Verdidebatt

Dritthøst!!

Det er verre nå – å leve med tapene etter 22.juli.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

De første ukene var det svart fortvilelse  og varme klemmer. Vi opplevde over natten at fellesskap bli sterke. Lokale fellesskap hvor vi kunne få nærhet og varme. Et nasjonalt fellesskap som uttrykte samhold på tvers av det som skiller oss.

Etterhvert er hverdagen kommet tilbake. Nå går vi mer hver for oss igjen.  Mer alene. Og vi tenker fortsatt på dem vi mistet.

Det nasjonale samholdet er det lite igjen av. Det er erstattet av den sedvanlige krangelen om hvem som bør skjerpe seg. Om hvem som har skyld i det som skjedde. Det måtte jo komme. Vi får være glade for den pausen vi fikk – for det samholdet vi fikk oppleve.

Jeg skal ikke klage. Det var ikke jeg som mistet dattera mi. Det var ikke mitt barn som mistet storesøstera si. Men jeg har sett det skje med noen jeg er glad i.

På en måte skulle jeg ønske at hendelsen ikke ble til en debatt. Til det er den for uhyrlig. Og tapene for brutale.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt