Linda Greve

4

Hvor langt rekker (neste)kjærligheten?

Publisert: 5. okt 2009

Først av alt, så tror jeg ikke at nestekjærlighet er noe som er ”en kristen greie”. Alle mennesker bryr seg om sin neste, i større eller mindre (større) grad. Og noen ganger ser vi at der de kristne uteblir, der tropper andre opp, og er medmennesker, uten å forvente noen ”stjerne i boken”. Tragedien i Gaza denne våren, er et eksempel på det.

Det finnes mange ensomme mennesker i menighetene. De som ikke finner sin plass, fordi de er for langt nede på (den åndelige) rangstigen. Det finnes mennesker som har funnet mer kjærlighet i verden, enn i menigheten.

Vi kristne snakker mye om kjærlighet, men ofte er det slik at den rekker til et visst punkt, men ikke lenger. ”Jeg kan hjelpe deg, dersom jeg får fortelle deg om Jesus”. Eller ”Jeg kan gi deg 200 kroner til mat, men jeg vil ikke invitere deg hjem til å spise sammen med oss”. Så dytter man mennesker lengre ut i ensomheten, eller håper at andre stiller opp.

Det er ikke mye rom for ”annerledes” mennesker i menigheten. Annerledes tenkende, annerledes klesstil, annerledes fortid, annerledes Gudsbilde etc. Man blir enten ”påtvunget” menighetens former, eller man faller til slutt utenfor. ”Kom til oss og bli som oss” har blitt en ukultur, som ikke gir rom for andre nyanser enn det som lederskapet tillater.

Det finnes mange tidligere kristne, som har prøvd å passe inn, men som til slutt ga opp, fordi deres tro ble kvelt av alle som ville presse dem inn i former som de ikke følte seg komfortabel med.

Er det rom i menigheten for den litt bråkete alkoholikeren? Eller hva med de frelste homofile, som er litt for ”femi”? Er det plass i hjemmene våre til hjemløse som søker til menigheten, eller vil vi helst bare vedkjenne oss dem på gaten?

Jesus var ingen snobb, selv om Han var Konge. Han omgikks tollere og syndere, de utstøtte, de som var foraktet. Han praktiserte ikke alltid helt ”etter boka”; Han helbredet på sabbaten, gikk ”bananas” i tempelet og tilga en kvinne, som egentlig iflg. Loven, skulle ha blitt steinet.

Jesus har aldri problemer med syndere av noe slag, i evangeliene. Man leser aldri at han kjeftet synderne huden full. Derimot, de egenrettferdige, de fikk så hatten passet. Litt rart…. De som "burde" fått kjeft, fikk nåde. De som var "høye på seg selv", fikk verbal juling. Et tankekors.

Vi kristne er ofte mer ”ortodokse” enn Jesus, og glemmer at det å fremme Guds Rike, ikke først og fremst er opplæring i ”rett levesett” og ”bibelens abc”, men mer enn noe en demonstasjon av Guds betingelsesløse kjærlighet.

Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,· den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.  

Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,· er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.    

Den gleder seg ikke over urett,· men har sin glede i sannheten.

Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

Kommentar #1

Per Traasdahl

67 innlegg  1534 kommentarer

Tilhørighet i en menighet

Publisert rundt 12 år siden

 

En oppfatning jeg har er at en skal gå en rimelig god stund i en forsamling før en blir såpass lagt merke til at noen fanger deg opp og "inkluderer" deg i fellesskapet.

Ingen menighet må innbille seg at folket kommer helt av seg selv og blir værende hvis ingen ønsker deg velkommen HVER ENESTE GANG. Det var et stort fremskritt når husgruppene ble etablert, og den menighet som ikke har det kan bare glemme vekkelsen som alle snakker om og som jeg ikke har noen som helst tro på. Det står å lese om et stort frafall i endetiden og ikke vekkelse.

Det var en  som faktisk  lurte på om han fant noen troende i det hele tatt når han skal komme for å hente sine..

Du har helt rett Linda...Det er utrolig mange ensomme i menighetene, og det vil det nok fortsette å være helt til enden....

Jesus gikk bananas i tempelet ja...Er det dette som noen driver å etterligner i dag også kanskje.

Kvinnen du nevner som i følge loven skulle ha vært steinet er det sterkeste beviset på Jesu kjærlighet i min bibelforståelse.........Heller ikke jeg fordømmer deg....... Jeg er temmelig sikker på at disse få ordene har åpnet opp mange harde hjerter opp gjennom årene...

Kommentar #2

Benjamin Østli

13 innlegg  115 kommentarer

RE: Hvor langt rekker (neste)kjærligheten?

Publisert rundt 12 år siden

 

05.10.09 kl. 21:42 skrev Linda Greve:

Vi kristne snakker mye om kjærlighet, men ofte er det slik at den rekker til et visst punkt, men ikke lenger. ”Jeg kan hjelpe deg, dersom jeg får fortelle deg om Jesus”. Eller ”Jeg kan gi deg 200 kroner til mat, men jeg vil ikke invitere deg hjem til å spise sammen med oss”. Så dytter man mennesker lengre ut i ensomheten, eller håper at andre stiller opp.

Dette er helt riktig observert, og har blitt et kjennetegn for mange kristne. Med en gang "synderen" faller ut (eller faller fra, som kristne løgnaktig sier det) eller ikke gjør etter retningslinjene i menigheten, blir de kristne skuffet, og vender ryggen. Hva gjorde Jesus mot svikeren Peter? Det samme gjelder lettvint godhet, som pengegaver til veldedige organisasjoner, istedet for å å få ut fingeren selv. Alle møter noen trengende hver dag, så det er ikke noe problem å utøve godhet.

 

Kommentar #3

Dagfrid Moe

5 innlegg  19 kommentarer

Jesus puttes i lomma

Publisert rundt 12 år siden

Hei Linda!

Dessverre er ikke vi kristne flinkere med  nestekjærlighet, enn ikketroende. Takk for et godt og ærlig inlegg. Kunne skrevet et liknende selv. Ta gjerne en titt på bloggen min, http://dagfridmc.blogspot.com/. Har hatt liknende opplevelser som du skriver om. Har snakket med flere i forsamlingen jeg går i. Alle sier de vet om "grums" i kristne miljøer, også der.

Hvorfor er det slik? Kom til oss slik du er, men bli som oss!

Hvorfor tørr vi ikke gjøre noe med dette, slik at alle virkelig føler seg velkommen?

Hvorfor likner vi ikke mer på alles Frelser, JESUS?

Hvorfor er nåden så ofte fraværende?

Hvorfor er vi ikke mer barmhjertige?

Egentlig tror jeg at vi alle ønsker å være oppriktige tjenere av Hans budskap.

Tror vi ønsker å SE ALLE.

 Tror at det er masse oppriktig godhet/kjærlighet blant kristne. 

Tror bare vi lett blir fornøyde da vi har det så godt på andre områder i Norge. Det er også mye lettere å gå forbi, snu seg vekk og se i gulvet når ens egen stolthet kommer først, istedet for å konfrontere det som er vanskelig. Vi løfter ikke hendene i takk mot Gud, men "Han, Jesus/nestekjærligheten puttes i lomma med hendene våre".

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere