Verdidebatt

Meningstyranniet

Med rett til å mene, og med rett til å holde kjeft.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kjære Menneske. Du ja, du som bor i din egen lille verden, en plass mellom øynene og ørene dine. I din verden er alt ganske så fornuftig og det meste du tenker er en konklusjon av tindrene klar selvfølgelighet. Du vet at du ikke vet alt, men du vet du er ganske så smart. Om ikke på alt, så iallefall på ganske mye og resten har du klart deg fint uten så langt så da kan det ikke være særlig viktig.

Problemet ditt er at du ikke vet alt. Mest sannsynlig så vet du egentlig ganske lite om veldig mange ting. Kanskje du har brukt tid på å lære deg noen ting i litt mer detaljer, noe som har gitt deg en liten bobble av kunnskap du kan briljere med. Men selv da så er du ganske sikkert ikke særlig opplyst, kanskje bare nok til å være interessant ved middagsbordet. Men noen få mennesker går veldig veldig langt for å lære seg veldig mye om få ting. Det kan være å spille piano, male landskapsbilder, studere romersk arkitektur eller naturfaglig vitenskap. Som regel så står disse menneskene på skuldrene til kjemper og ser litt lenger enn sine helter gjorde.

Så hva er det mitt hjertesukk handler om?

Mange ganger er det / føles det slik at det 'vanlige' Mennesket mener de er berettiget til å ha en mening som er ganske like mye verdt (og skal vektlegges) som alle andres meninger, selv om de ikke selv står på noen kjempers skuldre. Ikke har det tydeligvis noe å si hva deres mening er fundert på, det forventes at vi skal ha en slags intellektuell likestilling og da skal folk HØRE ETTER og ta deres mening til etteretning uansett hvor fjollete deres utgangspunkt er. Alt annet virker å være elitistisk i deres øyne. Kanskje så.

Hvorfor i alle dager er det slik at du, kjære Menneske, så ofte bruker albuene dine til å brøyte deg frem til andre små verdener, mellom øynene og ørene til andre mennesker, og brøler dem i fjeset med dine konklusjoner om ting du virkelig ikke har særlig mye peiling på?

Det er mange smarte mennesker som har hatt meninger om slike ting, og ofte er de blitt ignorert eller mistolket. En av dem, Socrates, sa at "Jeg vet at jeg ingenting vet". Det han mente er ikke at "ingen vet egentlig noenting da vi alle er mennesker" og at man da har like mye eller like lite rett uansett hva man sier. Socrates var ikke av den oppfatning at han ikke visste noenting. Han visste faktisk ganske mye, og han ble kjent nettopp fordi han tok en 'undrene' posisjon ovenfor de som påsto de visste mye om ting de egentlig ikke kunne så mye om.  Altså, han brukte såkalt "Sokratisk dialog" som handler om å stille kritiske spørsmål om en annen persons oppfatning slik at de selv eventuelt kommer til en konklusjon at de tar feil. Han beviste med det at det er faktisk en forskjell mellom å vite noe skikkelig og det å "synse".

En annen er St. Augustin av Hippo som ble riktig så sinna på sine kristne brødre og søstre som uten skikkelig kunnskap om kristendommen kom med påstander de ikke hadde dekning for å påstå. Hans poeng var at når "mindre lærde mennesker" påtar seg en ekspertrolle på ting de ikke kan og deretter av andre blir motbevist ved at de åpenbart tar feil, så undergraver de både seg selv og den troen de representerer ved at de som har skrevet bibelen blir merket som uvise.

Nå er ikke min frustrasjon over at folk er kritiske til etablerte fakta, men heller at grunnlaget de er kritiske på er at de har sine egne forutsetninger som de vil skal trumfe alt. Folk må få lovt å mene at f.eks. evolusjon er feil fordi de i sin egen verden har konstruert et logisk system som sier det er feil, men det betyr ikke at deres mening bør vektlegges når den for andre, på et fysisk grunnlag i en fysisk verden, er f.eks. umulig. Selv om vitenskap i sine mange lag med løkringer kan ta feil her og der er det ikke slik at de tar automatisk feil med alt. Det samme gjelder for de fleste andre disipliner, inkludert teologi vil jeg tro. Nå er jeg ikke i krig mot folk som tar standpunkter i saker hvor man ikke egentlig kan ha særlig mye rett og galt, f.eks. spørsmål som omhandler skjønnspørsmål, politikk og andre individuelle ting. Men som en ganske liberal person som respekterer ytringsfriheten dypt er det min oppfatning at i vår ytringsfrihet så ligger det et ansvar å moderere seg selv, altså at selv om vi per definisjon kan gjøre noe så betyr det ikke at vi bør.

Det bør da virkelig være rom i norsk skole til å få inn elementær kritisk tenking av den sort som ikke ønsker å promotere sin egen agenda, men som heller holder alle andres agenda ute i dagslyset hvor man kan beskue det fra alle sider.

Det finnes virkelig ingen religion, ideologi eller annen virkelighetsoppfatning som ikke skal tåle gjennomsiktlighet fra alle kanter og vinkler. og samtidig være verdt å samle på. Og det håper jeg du, kjære synsete menneske, i det minste er enig i.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt