Ragnhild Kimo

8

Hjelper det å kjefte på Gud?

Jeg har hørt og lest uttalelser av både lærd og leg, at Gud tåler at vi kjefter på Ham når vi synes vi er rammet av urettferdighet. For eksempel når vi blir rammet av sykdom. Enkelte sier at vi kan kreve helbredelse av Gud.

Publisert: 22. okt 2011

Gud tåler det nok, men tåler jeg det? Er det til det beste for meg?

Jeg har aldri våget å sette meg opp mot Gud selv. Jeg har aldri følt trang til å kjefte på Ham. Som barn kunne jeg av og til krangle i mot min far om små ting, men jeg kan ikke huske at det hjalp. Vel kunne han forandre mening og gi seg på ting hvis jeg argumenterte, men han var jo heller ikke allvitende og fullkommen.

Det tror jeg min Gud og Far i himmelen er. Jeg tror han vil oss det beste, alltid.

Jeg forstår ikke hvorfor mannen min fikk alvorlig kreft. Jeg forstår ikke hvorfor han ofte må være plaget med smerter. Jeg forstår ikke hvorfor han får infeksjoner og stadig må inn på sykehus til behandling.  

Jo, jeg forstår det rent medisinsk. Slik er denne sykdommen. Men hvorfor skulle dette ramme ham? Hvorfor kunne ikke han få oppleve å være en frisk, aktiv pensjonist?

I dag takker vi for at han lever enda. Vi takker for at sykdommen tok en uventet positiv retning for to år siden, og at han i følge legen har fått ”forlenget levetid”. Vi tror at Gud grep inn.

Jeg er ofte rammet av angst og fortvilelse, og stor sorg over at livet ikke ble slik som vi håpet. Men når det ”stormer som verst” sender vi sms til slekt og venner og ber om forbønn, og vi ber sammen. Da merker vi Hans nærvær! En ting vet jeg, og det er at vi hittil har fått det Han har lovet. En fred som overgår all forstand. Jeg visste det ikke før jeg prøvde det!

Men ville han vært helt frisk om vi hadde kjeftet litt, og krevd mer? Ville hverdagen min vært mindre problemfylt?  

Ville han, og jeg også, hatt det bedre?

Jeg ønsker en ærlig debatt, ikke medlidenhet ;-) Gjerne bibelsteder som underbygger påstander.

Ragnhild.

Kommentar #1

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Er Gud din bolig?

Publisert nesten 10 år siden

Tror ikke det hjelper å kjefte.

Jeg tror heller ikke at noenting fungere automatisk i livet med Gud.Jeg tror at det finnes betingelse som skal oppfylles for å leve under Guds beskyttelse. Og det gjelder både fra farer og sykdom.

Jeg tror at Salme 91 gir oss svaret på dette.

”Den som bor i Den Høyeste skjul, skal hvile under Den allmektiges skygge. Jeg vil si om Herren: Han er min tilflukt og min festning, min Gud, jeg vil sette min lit til ham”.

Vi bestemmer altså selv om vi har funnet vår plass under hans vinger og har satt oss der hvor vi finner ly.

 

Kommentar #2

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Jeg forstår ikke hvorfor mannen min fikk alvorlig kreft.

Hei Ragnhild.

Det er vanskelig dette, jeg har selv mistet begge mine foreldre av kreft og når jeg tenker tilbake på det gjør det svært vondt å vite at de hadde det så vondt. Smertene er forferdelige men kanskje følelsesmessig også veldig, veldig vondt for den som ser på. Sykdommen er meningsløs, totalt meningsløs og drepende på mange måter, fysisk, psykisk og mentalt.

Jeg tror jo også på Gud som du vet og jeg tror vi som troende må se det, og at det er riktig å ta hensyn til "den store strid", kampen der oppe i vår forståelse av det hele. Denne verden er ett skuespill for hele universet og vi er ofre i dette men som ofre har vi også en vei ut. Denne verden er styrt av den onde, han vant sin "rettferds sjanse" da Adam og Eva falt. Med det mener jeg at Gud kunne ikke si nei og tvinge Lucifer til å ikke tenke sine tanker fordi Han (Gud) er kjærlighet. Jeg tror ikke Lucifer ante rekkefølgen av dette før det var for sent. Når stoltheten vinner over forstanden nekter man å omvende seg, det har skjedd og vi er her.

Den ondes natur har sine følger fysisk, psykisk, mentalt og åndelig. Hele jordens natur er degenerert og Gud er ikke denne verdens herre men den onde er det. Vi er degenerete, naturen er det og vi har alle faret vill, vi trenger å komme Ham nær og leve etter Hans ord så godt vi kan i dette korte liv, prøvelsen liv. Vi må velge Ham, vi må velge rett ferd og det ved vårt liv her og nå mens vi lever. Ut i fra det kan vi tildeles evig liv.

Se denne:

http://www.amazingfacts.org/free-stuff/bible-studies/study-guides/ctl/viewmedia/mid/453/iid/2-13/lng/en/sc/r.aspx?7=god's-free-health-plan

 

Jeg tror det er viktig å kommunisere med Gud, om man er sint så vær ærlig og gråt, skrik og be om hjelp/ nåde. Vår lønn får vi, kanskje ikke nå men i himmelen. Det sier seg også selv at vi ikke kan få lønnen nå. Kjemp! Se på Jakob når han slåss med Gud, Jakob visste at han ikke fortjente noe men alikevell ba han om nåde, han ba for sitt liv. Du og din mann har ett liv, dere er Guds barn. Kjemp for det! Velg rettferden, vær sterk, se frem med tro, håp og kjærlighet og vær glade på tross av!

 

http://www.norskbokforlag.no/pd-1670336671.htm?categoryId=23

 

http://amazinghealth.com/AH-natural-remedies-molasses

 

http://www.norskbibelinstitutt.no/livsstilskurs/helse/

 

Jeg har fått ett tips men har ikke dokumetasjon på det, ta en teskje linfrø hver dag og tygg de som de er. I linfrøet er det ett giftstoff som har en molekylsammensetning som gjør at den ikke er farlig for oss men når molekylet treffer en syk celle slipper den og dreper den syke cellen. Den virker forebyggende først og fremst. Det samme gjelder valnøtter men molekylet tåler ikke oksygen og varme, derfor spis de som de er uten behandling, tygg godt. Valnøttene må være i nøtten/ skallet uten fabrikkbehandling.

Hilser med:

1 Mos 1,29 Og Gud sa: Se, jeg gir eder alle urter som sår sig, alle som finnes på jorden, og alle trær med frukt som sår sig; de skal være til føde for eder.

 

Urter, frø og frukt var utgangspunktet for oss, nå er naturen såpass degenerert at vi trenger mere til. Følg vår Skaper, Han har en plan fra før begynnelsen. :)

Kommentar #3

Lise Helgesen

12 innlegg  779 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden

Hei Ragnhild.

Jeg tror våre tårer blir samlet hos Gud, og som du sier, som vil oss det beste. Man kan stå midt oppi veldig vanskelige situasjoner, og likevel velge stole på Gud, om gode løsninger, på problemene. Når Bibelen forteller oss hvor viktig dette med tilgivelse er, ser jeg på det som et ledd i vår vekst til det å kjenne, komme Herren nærmere. Derfor vil ikke bitterhet som gir utslag i kjefting gagne noe som helst, tvert imot, det å vandre i sannhet og kjærlighet står kjøttet imot, men Gud har bedt oss søke kjærligheten først. Da er det mye bedere å være takknemlig for det Gud har gitt oss, men tårene kan ingen hindre, vi er mennesker med følelser, og det er ingen skam, tvert imot. Å venne seg til å leve med det vanskelige, vil likevel gi rom for takknemlighet, over de små fine ting i hverdagen vi dessverre ofte glemmer. Når små ting gleder oss, kan vi se det gode rundt oss, som at blomster gror, det går fremover, vi utvikler oss som mennesker, ved å la oss lede av det gode. Livet som vi har fått i gave, har vi uansett fått, ingen kan rive oss ut av Herrens hender, alle de som har valgt, å å være et Guds barn, i ånd og sannhet.

Avslutter med noen fine vers hentet fra salmenes bok 34.9- smak og se at Herren er god. Salig er den mann som tar sin tilflukt til Han.

vennlig hilsen lise

Kommentar #4

Leif GuIIberg

72 innlegg  6375 kommentarer

Feil adressat

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Jeg har hørt og lest uttalelser av både lærd og leg, at Gud tåler at vi kjefter på Ham når vi synes vi er rammet av urettferdighet. For eksempel når vi blir rammet av sykdom.

Hvorfor anklage en som bare vil deg godt, når urettferdighet og sykdom kommer fra et helt annet hold? Det er nedarvet men misforstått tankegods at det som skjer med oss alltid er Guds vilje.

Kommentar #5

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.

”Den som bor i Den Høyeste skjul, skal hvile under Den allmektiges skygge. Jeg vil si om Herren: Han er min tilflukt og min festning, min Gud, jeg vil sette min lit til ham”.

Takk! Skal lese hele salmen i kveld!

Ragnhild

Kommentar #6

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Gud er god!

Publisert nesten 10 år siden

Jeg er helt enig med Gullberg, sykdom kommer ikke fra Gud. Kanskje på tide å lese litt i bibelen om dette emnet?

Kommentar #7

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Gunnar Opheim. Gå til den siterte teksten.

Jeg tror det er viktig å kommunisere med Gud, om man er sint så vær ærlig og gråt, skrik og be om hjelp/ nåde. Vår lønn får vi, kanskje ikke nå men i himmelen. Det sier seg også selv at vi ikke kan få lønnen nå.

Takk, Leif Gunnar, for gode ord, tips og linker. Jeg skal lese dem i morgen ;-)

Vi har grått og bedt, men sint er vi ikke. Det er derfor jeg har vanskelig for å forstå de som sier at vi bare kan kjefte på Gud.

De siste årene har lært oss noe om "det ene nødvendige"! Det er viktigere å være frelst enn å være frisk. Men smerten kjenner en jo.

Ragnhild

 

Kommentar #8

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Lise Helgesen. Gå til den siterte teksten.

Da er det mye bedere å

Ja, det står jo at vi ikke skal være bekymret for noe, men la alle våre bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.

Hvis vi legger alt godt vi har fått i den ene vektskåla veier nok den tyngre enn den vi legger motgangen i ;-) Frelsen ligger jo i den  første ;-)

Men vi føler jo smerte så lenge vi er her på jorda!

Ragnhild

Kommentar #9

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Helt enig med deg!

Publisert nesten 10 år siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor anklage en som bare vil deg godt, når urettferdighet og sykdom kommer fra et helt annet hold? Det er nedarvet men misforstått tankegods at det som skjer med oss alltid er Guds vilje.

Vi har heller aldri trodd at sykdommen kom fra Gud, men det er mye forkynnelse om at all sykdom kan bli helbredet hvis en tror nok. Ja, at vi skal kunne kreve helbredelse.

Andre forkynner at sykdommen er straff fra Gud, eller at den rammer på grunn av spesielle synder.

Det er kanskje fra annet hold det blir sagt at vi bare må kjefte på Gud når vi synes sykdom og ulykker rammer urettferdig.

Ragnhild

 

 

 

Kommentar #10

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Er jeg misforstått???

Publisert nesten 10 år siden
Gunnar Lund. Gå til den siterte teksten.

sykdom kommer ikke fra Gud.

Jeg tror heller ikke det. Derfor anklager jeg heller ikke Ham.

De som hevder at det er greit å kjefte på Gud mener visst heller ikke det, men kanskje de mener at Gud burde forhindret sykdom og ulykker?

Ragnhild

 

Kommentar #11

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Ærlighet varer lengst.

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Jeg ønsker en ærlig debatt, ikke medlidenhet

"Den nakne sannheten er at ny begynnelse er kontinuerlig, en evig pulserende kraft over livet; vennskap med Skaperen"

Ovenstående er noe en absorberer ved å "spise" (granske og fordøye) det hebraiske ordet som er oversatt til det norske "godt".
I Psa 31:19 brukes dette ordet; "Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig"

Legg merke til at for å erfare godhet så må man respektere og ha tillit til alt det Skaperen gir.

Vårt ego trives veldig dårlig med motgang og definerer det som ondt, vi blir derfort lurt til å kalle noe for ondt og noe for godt, dèt er å spise av kunnskapens tre, man mottar kunnskap om at noe er godt og noe ondt og livet leves nede i sorg og pine nede i mørket.
Sanneheten er at alt er bare godhet, egoet er selvsagt dypt uenig, men vi kan velge å spise av det andre treet som står midt i hagen, "Hagen" er vår tankeliv (som produserer følelsene våre) og vi kan velge å respektere at Skaperen kun gir bare godt til sin skapning. Det kreves en omvendelse av måten å tenke på, men resultatet er et bekymringsløst liv der vi løftes ut og opp av verdslig eksistens og opp i spirituell virkelighet.

Ingen klarer dette uten å ydmyke sitt ego, bøye seg for at Skaperen er en giver av bare gode gaver (selv om det i nuet oppleves motsatt), men om mennesket ønsker godhet finnes det ingen annen vei enn å tro på det som er over fornuften. Fornuften kan ikke annet enn spise av kunnskapens tre, mens den som bygger seg en tro på det som er over kan spise av livets tre.

"Midt i hagen", er midt i mellom sinnets fornuft og hjetrets ønske om enhet med Skaperen, der er et "sted" vi kan følge fornuften og tenke lavt eller hjertet og tenke høye tanker, i krysset/ i møtet mellom sinn og hjerte kan vi korsfeste egoet og velge en høyere (ufornuftig) vei.

Har du en gud du ikke mottar bare godhet fra ville jeg om jeg var i ditt sted, kastet han på dør (han er en avgud, det tar litt tid å bli kvitt slikt men du verden for en lettelse når slike svikere er ute av livet :-) og gransket, spist og sugd til meg kunnkapen om Skaperens godhet. Kampen vil stå mellom ditt ego og ditt dypeste ønske om å bli venn med din Skaper, men din situasjon er en drømmesjanse til å klatre opp av denne verdens sorg og pine og starte på nytt, dvs på en ny måte å leve på.

Medlidenehet får du ikke, det ville være å ta fra deg muligheten til å korrigere ditt ego, en vid åpen dør står foran deg, på andre siden er "Det Nye Livet".


 

 

Kommentar #12

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Min Gud er god!

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

I Psa 31:19 brukes dette ordet; "Hvor stor din godhet er, som du har gjemt for dem som frykter dig, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til dig"

Jeg er nok ikke helt på samme "nivå" som deg, Svein ;-)

Litt merkelig at du henviste til Salme 31 v 19 for det du siterer er v 20 i min Bibel, derfor siterer jeg begge vers. 

Sal 31:19 La løgnaktige lepper bli stumme, de som med overmot og forakt taler frekt imot den rettferdige. 20 Hvor stor din godhet er, som du har beholdt for dem som frykter deg, som du har vist mot dem som tar sin tilflukt til deg, for øynene på menneskenes barn.

Hele salmen er forresten vel verd å lese!

Du skriver: "Vårt ego trives veldig dårlig med motgang og definerer det som ondt, vi blir derfort lurt til å kalle noe for ondt og noe for godt",

Det er forskjell på ondt og vondt. Det er vondt (smerter) å være syk. Jeg tenker ikke på sykdommen som ondskap sendt fra Gud, derfor finner jeg heller ingen grunn eller lyst til å kjefte på Ham. Men jeg tar min tilflukt til Ham, og ber om hjelp og trøst i Jesu navn ;-) Og jeg merker Hans nærvær!

Jo, min Gud er god, og jeg har ingen planer om å kaste Ham på dør!

Ragnhild


 

Kommentar #13

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

kreft er satan?

Publisert nesten 10 år siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor anklage en som bare vil deg godt, når urettferdighet og sykdom kommer fra et helt annet hold? Det er nedarvet men misforstått tankegods at det som skjer med oss alltid er Guds vilje.

er de det du mener?

Kommentar #14

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Enhet.

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Jeg er nok ikke helt på samme "nivå" som deg, Svein ;-)

Vi er alle Ett, det finnes bare En Skaper og hans Skapning, den ene reflekterer den andre, den som deler dette opp i nivå tror mer på sin oppfatning enn sannheten om Enheten.

Det finnes ikke ulike nivå slik som du antyder, men egoet vårt et selvopptatt og lar oss tro at det finnes to, egoet ser ikke enheten og derfor definerer noe som ondt og noe godt, det skaper ved sin oppfatning en adskillelse, som om det var to verdener.
Den som fastholder sin verden (denne materielle) har et arbeid foran seg der han må rive ned de skiller, vegger og murer som hindrer han i å se den øvre verden (den spirituelle virkelighet), fanget i sin oppfatning registreres fx smerte og sykdom som noe ondt, han "sitter i mørket". Avslører han sannheten forsvinner denne oppfatningen, Skaperens virkelighet (Enheten) åpenbares som når morgentjerna driver mørket ut og det blir høylys dag.
Da blir de løgnaktige løgnaktige lepper smått om senn stumme, de som med overmot og forakt taler frekt imot den Rettferdige (de som påstår at det er forskjell på godt og vondt) omvender seg og takker for all god gave :-)

Men selvsagt, dette er kun for den som er drit lei å aldri få nyte enheten med sin skaper og venn. 

 

Kommentar #15

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Det finnes ikke ulike nivå slik som du antyder,

Det kommer an på hva du legger i det. Jeg klarer ikke helt å følge tankerekken din, og brukte derfor uttrykket "et annet nivå".  Omtrent på samme vis som jeg ikke klarer å følge sjakkspillere i deres trekk.  

I troen på Jesus er vi alle ett. "Alle som tok i mot Ham, ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn".

Som mennesker skapt i Guds bilde er vi like. Ulikheten består i hva vi tror og hvilke konsekvenser troen får for livet vårt.

Du skriver:-fanget i sin oppfatning registreres fx smerte og sykdom som noe ondt, han "sitter i mørket".

Det er her jeg mener at det er forskjell på ondt og vondt, for det er da virkelig vondt å ha brudd i f.eks. nakke slik min mann har nå. Men vi opplever ikke å sitte i mørke. Vi har Jesus!

Ragnhild

 

 

Kommentar #16

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Det er her jeg mener at det er forskjell på ondt og vondt, for det er da virkelig vondt å ha brudd i f.eks. nakke slik min mann har nå. Men vi opplever ikke å sitte i mørke. Vi har Jesus!

Å "ha Jesus" el å være "ett i Kristus" vil si å leve i Lyset, og der finnes ikke sorg, pine el smerte, dvs "mørke".

Å ha vondt el å føle smerte er fordi vi har et ego som registrerer fysisk kropp, å seire over dette krever målrettet studie av den læren Jesus sterkt anbefaler oss å følge, å granske skriftene el "gå på veien" er arbeid i Toraen, et slikt arbeid vil resultere i likhet i form med Skaperen og der finnes ikke mørke. 
Disipler bruker ca 3.5 år på denne prosessen.

Kommentar #17

Rune Staven

402 innlegg  12111 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden

Hei Ragnild

 

Det gjør meg vondt å lese andre som strever med fysisk eller Physiske sykdommer. Og trist og lei kan man bli på veien man går. og til og med sint. man har lov til å bli sint på Gud. Er det en som tåler dette så er det Gud. for han kjenner hjertet som blir sint og frustrert til tider. Vi er bare mennesker som er svake i oss selv, men sterke er vi i Faderen. Guds veier er uransakelige. og ikke vet vi hvorfor slike ting rammer den Han er glad i. Men det hjelper ikke å kjefte På Gud. men vi kan bringe fram vår takknemmelighet for at vi har fått troens gave i vårt hjerte.Uten troen er ingen ting mulig. og uten tro så vil det ikke behage Gud. Så troen forandrer ting i vårt liv. Bønnen er en styrke til forandring i våre liv. I bibelen fortelles det om en dame som hadde hatt blødninger i 12 år Hun hadde gjort alt i sin makt for å bli kurrert i fra denne sykdommen, brukte alt hun eide på leger. men ingen ting hjalp. Men hun hadde tro som forandret hennes liv ved hennes desperate handling, Der hun pløyet seg igjennom folkemassen på 100drevis av mennesker. det måtte vært litt av en anstrengelse. for hun var sikkert både tynn og utmagret, mEn hun viste med seg selv, at ved å røre ved kappen til Jesus så ble hun frisk. og jeg tenker på hvor desprate er vi når det gjelder å røre ved kappen til jesus i dag, søker vi Gud først når det gjelder alle ting i vårt liv. vi forsøker gjerne andre ting, før vi søker Gud. viktig å ha Gud som den første vi søker når det gjelder små og store ting i våre liv. men jeg vet ikke hvorfor det ikke alLtid hjelper uansett hvor mye vi roper på Gud i vår fortvilelse. Gud velsigne dere jeg skal be for dere .

Med hellig kyss hilser jeg dere søsken i troen.

 

mvh

Rune

Kommentar #18

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Jeg er jo i verden enda....

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Å ha vondt el å føle smerte er fordi vi har et ego som registrerer fysisk kropp, å seire over dette krever målrettet studie av den læren Jesus sterkt anbefaler oss å følge,

Mener du at det er mulig å utviske sitt ego i en slik grad at en ikke registrerer sin fysiske kropp, og derfor ikke kjenner smerte?

Hva slags lære av Jesus sikter du til? Har du et aldri så lite bibelsted å vise til?

Jesus hadde både fysisk og psykisk smerte da han levde her. Han gråt av sorg og medlidenhet, Joh.11.35. Han hadde dødsangst:Luk.22.44 Og det er vel ingen ting som tyder på at Jesus ikke følte smerte da han ble pisket og korsfestet?

Ragnhild

Kommentar #19

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Rune Staven. Gå til den siterte teksten.

viktig å ha Gud som den første vi søker når det gjelder små og store ting i våre liv. men jeg vet ikke hvorfor det ikke alLtid hjelper uansett hvor mye vi roper på Gud i vår fortvilelse. Gud velsigne dere jeg skal be for dere .

Med hellig kyss hilser jeg dere søsken i troen.

Takk for gode ord, Rune!

Ragnhild

Kommentar #20

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Ego = Farao

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Hva slags lære av Jesus sikter du til? Har du et aldri så lite bibelsted å vise til?

Ønsker du å avsløre menneskets ego vil historien om Josef gi et greit bilde;
Farao er egoets egenskap, og ikke ikke mulig å utviske mens vi er i kroppen, vi behøver egoet til kroppens fysiske funksjoner -trekke pusten, spise, drikke, ha sex og sove.

Men mennesket spiser kunnskapen om godt og ondt og Farao gir ordre om at vi behøver mer mat, mer klær, mer penger, mer kunnskap, mer makt og enda mer makt, dess flere fete kyr og overdådige kornaks egoet krever dess magrere blir vi, vi sliter som slaver under vår farao for å føle et snev av fredshet, et velbehag som er borte i det øyeblikk vi har fått det i hus.

Når "josef" -det er en rettferdig som inspireres og investerer i det han hører/ ser (skaperen har nådd sitt mål) og arver tronen, han belønnes med befruktningsdyktig liv, oppnår Messiasbevissthet- overtar tronen blir ikke farao utvisket men korrigert. Farao får inneha sin stilling, men slettes ikke sin tidligere funksjon.

Les historien, studer, gransk, bruk tid, les på et språk du ikke kan der du må bruke hjelpemidler for å forstå (gjerne hebraisk ;-)), husk at den IKKE handler om fysiske mennesker, deres kallenavn, geografiske steder el historiske hendelser, men kun om den spirituelle virkelighet -dens egenskaper vil underveis i studiet overføres til deg og du oppnår de egenskapene som er skjult i Josef.

Å spise det som ligger åpenbart, men skjult tilstede i Bibelen er å følge den læren Jesus anbefaler, da kan mennesket i lys av Lyset bruke sin frie vilje når det føler godt og ondt, han vil da korrigere sitt ego og ha korn i mengder selv om tidene blir dårlige.
Å følge det bokstavelige ytre i Bibelens historier er religiøsitet, da forblir mennesket i mørket og må lystre når faraos selvopptatte oppfatning peker på motpolene -godt og ondt, da vil han sulte når hungersnøden inntreffer.

Den læren som Abraham konstruerte vil gjøre alle etterfølgere til lykkelige overvinnere selv om egoet innimellom må henge litt på korset :-)) 

Kommentar #21

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

En annen debatt?

Publisert nesten 10 år siden

Det ser ut til at tråden har fått et tema litt utenfor det opprinnelige, og det synes jeg må bli en annen debatt.

Jeg takker så langt for alle innspill.

Mvh Ragnhild.

 

Kommentar #22

Heidi Terese Vangen

66 innlegg  1462 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Gud tåler det nok, men tåler jeg det? Er det til det beste for meg?

Det er et godt spørsmål, synes jeg. Det hender jeg er sint når jeg vender meg til Gud, men jeg kan ikke huske å ha vært sint på Gud eller å ha kjeftet. Bare tanken virker fremmed. Jeg har riktignok vært fortvilet og lurt på hvorfor det ene og det andre måtte hende, men like fullt med antagelsen om at Gud ikke gjør feil. Hverken feil eller ondt. Feilen må enten være mitt manglende perspektiv eller problemene vi mennesker har det med å skape for oss selv og andre.

Jeg leste for litt siden noen som knyttet syndefallet til utakknemlighet, for man ønsket mer enn den tilværelsen Gud hadde lagt til rette for. Sinne må vel være blant de ytterste former for utakknemlighet overfor Gud? Ikke minst forutsetter det en antagelse om at vi vet bedre og at vi slik burde hatt Guds plass - det vi er gitt, er ikke nok.

Jeg tror vi har lov til å klage til Gud og be om å få slippe, be om en annen løsning, for også Jesus gjorde det. Og føler vi sinne mot Gud, er nok ikke det heller utilgivelig, men jeg synes ikke det er noe vi skal oppfordre til. Bibelen flyter over av oppfordringer til takknemlighet - så mange at det er vanskelig å velge ett sted å sitere fra, men i forrige uke trakk jeg dette ved kassen i den lokale misjonsbutikken hvor jeg titter innom nå og da for å finne bøker:

"Vær alltid glade, be stadig, takk Gud under alle forhold! For dette er Guds vilje med dere i Jesus Kristus." (1 Tess 5,16-18)

Kommentar #23

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Øyet som ser.

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Det ser ut til at tråden har fått et tema litt utenfor det opprinnelige, og det synes jeg må bli en annen debatt.

Mennesket har et uendelig potensial når det gjelder å forstå virkeligheten, når det ikke ønsker å se er det makelig å sette sin oppfatning av et tema høyere enn muligheten for ny forståelse av samme tema :-)) 

Kommentar #24

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Takk

Publisert nesten 10 år siden
Heidi Terese Vangen. Gå til den siterte teksten.

Sinne må vel være blant de ytterste former for utakknemlighet overfor Gud? Ikke minst forutsetter det en antagelse om at vi vet bedre og at vi slik burde hatt Guds plass - det vi er gitt, er ikke nok.

Godt sagt! Helt i tråd med mine tanker!

Og takk for bibelverset! Det minnet meg om det bibelstedet presten talte over da min mann og jeg ble gift. Deler det med deg/dere ;-)

Fil 4:4-7
 4 Gled dere i Herren alltid! Igjen vil jeg si: Gled dere!
 5 La deres saktmodighet bli kjent av alle mennesker. Herren er nær!
 6 Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i påkallelse og bønn med takk.
 7 Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus.

Den gang var jeg 19 år, og sykdom og bekymringer var "en evighet" unna!  Men jeg bled glad i denne teksten, og har aldri glemt den.

Mvh Ragnhild

Kommentar #25

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Mennesket har et uendelig potensial når det gjelder å forstå

Mennesket har også et uendelig potensiale når det gjelder å forstå virkeligheten helt feil ;-)

Vi kunne sikkert diskutert dette i det uendelige, men denne tråden handler egentlig om vårt forhold til Gud, og hvordan vi skal be til Ham. Eventuelt kreve eller kjefte når Han ikke svarer slik vi ønsker. Din vinkling er fjern fra kristen tro, slik jeg opplever det.

Men for å holde oss til trådens tema, hvordan mener du det er riktig å be? Eller hører ikke bønn med i din forståelse av vår kontakt med Skaperen og hans sønn Jesus Kristus?

Mvh Ragnhild

 

 

 

Kommentar #26

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Men ville han vært helt frisk om vi hadde kjeftet litt, og krevd mer? Ville hverdagen min vært mindre problemfylt?

Tvilsomt, slik jeg forstår det.

Vi er forskjellige, slik er vi skapt, angivelig av Gud selv. Som vår himmelske Far så burde han da vite at det ikke ligger for alle å reagere helt på samme måte. Det forstår jo til og med de fleste jordiske fedre - de forstår at de kan ikke automatisk behandle alle sine barn etter helt samme oppskrift.

Jeg tror ikke noen av dere ville hatt det bedre ved å kjefte og kreve. Det ligger tydeligvis ikke for dere. Andre ville kanskje hatt det bedre, ved å "få det ut" på en måte. Kvitte seg med fortvilelsen ved å rope det ut til sin himmelske far.

Som du selv så klokt skriver det: "Gud tåler det nok, men tåler jeg det? Er det til det beste for meg?"

Hver og en må finne sin måte å kommunisere med sin Far.

Kommentar #27

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Selvsagt!!

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Din vinkling er fjern fra kristen tro, slik jeg opplever det.

Kristendommen er et forvrengt bilde av det Bilde Bibelen vil åpenbare for den som ikke danner seg oppfatninger før han ser og forstår Virkeligheten.

Skal mennesket evne å oppfatte spirituell informasjon må det bygge seg et sensorisk apparat (åndelige øyne og ører), da vil bildet etterhvert åpenbares og disippelen oppnå/ bli Ett med de egenskaper Bildet avslører og underveis preger inn i studenten.
Det er som når et barn ser opp til sin far, mottar (lytter og ser) det som er over dets fornuft og utvikler en større forståelse av de voksnes verden, Bibelen henvender seg til" ikke ferdig utviklet menneskebarn" for å bevisstgjøre de sultne og tørste om den øvre Virkelighet slik at de kan bli rett ferdig. 

Å be riktig er å baypasse sinnet (som har mange logiske og velformulerte ramser på lager) og la hjertet (de innerste ønsker) gå direkte til det nye og større Bildet en til enhver tid har av Skaperen.

Slipper vi følelsene løs vil både den kristne guden og hans sønn(er) få så ørene flagrer, det renser kanalene og hjertekontakten -sammenvoksingen med Skaperen- styrkes, og enda mer intelligent spirituell informasjon flyter inn.

Studerer vi det hebraiske alfabetet (bare bokstavene, ikke nødvendigvis språket el tekster) vil hjernen renses, utvides og opplyses :-) Det er sagt at den som gransker hebraiske tekster oppnår å kunne bruke ca 10- 30% mer av hjernen, da øker selvsagt også kontakten med Skaperen.

 

Kommentar #28

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Hei ;-)

Publisert nesten 10 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Andre ville kanskje hatt det bedre, ved å "få det ut" på en måte. Kvitte seg med fortvilelsen ved å rope det ut til sin himmelske far.

Jeg tror du har rett i det, for som Guds barn er vi like forskjellige som vi er ellers. Vi får nok lov til å komme fram for Ham uten å forstille oss.

Men så er det vel forskjell på å rope ut sin fortvilelse, og det å kjefte og kreve helbredelse.

Det er for meg noe med det at kjefting skaper avstand, og når jeg er fortvilet ønsker jeg å føle nærhet til Gud!

Det får meg til å tenke på "Fotsporene". Et fint, lite dikt som gir mange mye trøst. Men for meg har det av en eller annen grunn alltid føltes slik at Jesus har vært spesielt nær når jeg har hatt det vanskeligst.

Når min mann har vært svært syk, har vi bedd om først og fremst å få ha frelsesvisshet, og om å få eie Guds fred. Den tryggheten og freden vi da har blitt til del er ubeskrivelig! Det betyr ikke at smerte og angst for det som ligger foran er borte, for nye dager kommer med nye prøvelser. Men det å føle Hans nærvær gjør at vi vet at vi ikke er alene!

Det viktigste er vel uansett å komme til Ham i tro og tillit!

Mvh Ragnhild

Kommentar #29

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

De som hevder at det er greit å kjefte på Gud mener visst heller ikke det, men kanskje de mener at Gud burde forhindret sykdom og ulykker?

Jeg tror du er inne på noe i dette siterte. Og jeg tror det er noe som er med på å ta fra mange tilliten og kanskje også troen.

Det er jo heller ingen tvil om at prøvelser ofte er veldig ulikt fordelt. Enkelte får langt større byrder å bære i dette livet enn andre.

Det ble lovet at: "som dine dager er, skal din styrke være" og #alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk".  Det får vi bare håpe, er løfter vi kan stole på.

Kommentar #30

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Kjære deg!

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Kristendommen er et forvrengt bilde av det Bilde Bibelen vil åpenbare for den som ikke danner seg oppfatninger før han ser og forstår Virkeligheten.

Jeg beklager ikke å si det, det gleder meg å få sagt det, at du tar fullstendig feil :-)

Det blir påstand mot påstand, i all vennskapelighet!

Men jeg kjenner Jesus! Jeg føler Hans nærhet når jeg ber. Han har åpenbart seg selv i Ordet!

Jeg ønsker av hele mitt hjerte at Han skal åpenbare seg for deg som den Han er!

Mvh Ragnhild

Kommentar #31

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Sissel Johansen. Gå til den siterte teksten.

Det ble lovet at: "som dine dager er, skal din styrke være" og #alt makter jeg i Ham som gjør meg sterk".

Takk, Sissel!

Det var gode ord å ta med seg mot natten!

Ragnhild

Kommentar #32

Lise Helgesen

12 innlegg  779 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden

Hei.

Jeg syntes Sissel her er inne på noe jeg selv har følt, er grunner til at troende har forskjellige åpenbaringer med Gud, det ligger i personligheten, ingen Far vet bedere hvordan den enkelte skal veiledes, inn til Himmelens Rike. Løftene er de samme, kjærligheten til sitt skaperverk, den samme, men vi forstår nok ikke hele sammenhengen i Guds tanker, og nedlagte gaver i oss, som er tildelt den enkelte, før unnfangelsen, da vi fortsatt var i Guds hjerte.

Mangfoldet kjennertegner Guds Rike, gjenspeiler seg i naturens gaver, men personlig vil jeg ikke kjefte, hverken i den åndelige dimensjon, eller i det jordiske liv, tårene kan jeg ikke hindre, både i vanskelige situasjoner, og når jeg blir berørt. Å blåse ut kan kanskje trengs fra tid til annen, men det bør være reelt, som Ragnhild sier i innlegget, å bli sint på en som hun opplever vil henne bare godt, er ikke i samsvar med hennes ånd, som er berørt av Guds kjærlighet.

En mann som Job, måtte tåle mye, men som vi leser, ikke et anklagende ord til Gud. Gud velsignet han siden, dobbelt opp.

lise

Kommentar #33

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Ingenting er feil.

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Jeg beklager ikke å si det, det gleder meg å få sagt det, at du tar fullstendig feil :-)

Når Jesus i Mark.11:12 forbanner fikentreet som står langt borte er det våre dagers egoistiske oppfatning av Sannheten han avslører som helt uten frukt.

Mennesket tar ikke feil, det oppfatter bare forskjellig i forhold til hvor mye han har utviklet sine åndelige evner. Egoistisk og late som vi er vil vi så gjerne frelses uten egeninnsats, det høres forlokkende ut at en overjordisk skapning kommer ned slik at vi slipper veien om korset, men det er umulig. Det finnes bare en vei inn i Virkelig Liv (til Himmelen), det er gjennom korset og det må skje mens vi er i kroppen, derfor er det sagt "Selg alt du har og følg Meg". Det gjelder i alle situasjoner i et menneskeliv, det finnes ingen snarvei (derfor er det gått nesten 6000år siden Adam oppdaget dette), denne "Veien" er gått av mange andre før oss så vi slipper å gå alene, men vi har ingen annen mulighet for å utvikle oss.
"Å komme til Himmelen" er ikke til et geografisk sted, men en tilstand som er over den materielle, det er å bli identisk Han som er der, han er skjult for den som har en egoistisk oppfatning av sin tilværelse, men åpenbart for den ydmyke. 

"Tempelets fall" resulterte i at mennesket sluttet å kommunisere med Skaperen, det mistet sin kontakt med Virkeligheten og erstattet dette med religion så som jødedom, kristendom, islam osv, vi har nå i 2000år bygd oss opp en gigantisk egoistisk livsførsel der andre må betale prisen for vår frelse, livsførsel og tilfredshet.
Denne utviklingen er styrt av Skaperen og forutsett av vise menn og i våre dager er det fler og fler som avslører at avgudsbildene aldri vil frelse, vi må selv ta opp korset, korrigere vårt ego og motta de egenskaper som skal til for å stige ned av korset, "Å stige ned av korset" er å løfte seg opp fra denne verdens sorg og pine, oppfatte Sannheten og leve som et annet menneske, dvs elske sin neste som seg selv. Dette er en korsfestelse av egoet, krever egeninnsats over tid og er stikk imot det vi egoistene vil, det er så mye mer behagelig å stole på ritualer el be til Jesus, men det er å lete etter frukt på et grønt og frodig fikentre som på forhånd er dømt til å svikte oss.

Det er kun den Sannheten (de fruktene) vi mottar gjennom å oppøve spirituelle sanser som avslører egoet, da er det en lett oppgave å korsfeste det slik at utviklingen av Det Sanne Menneske kan komme i gang.

Tar jeg ikke mye feil så har ikke du Ragnhild satt deg ned med historien om Josef?? Det krever fokus, tid og hardt arbeid, men resultatet bli over all forventning.
Josef ble løftet opp av sin dype misforståelse, fulgte Abrahams lære helt til endes/ toppen. Dette vil skje med enhver student som setter seg ned og gransker skriftene, og med den som opplever konsekvensen av et stort ego, sukker i sitt hjerte etter en vei ut av Egypt, da kommer helbredelsen.

Stå på Ragnhild, ingen vil gå glipp av denne veien, noen finner den ved å frivillig granske den andre blir tvunget til å gå den, valget står på om vi vil ha en behagelig el stressende reise.

Kommentar #34

Ingar Eriksen

4 innlegg  284 kommentarer

...jeg blir alltid hos deg, du har grepet min høyre hånd!

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Men ville han vært helt frisk om vi hadde kjeftet litt, og krevd mer?

Hei Ragnhild!

Det har allerede kommet flere fine replikker med gode bibelvers som trøster i vanskelige situasjoner på denne tråden. Jeg fikk assossiasjoner til noen beretninger i Bibelen da jeg leste innlegget ditt. I GT ser vi hvordan Israelsfolket sutret og klaget jevnt og trutt (og gjør det fortsatt!), men Gud forkastet ikke sitt folk (Rom. 11,1). I tillegg til sutring ser vi også mange eksempler på folk som fikk prøvelser og ropte/ba til Gud i fortvilelse. Lise nevner Job her, et enestående eksempel med lidelser som de fleste av oss neppe klarer å fatte omfanget av.

Jeg har gått og tenkt på søndagens tekst de siste dagene, de kjente versene av Asaf i Salm. 73, 23-28: 

 Men jeg blir alltid hos deg,
 du har grepet min høyre hånd.
          
 Du leder meg med ditt råd,
 og siden tar du imot meg i herlighet.
          
 Hvem har jeg ellers i himmelen?
 Når jeg er hos deg, har jeg ikke glede i noe på jorden.
          
 Om kropp og hjerte forgår,
 er Gud for evig mitt hjertes klippe og min del.
          
 De som holder seg borte fra deg, går til grunne,
 du gjør ende på alle som er utro mot deg.
          
 Men for meg er det godt å være nær Gud.
 Jeg har tatt min tilflukt til Herren GUD.
 Jeg vil fortelle om alle dine gjerninger.
          
En utrolig vakker salme, men ikke alle husker like godt versene foran hvor Asaf klaget til Gud for det han opplevde som urettferdighet, og hvordan det så gikk opp for han hvor sutrete han hadde vært (v. 21-22):

Så lenge jeg var bitter i hjertet
og det stakk i nyrene,
          
var jeg dum og visste ingen ting,
som et fe var jeg mot deg.

Når vi leser vers i NT som “kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder” og “kast alle deres bekymring på ham” da leser jeg det slik at vi er invitert til å komme til Ham i bønn med all vår nød, elendighet, fortvilelse, skuffelse og sykdom – og i den sinnstilstanden vi er – han tåler å høre det! Like fullt er Herrens mål langt høyere enn bare å hjelpe oss praktisk, for hele hans ønske er at vi skal komme enda nærmere han, som i tilfellet Asaf - og Job!

Vi som har levd en stund har vel alle vært der at vi har ropt til Gud i en fortvilet situasjon. Jeg mistet moren min i kreft bare 57 år gammel, hun rakk aldri å bli farmor for mine barn. Vi bad og vi trodde på helbredelse, men det gikk ikke akkurat slik vi håpet og bad. Betyr det at jeg ikke ble bønnhørt? Selvfølgelig ble jeg bønnhørt selv om jeg ikke fikk moren min tilbake!

Gud velsigne deg og familien din!

Kommentar #35

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Forskjellig oppfatning, ja.

Publisert nesten 10 år siden

Jes 53:5-6 Men han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.
 6 Vi fór alle vill som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme ham.

2Kor 5:21 Ham som ikke visste av synd, har Gud gjort til synd for oss, for at vi i ham skal bli rettferdige for Gud.

Gal 3:13-14 Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse ved at han ble en forbannelse for oss. For det står skrevet: Forbannet er hver den som henger på et tre.
 14 Dette skjedde for at Abrahams velsignelse skulle komme til hedningene i Kristus Jesus, for at vi ved troen skulle få Ånden som det var gitt løfte om.

Jeg leser dette ganske bokstavelig, men jeg bruker nok ikke samme optiker som deg ;-) Med dine briller ble jeg visst så godt som blind, tror jeg ;-)

I Markus 12 snakker Jesus til fariseerne om det å fare vill  Å fare vill er vel det samme som å ta feil?

Jesus sa også: Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg skal gi dere hvile.

Akkurat nå trenger jeg denne hvilen, men hvordan skal jeg komme meg til Ham? Jeg har funnet bønnens vei inn til Ham.

Mvh Ragnhild


 

Kommentar #36

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden

Takk til både Lise og Ingar! Takk for trøstens ord og Bibelhenvisninger!

Det er godt å se at ingen oppfordrer meg til å kjefte ;-) Jeg hadde vel ikke gjort det, uansett! Men det var en del slike uttalelser som fikk meg til å starte denne tråden. I tillegg kommer de som snakker om at kreft er en ond ånd som skal drives ut. Jeg har sett forskjellig på TV som opprører meg.

Fortellingen og Job er jo en lidelseshistorie som langt overgår de prøvelsene vi har, og vi kan vel vanskelig fatte Jobs tolmodighet. Men jeg tror fortellingen har noe å lære oss, det er vel derfor den står nedskrevet.

Ingar skriver:"Vi bad og vi trodde på helbredelse, men det gikk ikke akkurat slik vi håpet og bad. Betyr det at jeg ikke ble bønnhørt? Selvfølgelig ble jeg bønnhørt selv om jeg ikke fikk moren min tilbake!"

Jeg opplever også at vi blir bønnhørt, selv om ikke alt er som vi skulle ønsket. Men Guds fred som overgår all forstand er ikke å forakte ;-) Og kreft er ikke det verste en kan komme ut for. Jeg kjenner mennesker som har langt verre prøvelser i livet enn oss.

Ellers har jeg lest litt av Leif Gunnar sine henvisninger til kosthold. Bibelen gir oss kanskje veiledning i hvilken mat det er mest hensiktsmessig å spise også?

Ragnhild

 

 

Kommentar #37

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Kanskje??

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Bibelen gir oss kanskje veiledning i

Der er nøyaktige oppskrifter på "medisin" til hvilken sykdom det skulle være, -hvordan ellers kunne folket leve friske og raske i ødemarken i 40 år, ikke engang klær og sko ble slitt (men dette er selvsagt forbeholdt de som går ut av sin materielle oppfatning:-))

Du sier; "Akkurat nå trenger jeg denne hvilen, men hvordan skal jeg komme meg til Ham? "

Det finnes bare en vei, og det er å motta det som ligger kodet inn i Ordet. Ordet er Toraen, Tora betyr Lys og dèt Lyset overfører seg selv over til den som spiser Ordets innhold.

Å lese Bibelen som om fx den er en kristen bok vil ikke engang gi leseren smuler, Bibelens ytre skall, det generelle ordet etterlater leseren i et mørke og han må selv tro på det han les, det resulterer i følelsesløshet, harde hjerter overfor den spirituelle sannheten, slike må løfte seg etter håret.
Den derimot som graver dypt, bruker all sin energi, sine penger og krefter for å finne perlene, han vil lære å kjenne, bli Ett med Skaperen, han slipper å tro men kan Være.

“Ett i Kristus” er en blanding av norsk og gresk, men betyr sammenflettet/ uadskillelig inne i Frelserguden, på hebraisk; “Mennesket identisk skaperen er Messias” -i en slik posisjon finnes ikke sorg og pine, tårer el savn :-)

  

Kommentar #38

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Hva Ønsker du?

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Gud tåler det nok, men tåler jeg det? Er det til det beste for meg?

Siden du fortsatt henger med og kanskje er i en posisjon der du er åpen for utfrielse fra “stedet” du er på så kan vi sammen studere begrepet “kristus”, -det er slik at Bibelen bruker menneskelige ord og språk for å forklare spirituelle egenskaper og steder, med “forklare” menes opplyse om det mennesket fra naturen av ikke kan forstå.

Kristendommen lærer oss å bruke bibelsitater som sukkertøy når vi er trist og lei, men det gir ikke annet enn en hullete bevissthet og kraftløse hender, det varmer egoismen siden den vil innhylle seg i bibelske fraser, men vi, vårt innerste Jeg, vil bli sittende naken og fryse.

Kristus, fra gresk og betyr frelserguden, på hebraisk “kămı̂yshı̂yh”, et ord som er satt sammen av Kaf- “ser skaperen” og Mashiyach- “messias” og noe av dets verdi er; “spis (nyt) erfaringene (de erfaringene, informasjonen Lyset har kodet inn i Ordet), det gir fornyelse (slik som mat fornyer kroppen vil lyset -det lille lyset en evner å motta fra Lyset -fornye det spirituelle legeme) ved å fokusere (se det fra to sider, den materielle og den Virkelige) vil mennesket bindes til korset og kjennskap og vennskap med Skaperen resulterer i Ny begynnelse”.


Dette er skrevet på norsk, men som tungetale for den som er vant til å slikke på ordet og ikke arbeide med/ på det. Det glupe med Bibelen er at den som les bokstavelig vil blendes og forbli i sitt mørke, han er avhengig av sukkertøy men vil ikke styrkes og oppnå Messias, dvs bli ett Nytt menneske.
Slike vil plassere et annet ord foran “messias” og det er “Chet”, da blir resultatet “chămı̂yshı̂y”, noe av dette ordets verdi er; “målet er fullt, dvs egoismen har ikke plass til noe nytt og i tiden (i denne kroppen) vil ikke arvingen motta forandring og forbli adskilt fra enhet og vennskap med Skaperen”.

 

Kamiyshiy er oversatt til Kristus og Chamishiy til AntiKrist, dette viser at den som ikke absorberer noe av det skjulte Lyset i Ordet blir Anti, men ytre sett kanskje både renere og penere i “tøyet” enn den som ydmyker seg. Det er et hårfint skille mellom de to siden de indre (de Spirituelle) verdier som overføres ikke sees på utsiden av andre enn de som selv spiser slik kost.

 

Det er skrevet “Landet som flyter med melk ..”. For å produsere melk må gresset være næringsrikt, fullt av absorbert Lys, dvs energi, så må gresset tygges, gulpes opp og drøvtygges opp til flere ganger, suppa må så gå gjennom et sinnrikt tarmsystem og kommer ut som melk.
Det samme med Ordet, mennesket må granske, snu og vende, rive og slite, absorbere og fordøye for at han skal kunne drikke melk av Kilden, ønsker han fast føde er prosessen enda mer krevende. Underveis må han gjøre som dommerne, fx Gideon, på “nattestid” når ingen andre ser hva som foregår på innsiden, rive ned sine religiøse lettvinte oppfatninger og skaffe seg dyrt-kjøpt forståelse av den spirituelle materien i de bokstavelige tekstene. Kort sagt må man kjefte, gråte og forbanne Skaperen til hans oppmerksomhet vekkes og han vender seg til den som er skikkelig sulten på noe Nytt, ellers vil han forbli skjult og du i ditt (kristne) mørke.

 

Ps: Gransker du og strever litt med det som står ovenfor vil energi overføres underveis og dèt vil du oppdage etter noen dager, det tar alltid litt tid fra det går inn i munnen til det går ut i blodet og hjernen registrerer forandringen ;-). Det du ikke har bruk for vil ikke skade men komme ut den naturlige veien.

Kommentar #39

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Siden jeg henger med...... ;-)

Publisert nesten 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

Det er skrevet “Landet som flyter med melk ..”. For å produsere melk må gresset være næringsrikt, fullt av absorbert Lys, dvs energi, så må gresset tygges, gulpes opp og drøvtygges opp til flere ganger, suppa må så gå gjennom et sinnrikt tarmsystem og kommer ut som melk.

Kjære deg, det er i blodet forandringen skjer! Ingen får næring direkte fra tarmsystemet! Det som kommmer ut derfra er bare avfallsstoffer samme hvor mye jeg tygger. Det gjelder kua som tygger drøv også ;-)

Men når næringen blir opptatt i blodet, gjennom et "sinnrikt system",  blir det til næring for meg. Det kan aldri bli til melk, næring, uten veien om blodet.

Åndelig sett er det også gjennom blodet forvandlingen skjer. Ved blodet, Jesu blod, ble Ordet til næring for min sjel! Uten Jesu død på korset, uten hans dyrebare blod som renser fra all synd, var Bibelens ord uten næringsverdi for meg.  

Loven og budene var maktesløse på grunn av min "dårlige fordøyelse". Gud visste råd, og sendte Jesus.

Kristendommen lærer ikke meg å bruke bibelsitater som sukkertøy når jeg er trist og lei, slik du sier. Jesus sa: Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert Guds ord. Altså er Bibelens ord næring for meg!

Så skriver du at en må kjefte, gråte og forbanne for å få skaperens oppmerksomhet. Hvor har du det fra? Det stemmer ikke med min erfaring. Jesu fortelling om den bortkomne sønn viser en helt annen side av Gud.

Og se hva Peter sier:

1Pet 5:5-7 Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde. 6 Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid. 7 Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.

Og dette siste var så god næring og så trøsterikt at nå tar jeg kvelden ;-)

Mvh Ragnhild

 

Kommentar #40

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Kjære oss.

Publisert nesten 10 år siden

Her; http://nn.wikipedia.org/wiki/Tarm, kan du lese litt om tarmsystemet, mellom anna tek tynntarmen opp vatn, mineral som jern, kalsium, klor og natrium, gallesalt som finst i galle, vitaminar, feitt, aminosyrer og monosakkarid. ( http://nn.wikipedia.org/wiki/Tynntarmen )

Og her; http://nn.wikipedia.org/wiki/Blod om "Oksen" som bærer byrdene for deg.

Blodets egenskap er; "trofasthet belønnes med bevissthet, befruktningsdyktig liv i de spirituelle blodcellene skaper sanselige gleder for den som "drikker" dvs mottar det blodet bringer."

Kommentar #41

Morten Slmonsen

34 innlegg  1305 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
Leif GuIIberg. Gå til den siterte teksten.

Hvorfor anklage en som bare vil deg godt, når urettferdighet og sykdom kommer fra et helt annet hold? Det er nedarvet men misforstått tankegods at det som skjer med oss alltid er Guds vilje.

Hei, her kjente jeg for litt utløp for noen tanker. Jeg synes at vi kanskje litt for lett frikjenner Gud, sånn pr definisjon. Gud er tross alt alle tings opphav, og ikke en gang ondskap kunne vært til uten at han hadde tillatt det.

Det kan kanskje sammenlignes med det å sende våre barn til skolen, selv om vi vet det kan være vanskeligheter av mange slag der. Noen ganger er vår kunnskap om disse vanskeligheten helt eksakt, men likevel sender vi barna til skolen. Da tar vi en avgjørelse om at det er til det beste tross alt. Kanskje vi til og med tenker at evt. motgang faktisk er til det beste? Dvs. vi vurderer det dithen at det er akkurat *nok* motgang/ondskap, men ikke for mye.

Jeg tenker av og til slik om ondskap, at det er til vårt beste. At uten ondskap så ville vi kanskje ikke søkt Gud? Kanskje litt på spissen det der, men jeg har en følelse at det er *noe* der.

Derfor, Gud kan slik sett ikke frikjennes. Og kreft er definitivt ikke noe som skyldes synd (selv om det ikke er utenkelig at det i fremtiden kan vises at det skyldes handling X), dvs. noe som mennesket bringer over seg selv ved å trosse Gud. Jeg har også problemer med å tro at det er Djevelen selv som skulle bringe sykdom. Jeg tror det ligger på et mer grunnleggende plan, i det falne skaperverket. Det har Gud tillatt, men sannsynligvis ved en nødvendighet - for "the greater good".

Men, å kjefte på Gud kan gjøres på 2 måter:

1. Ved å ta posisjonen over Gud, og irettesette Gud

2. Ved å ta posisjonen under Gud, og i fortvilelse rase

Nummer 1 er hovmod, og kan ikke føre noe sted. Vi må både erkjenne at Gud tillater og visste om all denne ondskap da han skapte oss, samtidig som vi må tro at Gud gjør dette med en hensikt. Og som en mor glemmer fødselssmertene etter en fødsel, slik tror jeg vi glemmer alt den dag vi møter Ham.

Nummer 2 er menneskelig svakhet, og er fullt berettighet. Som når voksne møter barn som fortviler over sin situasjon, så ser Gud på oss uten bebreidelser over vårt sinne.

Det var mine tanker:)

Kommentar #42

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Ondskapens problem

Publisert nesten 10 år siden

 

"Men ville han vært helt frisk om vi hadde kjeftet litt, og krevd mer? Ville hverdagen min vært mindre problemfylt? " 

"Ville han, og jeg også, hatt det bedre?"

::::::::::::::

Hei Ragnhild !    Takk for åpenhjertig, ærlig og tankevekkende hjertesukk.  Et hjertesukk som jeg tror de fleste av oss som troende er innom både tidt og ofte.

De som mener at kristne skal sveve på en sky, og aldri oppleve jordiske problemer, de har jeg problemer med å feste lit til.  Til og med Paulus slet med ting han så gjerne ville bli løst fra - men han måtte leve med det.  "Min nåde er deg nok"   var svaret han fikk.  Og Paulus var vel en mann som visste hva nåden betød.   Han oppdaget med dette at i sin svakhet og skrøpelighet var det nettopp at han ble sterk.  Det ble en slags opp/ned konklusjon.  Og dette er jo en del av kristenlivets paradokser, og hemmeligheter.  Han, Jesus skal vokse, og jeg skal avta.  På den måten kan vi bli betrodd å få vokse i Ånden.  

Jeg tror at det nettopp, ofte i livets harde prøvelser dette skjer.  Jeg tror at han gjerne vil lære oss noe i de tider han tar oss til side, på forskjellige måter. 

Jeg ser at du har oppdaget nyansen i  begrepene: det onde, og det vonde.   For meg er dette vesentlig.  Den som tar sin tilflukt til Ham, vil han alltid verne fra det onde.  Det vonde derimot, selv om det er frukten og følgene av syndefallet er det ingen som kan bli fritatt for, dette har vi fått i fødselsgave. Og dette gjelder ikke bare menneskene, det gjelder naturen også, allskapningen.  Så lenge vi lever i denne verden er vi underlagt dette.

Det som er det gode budskapet her, er at det vonde som møter oss i dette livet kan bli omskapt til velsignelse en gang, nå, eller senere, selv om dette i øyeblikket føles så langt, langt borte. 

Jes 38:17
 17 Se, til fred ble meg det bitre, ja, det bitre. I kjærlighet drog du min sjel ut fra ødeleggelsens grav. For du kastet alle mine synder bak din rygg.

Jesu frelsesverk  er så sterkt og omfattende at selv om vi skulle vandre i dødsskyggens dal, eller ødeleggelsens grav, som det står, så vil han omskape det til noe godt. 

Derfor sier også Paulus at:  "Alle ting tjener dem til gode som elsker Gud" 

Da blir det jo litt merkelig å gå i gang med "å kjefte på Gud"   Kanskje det hjelper for egen del, å få ut litt sinne, litt frustrasjon og å få slippe ut litt damp før det koker over,  jo det tror jeg kanskje er bra ting for noen.  For andre er det å få gråte ut, gjerne i enerom eller sammen, er en god ting, og gitt oss som en slags sikkerhetsventil. 

Men, "å kjefte på Gud" i den mening å få ham til å innse at han gjør galt er irrasjonelt, dersom en kan bruke det uttrykket i åndelig forstand. 

Jes.45 9 Ve den som tretter med sin skaper – et skår blant andre potteskår av jord! Kan leiren si til ham som former den: Hva gjør du? Kan ditt verk si om deg: Han har ingen hender!
  
Derimot har han åpnet bønnens vei, selv om  den innebærer også, som Jesus selv gjorde i sin ytterste nød,  å be om Guds vilje i alt. 

Jeg tror heller ikke at det er så enkelt som å si at fra Gud kommer bare det gode (det som føles godt), og det vonde kommer alltid fra Satan.   Gud tillater at ting skjer, selv vonde ting.  Det er opp til hver enkelt av oss om vi lar ham få omskape det til det gode. 

 Jes 45:7-8
 7 Det er jeg som er lysets opphav og mørkets skaper, som gir lykken og skaper ulykken. Jeg, Herren, gjør alt dette.
 8 Dere himler, la det regne ovenfra, la det strømme rettferdighet ned fra skyene! La jorden åpne seg så den kan bære frelse som frukt, og sammen med den skal den la rettferdighet spire fram. Jeg, Herren, skaper dette.

Kommentar #43

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Morten og Magnus!

Publisert nesten 10 år siden

Takk for kommentarer! Interessante tanker fra dere begge.

Du Morten skriver "Og kreft er definitivt ikke noe som skyldes synd (selv om det ikke er utenkelig at det i fremtiden kan vises at det skyldes handling X), dvs. noe som mennesket bringer over seg selv ved å trosse Gud. Jeg har også problemer med å tro at det er Djevelen selv som skulle bringe sykdom. Jeg tror det ligger på et mer grunnleggende plan, i det falne skaperverket."

Det er jo absolutt mulig at kreft, og andre sykdommer, er noe som skyldes livsstil. Det er jo bevist at både røyking, alkoholbruk og forskjellige matemner er kreftfremkallende. Hvis en bevisst tilfører kroppen skadelige ting kan det kanskje komme under begrepet synd? Årsaken til beinmargskreft er ikke funnet enda. At sykdom kom inn i verden ved syndefallet er jeg heller ikke i tvil om. Jeg tror at Gud kan gripe inn, både med å forhindre og å helbrede sykdom. Men jeg føler ikke at vi har rett til å bli sint på Gud om Han ikke griper inn når vi vil.

Da kommer vi inn på noe av det Magnus skriver:

"Det som er det gode budskapet her, er at det vonde som møter oss i dette livet kan bli omskapt til velsignelse en gang, nå, eller senere, selv om dette i øyeblikket føles så langt, langt borte".

Jes 38:17 Se, til fred ble meg det bitre, ja, det bitre. I kjærlighet drog du min sjel ut fra ødeleggelsens grav. For du kastet alle mine synder bak din rygg.

Vi vet lite om dagene som ligger foran, og det å leve i samfunn med Jesus er blitt svært viktig.

Ragnhild

Kommentar #44

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

det gjør jeg

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Men jeg føler ikke at vi har rett til å bli sint på Gud om Han ikke griper inn når vi vil

men det nytter ikke å kjefte på en gud som tror han er perfekt .han vil ikke høre

Kommentar #45

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Ommundsen

Publisert nesten 10 år siden

 

 

ommundsen

Innlegg: 38
Kommentarer: 1217 det gjør jegPublisert 2 timer siden Kommentar #44 Ragnhild Kimo – gå til den siterte teksten.

Men jeg føler ikke at vi har rett til å bli sint på Gud om Han ikke griper inn når vi vil

...............................

ommundsen

det gjør jeg

men det nytter ikke å kjefte på en gud som tror han er perfekt .han vil ikke høre

::::::::::::::::

Gud tror ikke, Ommundsen !    Han vet - - - også om deg.

 

Jer 29:11-13
 11 For jeg vet de tanker jeg tenker om dere, sier Herren. Det er fredstanker og ikke tanker til ulykke. Jeg vil gi dere fremtid og håp.
 12 Og dere skal påkalle meg og gå av sted og be til meg, og jeg vil høre på dere.
 13 Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.

Kommentar #46

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Publisert nesten 10 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

men det nytter ikke å kjefte på en gud

Her sier du noe jeg virkelig lurer på.

Du skriver at det ikke nytter å kjefte på en Gud som tror han er perfekt.

Jeg har hørt mange gi uttrykk for sinne på Gud selv om de slett ikke tror han eksisterer. Ja, det skjer nesten hver gang det skjer en ulykke eller katastrofe. Da spør de hvor Han er.

Jeg tror faktisk det er flere ikketroende som bebreider Gud enn de som tror på Ham.

De som slipper unna med livet i behold, sier at de hadde englevakt, men til vanlig tror de visst ikke på engler heller. I alle fall ikke Guds engler.

Mvh Ragnhild

 

 

 

Kommentar #47

Helene Ommundsen

13 innlegg  624 kommentarer

Og hvordan vet du det?

Publisert nesten 10 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.

Han vet - - - også om deg.

Vet det, altså, ikke bare tror det?

Forekommer meg absurd at noen vet noe om en påstått guds tanker og viten. 

Er du Gud, Magnus?

(Hupps, navnet ditt betyr jo faktisk...)

Kommentar #48

Helene Ommundsen

13 innlegg  624 kommentarer

Og omvendt

Publisert nesten 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

om slipper unna med livet i behold, sier at de hadde englevakt, men til vanlig tror de visst ikke på engler heller

Når folk som ikke slipper unna, bebreider Gud, får de - av kristne - høre at det er fordi de ikke er bra, nok, gudelige nok, fordi satan intervenerer, satans engler intervenerer... Whatever.

Du ser den, ikke sant?

Kommentar #49

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

mammonmammelukkene

Publisert nesten 10 år siden

de hårete,de som kleber seg og ler hver gang vi drar kredittkort?nå drar vi til bangkok vi

Kommentar #50

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

Er dette virkelig sant?

Publisert nesten 10 år siden

Er dette virkelig sant?

I vårt tilfelle ville det ramme oss selv. Jeg måtte i tilfelle si at mannen min fikk kreft fordi han ikke er bra nok, eller gudelig nok. Han har jo fått kreft selv om han tror.

Slike uttalelser som det du kommer med her har jeg stort sett hørt fra ikkekristne.

Mitt spørsmål er: Hvorfor bebreid en du ikke tror på? Hvorfor blande Gud inn når det skjer noe vondt, når en aldri takker ham for alt det gode en har fått?

Mvh Ragnhild

 

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere