Hjelper det å kjefte på Gud?

Gud tåler det nok, men tåler jeg det? Er det til det beste for meg?

Jeg har aldri våget å sette meg opp mot Gud selv. Jeg har aldri følt trang til å kjefte på Ham. Som barn kunne jeg av og til krangle i mot min far om små ting, men jeg kan ikke huske at det hjalp. Vel kunne han forandre mening og gi seg på ting hvis jeg argumenterte, men han var jo heller ikke allvitende og fullkommen.

Det tror jeg min Gud og Far i himmelen er. Jeg tror han vil oss det beste, alltid.

Jeg forstår ikke hvorfor mannen min fikk alvorlig kreft. Jeg forstår ikke hvorfor han ofte må være plaget med smerter. Jeg forstår ikke hvorfor han får infeksjoner og stadig må inn på sykehus til behandling.

Jo, jeg forstår det rent medisinsk. Slik er denne sykdommen. Men hvorfor skulle dette ramme ham? Hvorfor kunne ikke han få oppleve å være en frisk, aktiv pensjonist?

I dag takker vi for at han lever enda. Vi takker for at sykdommen tok en uventet positiv retning for to år siden, og at han i følge legen har fått ”forlenget levetid”. Vi tror at Gud grep inn.

Jeg er ofte rammet av angst og fortvilelse, og stor sorg over at livet ikke ble slik som vi håpet. Men når det ”stormer som verst” sender vi sms til slekt og venner og ber om forbønn, og vi ber sammen. Da merker vi Hans nærvær! En ting vet jeg, og det er at vi hittil har fått det Han har lovet. En fred som overgår all forstand. Jeg visste det ikke før jeg prøvde det!

Men ville han vært helt frisk om vi hadde kjeftet litt, og krevd mer? Ville hverdagen min vært mindre problemfylt?

Ville han, og jeg også, hatt det bedre?

Jeg ønsker en ærlig debatt, ikke medlidenhet ;-) Gjerne bibelsteder som underbygger påstander.

Ragnhild.