Lysets engel -eller?

Det er interessant å se hvor stuerent og inn i tiden det er blitt å forholde seg til åndeverdenen.

OBOS bladet hadde nylig en artikkel om et gjenferd i en OBOS-leilighet. Vi har også for ikke lenge siden kunnet lese om Norges Bank i Skien som kontaktet en sjaman for å bli kvitt et gjenferd.

TV-program svømmer over med overnaturlige fenomener, noen av dem egnet til å skremme vettet av folk.

Så har vi Martha Louise som har kontakt med engelen sin og ønsker å lære andre til også å få kontakt med sine hyggelige, snille og hjelpende åndsvesener.

I andre land og kulturer har kontakten med og frykten for åndeverdenen vært en normal del av hverdagen. Vi kjenner vel alle til historiene fra Afrika der frykt for åndsmakter binder folk til umenneskelige ritualer og tvangshandlinger.

I Norge har vi lenge vært spart for denne frykten for onde krefter i himmelrommet. Kristendommen lærte oss at vi ikke skulle frykte andre enn Gud. Gjennom troen på Jesus slapp vi fri fra frykten for det overnaturlige, fra tusser og troll.

Vi lever i en etterkristen tid og hva er da mer naturlig enn at det igjen åpnes opp for overtro og flørting med krefter vi i følge Bibelen burde holde oss langt unna.

Bibelen forteller oss mer enn nok om makter og myndigheter i himmelrommet. Vi advares mot å ha kontakt med dem. På samme måte som vi advares mot spåmenn og åndemanere. Enhver ånd eller engel som ikke peker på Jesus kommer ikke fra Gud kan vi lese. Så hvor kommer de da fra?

Det ser ut til at det norske folk nå er klare for å erkjenne at det finnes åndelige krefter der ute som representerer en annen virkelighet enn vår egen. Folkeovertroen er på full fart tilbake, men nå med nyreligiøsiteten eller selvutviklingen som ramme.

Jeg har behov for å komme med en advarsel. Ikke lek med krefter dere ikke kjenner. En skytsengel kan raskt vise seg å være en falsk venn som kun er ute etter å forføre sitt offer. Det finnes nok av vitnesbyrd fra mennesker som har erfart nettopp dette, men som har funnet veien tilbake til Gud før det var for sent.

At folk i Norge har en genuin forståelse av sin verdi som mennesker er en arv fra vår kristne tro der vi har lært at vi alle er skapt av samme Gud. Når vi nå tar ett skritt videre og tror at vi kan kontrollere åndeverdenen, da mistenker jeg at det i kulissene er krefter som hånler av vår dårskap.

Det er ikke Gud som ler, han sørger over at folket igjen velger veien bort fra Ham som elsker oss mer enn vi kan fatte.