyder på at faggruppene har ryddet opp i egne rekker. De psykovitenskapelig sakkyndige er i Norge tillagt en normativ makt som på mange måter ligner den som i tidligere tider tilkom kirke og geistlighet. Stilt overfor autoritetens tyngde skal det mye til å motsi den.

Jeg betviler ikke at de sakkyndiges diagnose over Anders Behring Breivik er korrekt. Jeg betviler imidlertid diagnosens relevans i forhold til de overordnede spørsmål om tilregnelighet, skyld og ansvar. Psykiatriske diagnoser har ingen autonomi, er ikke uten implisitte kulturelle komponenter og bygger ikke på eksakt vitenskap. Etter 22.07. så vi fra første stund tendenser til å ville patologisere Breivik. Særlig kom dette fra de hold som ideologisk og politisk deler mange av ABBs synspunkter. Underforstått: Det er personen, ikke hans ideologi, som er syk.

Uten tvil er ABB syk og hans forestillinger om verden og virkeligheten kvalifiserte vrangforestillinger. Men å være syk er ikke å være uten bevissthet om rett og galt. Å ha vrangforestillinger er ikke å¨være uten valgmulighet. ABB har da også tatt valg som ut fra de premisser som gjelder innenfor hans forestillingsunivers var både logiske og overveide. Han var heller ikke uten moralske skrupler. Han måtte overvinne både emosjonelle og moralske betenkeligheter før han skred til sitt verk, han sparte de yngste barna. Breiviks handlinger var diktert ikke bare av hans patologi, de var også diktert av hans ideologiske overbevisning, og i henhold til denne tok han overveide valg.

Her er vi ved et springende punkt. På samme vis som det finnes syke mennesker finnes det syke ideer. Samspillet mellom en persons psyke og hans ideer og forestillinger er imidlertid komplisert. Vi kan ikke sette likhetstegn mellom personen og de ideer han forfekter. Det var dette som skjedde i sovjetstaten, der psykiatrien ble brukt til å sykeliggjøre ideologiske dissidenter. Men vi kan heller ikke falle i motsatt grøft og hevde at det er atskilte kategorier. Mennesker kan bli syke av syke ideer og syke mennesker kan skape syke ideer. Vi kan ikke bedømme en persons psykopatologi uavhengig av de ideer og forestillinger som har okkupert hans psyke. Visse ideer og forestillinger er åpenbart mer sykeliggjørende enn andre. Senterpartiets partiprogram vil neppe kunne motivere en person til å drepe, men fryktbetonte ideologier med en politisk virkelighetsforståelse behersket av trusselopplevelse, som at muslimene vil utradere vår kultur etc, er klart mer sykeliggjørende enn andre og vil lett kunne danne et rasjonale som legitimerer drap og terror.

Enklest blir det å se denne problematikken når vi relaterer den til historiens store despoter. Både Stalin og Hitler og mange tyranner med dem var åpenbart syke. At valgene de foretok var betinget av deres personlige patologi, er utvilsomt. Men deres handlinger var like fullt konsistente, logiske videreføringer av deres ideologier, deres virkelighetsforståelse og verdensanskuelse. Ingen ville finne på å kalle Hitler og Stalin utilregnelige eller uten skyldevne. Vi tar stilling til dem ikke bare som syke personer, men også som sine ideologiers fremste agenter.

Jeg kan ikke se noe prinsipielt som tilsier at det forholder seg annerledes med Anders Behring Breivik. Det illustrerer absurditeten ved den situasjon som er skapt gjennom de sakkyndiges erklæring om Anders Behring Breiviks utilregnelighet. Og det illustrerer etter min mening også like mye absurditeten i det forhold at store og komplekse spørsmål av metafysisk og moralsk karakter, som ondskap, skyld og ansvar, reduseres ned til banale medisinske diagnoser. For hva så? Hva skal vi mene som ikke er psykologer og psykiatere og ikke har innsyn i fagfolkenes subtile overlegninger? Skal vi bare gjøre knefall for autoritetene?

Selvsagt skal vi ikke det. I en demokratisk rettsstat er det offentligheten som er den moralske dommer, verken psykologer eller prester. ABBs angrep var et angrep på denne demokratiske offentlighet. Derfor har den også et krav på å få kjennskap til hele premissgrunnlaget for å erklære som utilregnelig og uten skyldevne den mann som angrep oss slik han gjorde. Kort sagt: Den rettspsykiatriske rapporten må offentliggjøres.

På samme vis er det ute i offentligheten debatten skal skje om de ideer Breivik og flere med han står for. Vi kan ikke avskrive dem som én manns patologi. For det er åpenbart gjennom historien at dette er en type ideer som over en skala fra lysebrunt til brunt har forårsaket noen av menneskehetens verste udåder. Det er sammenheng mellom patologi og syke handlinger. Men det er også sammenhenger mellom syke ideer og syke handlinger. Like lite som en psykiatrisk diagnose kan eliminere det faktum at ondskap finnes, like lite kan den tilsløre at det er sammenheng mellom ideer og handlinger.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt