Til "de døde"

Kristne tror at når de døde oppstår angår det en legemlige oppstandelser av fysisk døde mennesker som kommer opp av markens graver etter slik de mener Jesus fysisk sto opp, men en slik forståelse er det ikke dekning for å tro etter Bibelen. Les og reflekter over Lukas 15:24:

For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

Lignelsen jeg sikter til med sitatet fra Lukas er Jesus blitt gjengitt på som denne:

11Og han sa: En mann hadde to sønner,

12og den yngste av dem sa til sin far: Far! gi mig den del av boet som faller på mig! Og han skiftet sin eiendom imellem dem.

13Og ikke mange dager derefter samlet den yngste sønn alt sitt og drog til et land langt borte, og der ødte han sin eiendom i et ryggesløst levnet.

14Men da han hadde satt alt over styr, blev det en svær hunger i det land, og han begynte å lide nød.

15Da gikk han bort og holdt sig til en av borgerne der i landet, og han sendte ham ut på sine marker for å gjæte svin;

16og hans attrå var å fylle sin buk med de skolmer som svinene åt, og ingen gav ham noget.

17Men da kom han til sig selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har fullt op av brød, men jeg setter livet til her av sult!

18Jeg vil stå op og gå til min far og si til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig;

19jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn; la mig få være som en av dine leiefolk!

20Og han stod op og kom til sin far. Men da han ennu var langt borte, så hans far ham, og han ynkedes inderlig, og løp til og falt ham om halsen og kysset ham.

21Men sønnen sa til ham: Far! jeg har syndet mot himmelen og for dig, og jeg er ikke verdig lenger til å kalles din sønn.

22Men faren sa til sine tjenere: Ta frem den beste klædning og ha den på ham, og gi ham en ring på hans hånd og sko på hans føtter,

23og hent gjøkalven og slakt den, og la oss ete og være glade!

24For denne min sønn var død og er blitt levende igjen, var tapt og er funnet. Og de begynte å være glade.

I denne lignelsen kommer det ikke frem opplysninger som kan lede leseren til å tro at farens yngste sønn hadde vært fysisk død. Likevel står det mot slutten: ”For denne min sønn var død …”. Ser dere betydningen av å være død i bibelsk forstand - og det å bli levende igjen ved å søke hjem til Faderen med sjelsevnene en er gitt. Det er i denne sammenheng følgende ord bør forstås - som Jesus også er gjengitt på:

Gud er ikke de dødes Gud, men de levendes. I farer storlig vill.

Jeg kan vel tilføye at om "de døde" (av alle) skulle kreve bevis for Guds eksistens, så vil ikke bevis bli gitt dem av Den levende Gud – etter begrunnelse fra sistnevnte sitat. Hvor i skulle forutsetningen være oppfylt for "de døde" å kunne erkjenne Guds eksistens? "De døde" bør først vende seg til Den livgivende eksistens ved sine sjelsevner. Først da kan den eksisterende forutsetning oppfylles og oppstå hos de som søker bevis for Guds eksistens og et liv etter Hans veiledning.

Med vennlig hilsen Svein-Ole