Verdidebatt

Den største fred

Arbeidet for å etablere fredelig sameksistens for alle folkeslag på denne jord kan synes å være uoversiktlig krevende nå, for ikke å si uoverkommelig, selv om tenkelig under en koordinert ledelse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Tar man ikke hensyn til den betydning religion har for verdens folk, har man en global arbeidsplass for et sisyfosarbeid uansett hvilket nivå eller posisjon en sitter i når en bretter opp ermene.

Dersom en ønsker å vise et troverdig grunnlag for et fredens arbeid til beste for alle her på denne jord - og til tross for at en mener å ha et oppriktig motiv – nytter det ikke å innta en ”nøytral” posisjon. Med ”nøytral” posisjon mener jeg uten referanse til religion og med bare anstendighet og god moral som banner over sitt arbeid. En vil vanskelig fremstå troverdig for troende som har det å underkaste seg Guds vilje nærmest som knyttet opp til sin personlige identitet. Skulle slike la seg lede av mennesker som ikke er kjent med Guds uttrykte vilje åpenbart av profetene? Hvordan skulle dette kunne skje?

En ”nøytral” posisjon som nevnt betrakter jeg som utopisk av troverdighetsgrunner i denne sammenheng. Den ”nøytrale” posisjon fungerer for å etablere en mindre fred ad diplomatiske veier og på politisk, økonomisk, handels- og ellers samfunnsrelaterte nivå, men dens fundament vil ikke være tilstrekkelig sikret for alle folkeslag før en større fred er sikret på religionens faste grunn. Dette kan sikkert oppfattes som å prøve å slukke et bål med bensin, men religion til grunn for sann fred – historiens største fred - er etter forventningene i alle eksisterende åpenbaringsreligioner. Slik sett er det ikke noe i veien med arvematerialet for fredens tilsynekomst om vi forholder oss til rekkefølgen av guddommelige åpenbaringer. I åpenbaringsreligionene er det ikke feil i arvematerialet.

Sann fred for verdens folk må selvfølgelig bære i seg åpenbaringsreligionenes ”arvemateriale”. Med disse religionenes ”arvemateriale” tenker jeg ikke nødvendigvis på troendes praktisering av religion som de fleste av oss er kjent med, men det i religionene som tilhører det guddommelig åpenbarte og oppfylte grunnlag. Det er etter mitt syn like umulig å være biologiske foreldre til et barn uten at barnets arvemateriale peker tilbake til sitt opphav, som det er umulig å tenke seg etablering av sann fred blant jordens folk uten at fredens ”arvemateriale” er av og oppfyller fremadskridende guddommelige åpenbaring fra Adam og til Bahá’u’lláh.

Om jeg skulle vise til religionens ”meny” for den største fred, ville nok de fleste religiøse som ikke-religiøse mennesker i dag rase, fortvile, latterliggjøre, overse eller kanskje stille seg vantro til at det etter Dagens ”meny” bare synes å være kameler å svelge. Dette tilhører en midlertidig situasjon som at den gamle verden enda preger den innbilte virkelighet. Om ikke lenge vil ”menyen” bli gjort kjent i stor skala og gradvis fremstå overkommelig i sann gudsfrykt og bønn for så vel jøder, kristne, muslimer som andre religiøse. De i dag ikke-religiøse vil også gradvis anerkjenne ”menyens” virkelige og guddommelig tilpassede innhold og glede seg over den største fred grunnfestet og tilsluttet av alle jordens folk.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

(én bahá'í)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt