Verdidebatt

Vår tids barbari?

Barn med Downs syndrom mobbes på nettet. Argumentasjonen er at de koster samfunnet penger. Våre politikere sier det er greit å abortere funksjonshemmede barn gjennom sin mer og mer liberale praktisering av bioteknologiloven.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I Vårt Land i dag leser vi om Ludvik som blir mobbet på Facebook fordi han har Downs syndrom. "Slike holdninger blir mer vanlige når politikere legger opp til at barn med denne funksjonshemmingen skal fjernes før de blir født" sier Lars Erik Brustad.

Negative holdninger til funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede har eksistert til alle tider. Kunnskapen har økt, men menneskets inntelligens og hjerne har stått på stedet hvil.

I dag bruker vi den økte kunnskapen vår til både nytte og uhygge, som mennesket alltid har gjort. Det er intet nytt under sola med andre ord. I gamle dager ble barn satt ut i skogen for å dø. I dag kan det samme skje på våre sykehus med myndighetenes velsignelse.

Det er en fristende - og i dag også "enkel" - løsning å velge bort og slippe å forholde seg til det som er vondt og vanskelig og som krever en ekstra innsats fra de berørte.

Hva slags samfunn ønsker vi? Skal det bare være plass til de tilsynelatende perfekte? De produktive som kan fremme kapitalismens sak?

Vi er villige til å bruke enorme ressurser på å kvitte oss med uønskede barn men også på å skape nye barn, der den naturlige reproduksjonen svikter.

Det er betimelig å stille spørsmålet om hva som kommer til å koste helsevesenet og det norske samfunnet mest, et frislepp av måter å skaffe seg barn på, eller at det fødes barn med funksjonshemninger.

I dag ser vi at helsevesenet bruker masse resursser på aborter, sædinseminasjoner, ultralyder og prøverørsbefruktninger. Om ikke lenge vil også eggdonasjoner (og surrogati?)bli en del av det som skal presses gjennom på bekostning av noe annet.

Med trange budsjetter vil eldre og funksjonshemmede bli den tapende part. Voksne, ressursterke som ønsker seg barn skal få den aller beste service for å lykkes i sitt prosjekt, koste hva det koste vil.

Argumentasjonen er da at de vil få barn som ikke vil genere ekstra utgifter for samfunnet.

Dette er et stort paradoks, med tanke på at vi i dag lever i en global verden full av fødte barn som trenger omsorg og trygge hjem. Det er også underlig at den økonomiske siden trekkes frem i argumentasjonen mot å føde barn med funksjonshemming, men ikke i forhold til voksne som ønsker seg "egne" barn for enhver pris.

Når menneskets verdi reduseres til kapitalistisk nytte og kostnadstenkning er vi på ville uetiske veier. Det er trist å se i hvilken retning vi går i Norge og at vi hverken har ryggrad eller mot til å stå fast på alle menneskers menneskeverd og rett til å leve.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt