Beviset er Gud

Kan Gud bevises ? skrev Asbjørn Kvalheim i et innlegg tidligere her, med en liste over retoriske forsøk på å bevise Guds eksistens, ført i pennen av en del tenkere og kirkefedre fra middelalderen m.m.

Denne listen ble så i tur og orden igjen behendig analysert og dissekert av en rekke kommentatorer. Det var jo interessant i seg selv.

Jeg innbyr til selvlagede formler om Guds eksistens både fra + siden og  -  siden.

Selv går jeg foran med et godt eksempel.

1.Liv er avhengig av oksygen, levert utenfra for ikke å dø ut.

2.Ild  er avhengig av oksygen, levert utenfra  for ikke å dø ut.

.Altså er ild liv, og liv er ild men ikke udødelig.

3. Paulus skriver med ni ganger støtte i GT at  Gud er en fortærende ild, altså lever Gud.

4.  Siden Gud er skaperen av oksygenet er han  ikke avhengig av oksygen levert utenfra.

Altså har Gud evig liv.

Den skulle ikke være alt for vanskelig å dissekere. Ver så god.

Nei, for meg er "bevis"  det en kan fastslå ved hjelp av minst en av våre 5 fysiske sanser,

Og da kan det bli tungt å bevise Guds eksistens ut fra dette.  Vi er døde (åndelig) ved våre misgjerninger står det skrevet.  Derfor har vi ikke ikke lenger sanser som kan registrere Gud etter syndefallet.  Det må bli ved tro,  og  på det metafysiske plan.

Nå finnes det jo så mange slags trosretninger her i denne verden. En av dem er å tro på vitenskapen. Ateister og  HEF aktører m.fl. har gjerne dette som sitt trosgrunnlag.  Jeg tror også på vitenskapen, men på en annen måte. Jeg tror at vitenskapen ennå ikke har funnet en brøkdel av hele sannheten.  Vitenskapsmenn sier gjerne at: "Dess mer vi finner ut, dess mer ser vi hvor lite vivet av alt som er å vite".

Dersom en nå på vitenskapens grunnlag skal uttale seg om Gud finnes eller ikke, tenker jeg det er best å vente til all total kunnskap om alle ting, og hele altet er avdekket, og lagt på bordet, ellers kan det lett bli en risikosport av det hele.

Det kan bli som med en som gikk på biblioteket og leste seg gjennom en ABC bok. (boken som vi fossiler lærte å lese av), gikk så ut på gaten igjen og proklamerte.     " Nå vet jeg hva som står i bøkene på biblioteket."

En av det mest interessante innspill var jo at:  "partikkel – antipartikkelpar kanoppstå i tomt rom og forsvinne igjen uten noe bestemt årsak. Implisitt, at de ikke behøver å finnes noen skaper.   Jeg legger meg ikke opp i den diskusjonen, men jeg ser parallellen, eller metaforen:

I debattfora kan det også oppstå argumentpar (argument rekker) i tomt rom som kommer lett, og forsvinner lett, men de har jo like fullt et opphav, hvem det nå er.

En astronaut reiste en gang rundt månen og proklamerte:  "Jeg ser ingen Gud her heller; altså finnes han ikke."

Vår ervervede viten til nå er avdekket i kjølvannet av kristendommen, særlig har det akselerert de siste århundredene.  Gud har lettet litt på sløret av sin hemmelighet, latt oss spise litt av "kunnskapens tre"  merkelig nok.  Hvorfor gjør han det mon tro ?   Kanskje det er for å bevise vårt hovmod mot ham som har alle tider i sin hånd.  Det vi får av kunnskap bruker vi mot ham. Vi vil bruke vår kunnskap til å opphøye oss selv, og avskaffe Skaperen.                                  En annen gjorde nettopp dette også i svunnen tid.  Den som leser Bibelen grundig, og ikke bare har formeninger om den  vet om Lucifer, en av de mest betrodde engler, og hvordan det gikk med ham.  Vi har noen aner her kanskje.

Heb 1:1f

 1 Etter at Gud i fordums tid mange ganger og på mange måter hadde talt til fedrene gjennom profetene,

 2 har han nå i disse siste dager talt til oss gjennom Sønnen. Ham har han innsatt som arving til alle ting. Ved ham har han også skapt verden.

Joh 14:6

 6 Jesus sier til ham: Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.

Kol 2:3

 3 I ham er alle visdommens og kunnskapens skatter skjult til stede. .

Gud er selve beviset.