Verdidebatt

Ekteskap - eller ?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ekteskapet mellom mann og kvinne er en fantastisk konstruksjon. Det hører til skaperverket og er velsignet av Gud.  – Ja det er jo hans konstruksjon.

”Til mann og kvinne skapte han dem”.  ”Og Gud velsignet dem og sa: Vær fruktbare og blimange”

Ekteskapet er samfunnets viktigste byggestein, institusjon, celler m.m. har det blitt sagt.  Det bryter med kjente matematiske regler:   1+1 blir ikke lenge(r) to, "men mange".

Etter syndefallet ble det forskyvninger i dette også.  Noen får mange barn, og noen får ingen,

noen er lykkelige, andre er ulykkelige, Like fullt har det en åndelig dimensjon, og en juridisk dimensjon over seg.

Men et livslangt ekteskap er ikke lenger en selvfølge.  I den kristne verden er det som regel kjærlighet og selvvalg som resulterer i ekteskap, eller ektepakt.  Men til og med kjærligheten kan være lunefull. Grekerne hadde visstnok flere ord for forskjellige typer kjærlighet.  Her er det  "eros" som er drivkraften.  Den er så visst ikke altoppofrende og betingelsesløs. Den er egosentrisk og krevende i sin natur, men er likevel drivkraften i startfasen av ekteskapet. (forelskelse) 

Skal ekteskapet bli et livslangt forhold må andre emosjonelle krefter inn etter hvert. Det blir en livslang skole i mange ting. Tilpassningsevne, tålmodighet, trofasthet, evne til å se sin egen egoisme og egosentrisitet fra utsiden og mye mye  mer, og som er forbundet med en helt annen type kjærlighet. Som også er meningen å kunne overføres på eventuelle barn i forholdet.

Men dessverre fungerer det jo ikke alltid slik.  Hvem kan rose seg  av det, selv om en svært ofte også kan se slike mønsterekteskap. Men selve ektepakten er uangripelig og god. "elske og ære  hverandre til livets slutt.  Hva slags mental grunnskade er det, når en av og til hører at par har gått i fra hverandre med begrunnelsen:  "kjærligheten var ikke lenger til stede."  Har eros vert den eneste  drivkraft er det ikke rart.  Da bygger en på sandgrunn.

Eros var et ubrukelig begrep for NTs forfattere når de skulle beskrive Guds kjærlighet Slik er det også med det norske ordet kjærlighet, og verbet - å elske, i vår tid.  Det er blitt så å si hovedordene i den simpleste kiosk litteratur som kan finnes, og er belastet av det. Men på norsk har vi ikke noe annet å bruke stedet.

Agape var ordet de tok i bruk, og som kunne fylles med den riktige forståelsen.

Livslangt ekteskap mellom mann og kvinne var og  er et tydelig og sterkt symbol, eller metafor i forholdet mellom Gud og  menigheten (mennesket.)  Gud gjennom sin Sønn er på "frierferd" så og si.  Han leter etter, og samler sin brud, menigheten, og menigheten venter på sin brudgom..

Dette kan vi lese direkte om mange steder i NT.   I GT finnes det fine fortellinger som allegorisk peker frem mot dette.  Elieser, Abrahams tjener og adoptivsønn som reiste langt av garde for å finne en brud til Abrahams sønn Isak, er et enkelt bilde på  Den Hellige Ånd som i dag leter etter mennesker som vil ta i mot brudgommen, Guds Sønn, og bli med til bryllup i himmelen. Ikke når døden skiller og avbryter, men når døden frigjør.

Dette ligger på en helt annen grunnvpoll.  Nemlig : Guds betingelsesløse kjærlighet (agape) gjennom sin Sønn Jesus Kristus.  Agape var ordet NTs forfattere måtte bruke fordi

eros var et ubrukelig begrep i denne sammenheng.

Det er ingen menneskerett, eller krav å bli gift. Det er heller ingen menneskerett å få barn.   Mange må leve ugift og trives eller mistrives med det av mange forskjellige årsaker.  Det er heller ikke mindreverdig å leve ugift. 

Den nye ekteskapsloven holder på å snu opp ned på samfunnet.  To samkjønnede kan inngå ektepakt med hverandre på lik linje med det ekteskapet som Gud velsigner sies det.

Men slik kan det imidlertid aldri bli.  Det er selvsagt  ingen som kan nekte homofile en juridisk pakt rundt dette. Og det er helt greit når det engang må være slik.  Men noen åndelig dimensjon over dette kan det aldri bli, uansett hvor mange biskoper som stiller seg bak. Egosentriske pressgrupper har arbeidet i årevis for å få til aksept for en kristen/kirkelig vielse

og velsignelse, uvisst av hvilken grunn.  Men de har nå i hvert fall greid å splitte den kirkelige del av kristenheten i Norge, og skapt onde tilstander mange steder.  Homofile kan leve godt sammen i trygge juridiske former.  Men hvorfor de skal presse seg frem i kirkens rom og tiltvinge seg det de ikke har rett på er ubegripelig.  Andre har pekt på at skal det være barn med i slike parforhold, er det på sikt umulig å hindre at disse blir homofilt eller lesbisk påvirket.   En ting er at mange blir født slik, og de er ikke mindreverdige av den grunn. Men det er mindre verdig at andre skal bli påvirket av dette, til og med gjennom oppvekst.   Det var kulturen, påvirkningen, og utskeielsene med påfølgende økning av homofile og homofil praksis som Paulus slo ned på og kritiserte. Jmf. Sodoma. På samme måte ble det slått ned på promiskuitet blant heterofile.

Hva er grunnen til at homofile ikke er fornøyd med samboerskap bygd på en

trygg juridisk pakt. Hvorfor kan de ikke greie seg barnløse slik som mange andre må gjøre.

Finnes det vikarierende grunner noe sted. ?

Å gi samkjønnede ektevielse på lik linje med mann og kvinne kan jeg ikke se vil bli velsignet av Gud.

Homofile ekteskap er en fantastisk feilkonstruksjon.

MVH magnus L

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt