Spaltist og kommentator i Vårt Land Erling Rimehaug

Tidligere redaktør i Vårt Land.

Hvordan kan vi tilgi?

"Å tilgi er å dømme". "Å nekte å bekjenne betyr å nekte å ta mot tilgivelse". Dette er to teser av den kroatiske teologen Miroslav Volf.

Publisert: 26. aug 2011

Jeg vet ingen som har loddet dypere i begrepet tilgivelse enn Volf. Nettopp fordi han har sett så mye ondskap.

– Vi lever i en kultur uten tilgivelse, skriver  Miroslav Volf. Vi vil ikke vite av begrepet synd, og dermed blir tilgivelse meningsløs. Men vi lever også i rettsliggjort kultur, hvor det kreves erstatning for påført urett.

– Hvis vi kunne, ville vi saksøkt Gud for å ha skapt en verden der onde ting skjer, skriver han. Når hevn og erstatning blir løsningen, er det ikke rom for tilgivelse. Vår kultur blir dermed en underlig blanding av sentimentalitet og hevn, der nåden blir hjemløs.

Forsoning og tilgivelse er Volfs store tema. Hans hovedverk Exclusion and embrace fra 2002 handler om forsoning. I The end of memory utforsker han tilgivelse og gjenopprettelse, og i Free of charge er sjenerøsitet og tilgivelse tema. Selv om Volf er en av de mest kjente og anerkjente teologer i den vestlige verden, er ingen av bøkene oversatt til norsk.

Mens de to første bøkene bar preg av å være skrevet av en lærd teolog, fremstår han i den siste mer som en forkynner og henvender seg til et bredere publikum. Alle bøkene hans er jordnære i den forstand at de tar utgangspunkt i virkelige, selvopplevde problemstillinger. Det kan være muligheten for forsoning etter uhyrlighetene begått i det tidligere Jugoslavia (Volf er fra Kroatia), det kan være hvordan han selv kan tilgi psykisk terror fra en kommunistisk forhørsleder. I denne boken er bakgrunnsfortellingen hvordan det var mulig for hans egne foreldre å tilgi de som var årsaken til at Miroslavs bror ble drept da han var bare fem år.

For å komme tilgivelsen innpå livet, tar Volf veien om det å gi. Å tilgi er et -spesialtilfelle av å gi, mener han, og bruker halve boka på å utforske sjenerøsitetens vesen. Også her med et personlig utgangspunkt: Opplevelsen av å få to barn i gave gjennom å bli adoptivforeldre.

Ekte sjenerøsitet er mangelvare i vår kultur, hevder Volf. Det er de som karrer til seg som regnes som vellykkede mennesker. Om man gir, så er det i forventning om å få noe igjen for det. Den som gir mer enn han får igjen, er en taper. Kristne oppfordres til å gi for å få Guds velsignelse. Men ekte sjenerøsitet handler om å gi uten å forvente å få noe igjen, å gi fordi noen trenger det.

Det er Gud som er modellen for hvordan vi skal gi. Gud gir ikke fordi han trenger å få noe tilbake. Det er ingen som kan gi Gud noe han ikke allerede har. Alt vi har, har vi fått av Gud. Han gir fordi han elsker.

Det er slik vi også skal gi. Vi skal gi fordi vi har fått. Takknemlighet til Gud og vår nestes behov skal være drivkraften. Ikke at vi venter å få noe igjen for det. Ikke engang mottakerens takknemlighet eller den gode følelsen av å være et godt menneske. Om vi makter å gi slik, vil vi heller ikke nedverdige mottakerne med våre gaver.

Men så sjenerøse er vi ikke. Er ikke dette et umenneskelig krav? Nei, sier Volf, og tyr til Luthers Et kristenmenneskes frihet for å begrunne det. Troen er ikke noe annet enn å ta mot Guds gave, som er Kristus. Og da lever Kristus i oss, og virker i oss til å leve et Kristus-likt liv. Da vokser også gaven til å gi fram i oss. Og med den gaven til å tilgi.

Vi gir fordi vi er gitt. Og vi tilgir fordi vi er tilgitt. Det er Volfs tese. Men det er mange misforståelser når det gjelder hva tilgivelse er. Og misforståelsene henger ofte sammen med våre gudsbilder.

Det ene bildet er av den dømmende og straffende Gud. Vi regner med at Gud er en som straffer oss når vi har gjort noe galt. Men hvis vi gjør opp for oss ved å straffes, så er det ikke noe rom for tilgivelse. Problemet er at om vi virkelig skulle straffes for alt det vi gjør som ikke holder mål i forhold til Guds fullkommenhet, så ville straffen bli helt umulig å bære.

Vi håper at Gud ikke er så streng. I stedet satser vi på en forståelsesfull Gud, som ser gjennom fingrene med det gale vi gjør. Men en slik Gud vil være en Gud som ikke tar ondskapen på alvor. Vil vi virkelig ha en Gud som klapper Hitler og Stalin på ryggen og sier at dere mente det nok godt? Men om Gud skal ta deres ondskap på alvor, så må han også ta våre onde handlinger på alvor. Også våre unnlatelser som får konsekvenser for andre mennesker. Da får vi alle mer enn nok å svare for.

«Verden er full av synd. Derfor kan ikke Gud bare anerkjenne oss. Gud elsker verden. Derfor kan ikke Gud straffe oss etter fortjeneste. Hva gjør Gud med dette dilemmaet? Gud tilgir», skriver Volf.

Gud er ikke hevet over loven. Gud kan ikke avsette rettferdigheten. Da ville han opphøre å være Gud. Derfor er Jesu død helt avgjørende. Det er forsoningen på korset som gjør det mulig for Gud å tilgi uten å sette en strek over sin rettferdighet. Men forsoningslæren blir ofte misforstått, mener Volf.

«Det er ikke slik at Kristus forsonte en sint Gud med en syndig verden. Det er heller ikke slik at Kristus forsonte en syndig verden med en kjærlig Gud. Nei, Gud i Kristus forsonte verden til seg selv», skriver han.

«Gud gjør mer enn å tilgi synd. Han forvandler syndere til Kristus-lignende figurer og kler dem i Kristi rettferdighet. Og dette er effekten av noe helt grunnleggende, av Kristi nærvær i mennesker».-

Men om vi skal kunne ta mot Guds tilgivelse, så må vi også ta mot Guds dom over synden. Vi må med andre ord bekjenne og omvende oss.

«Uten bekjennelse, vil jeg ikke være tilgitt. Ikke fordi Gud ikke tilgir, men fordi det å nekte å bekjenne også betyr å nekte å ta mot tilgivelse», skriver Volf. Og med dette fundamentet i hvordan Gud tilgir, tar han fatt på hvordan vi skal tilgi hverandre.

Heller ikke vi kan gi opp tanken om rettferdighet når noen har gjort noe galt mot oss. Vår første tanke er å få hevn. Det er naturlig. Vi har rett når vi vil dømme det onde som ondt.

Men å tilgi er nettopp å dømme, sier Volf. Tilgivelse gir bare mening dersom det er noe å tilgi. Når vi tilgir, sier vi samtidig at det har skjedd noe som var galt.

«Det er moralsk galt å behandle en ekteskapsbryter eller en morder som om de ikke hadde gjort noe galt, eller mer presist: Det er galt å behandle dem slik så lenge deres overtredelser ikke er blitt benevnt som det. Overtredelser skal ikke overses. De skal tilgis», skriver han.

Det er en populær oppfatning at å tilgi handler om å kvitte seg med bitre og vonde følelser. Da blir tilgivelse noe vi gjør for vår egen skyld, nærmest en slags terapeutisk handling. Men det er ikke poenget med tilgivelse. Vi tilgir ikke for vår egen skyld, men for den andre, hevder Volf.

Målet med tilgivelse er å bringe den andre tilbake i fellesskap med oss og Gud gjennom bekjennelse og omvendelse. Derfor skal vi formidle vår tilgivelse på en måte som bidrar til det, og ikke for å få gode følelser eller andre menneskers anerkjennelse.

Tilgivelse står heller ikke i noen nødvendig motsetning til straff. Samfunnet er nødt til å straffe lovbrudd for å markere hva som er rett og galt. Om ofrene tilgir, må likevel samfunnet straffe. Men straffen kan ikke ta vekk skylden. Det er det bare tilgivelse som kan.

Er det mulig å ta vekk andres skyld? Har vi egentlig rett til å tilgi? - Fariseerne hadde rett da de overfor Jesus påpekte at det bare er Gud som kan tilgi. Det vi kan formidle, er Guds tilgivelse, på grunnlag av Jesu forsoningsverk. Vi kan ikke ta vekk skyld, men vi kan formidle Guds forsoning, sier Volf.

Betyr det at bare kristne kan tilgi? Nei, sier Volf. Med kirkefedrene hevder han at Jesu forsoning er universelt gyldig. Når de som ikke tror på ham tilgir, er det Jesu tilgivelse de formidler, enten de vet det eller ikke.

Tilgivelse er vanskelig, fordi vi blir skadet når noen gjør oss vondt. Noen overgrep er så grove at det er psykologisk umulig å nærme seg tilgivelsen. Da trenger vi først å få erfare at Gud holder oss i sine armer, at vi er verdifulle for Gud, selv om vi er blitt behandlet med forakt, at det som ble gjort mot oss, også ble gjort mot Gud. Da trenger vi tid til å bli gjenopprettet, før vi kan la tilgivelsen spire fram. Men når spirene dukker opp, er det vårt ansvar å ikke kvele dem.

Kan vi tilgi når de som har gjort noe mot oss hverken vil erkjenne at noe galt har skjedd eller be om tilgivelse for det? Ja, sier Volf, vi kan tilgi. Men de får ikke tilgivelse før de tar mot den. Uten bekjennelse og omvendelse kan ikke tilgivelsesprosessen fullføres ,  for da kan den ikke ende i forsoning.

Det er likevel full gjenopprettelse av relasjoner -  altså forsoning  - som er målet tilgivelsen streber mot. Ofte vil det være umulig i denne verden. Men vårt håp er en ny himmel og jord, der også forsoningen vil være fullkommen. Da vil vi også ha glemt det gale vi har gjort mot hverandre, slik som Gud har kastet våre synder bak sin rygg.

Tilgivelse er kjernen i kristentroen. Hvorfor er vi da så lite preget av tilgivelse? Er det fordi vi ikke har forstått hva det er?

Denne artikkelen sto i Vårt Land 25. mai 2009. Andre artikler om Volf i Vårt Land har stått 19. november 2007 og 27. mars 2002.

Kommentar #1

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Tilgivelse er kjernen i kristentroen. Hvorfor er vi da så lite preget av tilgivelse? Er det fordi vi ikke har forstått hva det er?

Jeg ser og på tilgivelse som viktig. Det å fornekte at noe har skjedd er ikke å tilgi. Tigivelse kommer som følge av at en eks vis tar opp det som er gjort vondt og urett i mot en og velger å tilgi. Det handler ikke om å fornekte det faktum at det er slik at noen har gjort en noe vondt \urett. Det å kunne velge at en tilgir er det beste ikke bare for at Jesus sier at vi skal gjøre det, men at det er til det beste for oss selv og. Hjernen er jo laget sløik at en ikke bare kan viske ut, selv om en vil at det skal være som om det er visket ut. ...jeg tror vell det er bedre å erkjenne det faktum at en har lidd urett noen har gjort en viondt, men velge å tilgi. Valg er noe man bestemmer seg for, ikke en følelses handling. Derfor vil føleser rundt det som er begått i mot en dukke opp. men jeg tror at de blir mere dempet og mindre dominnante om en velger å tilgi fremfor å grunne i dem.kanskje det ble forståt hva jeg mente! Vet ikke.

Det at en kan få reaksjonsmønstre senere på det som er begått i mot en er helt naturlig. Man slutter ikke å reagere anderledes forde om en tilgir, men en vil og ønsker og jobber med at det skal dempes og at en ser seg ferdig med det at en ser at ansdre kan gjøre feil og urett. Men tilgir.Likeså om en selv gjør andre noe så kan en ikke forvente at de bare skal glemme det fra sin hukomelse selv om de har sagt at de vil tilgi en. Men en jobber med det og forsøker alt en kan å være og leve som om det skal utviskes og glemmes. Men ting går ikke av seg selv over natten. Vi bruker litt tid på det meste.

Det som kan være litt vanskelig for noen er vell om urett er et pågående problem. ikke bare noe som skjedde en gang, men at det foregår. Da velger en muligen løsninger som å ville forsøke å trekke seg vekk fra de som gjør urett eller en tar opp problemet som det er i håp om løsninger...noe vil en gjøre eller ikke gjøre!

man kan tilgi så mange gangewr som helst, men klarer en som menenske og bare bære over med å alltid være den som bare skal tilgi, dersom det er noe som skjer igjen og igjen!Men lettest er der å tilgi en  gangs hendelser ol som ligger tilbake i tid. Sår kan en få det er jo så, men ene kan forsøke og jobbe med sår og. Enten man velger tilgivelse og Jesus veien eller andre tanker. Som kristen er det også for meg ret og tilgi. Og har tilgitt en del folk gjennom livet jeg. men klart noen er så vanskelige at en vet at gjentagelser kan oppstå om en ikke setter grenser for dem. Det er så mange slags folk.At en har satt grenser etc annet betyr ikke at en ikke tilgir, men at en vet at det meennsket er rett og slett håpløst for en selv som menneske at skal noe skje så må en mirakel fra Gud skje. For selv er en jo bare et mennneske og kan ikke klare alt!

Kommentar #2

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Ting som er skjedd for lenge siden som en har tilgitt. kan en merke at en del ting ikke har noen makt i livet mere på en måte. man husker det, men det er så vekke fra ens liv imdag at en nesten snakke om det på vilken som helst måte forde det ikke er noe som gnager mere. Det er bortevekk som noe i livet ens. Selv om vår husk  kan huske ting. Men faktisk vet jeg og at folk rett og slett kan glemme det de har tilgitt og. Tror vel det kan ha noe å si hva det gjaldt, og hvordan det er i dag med det.

Små bagateller og rett og slett luft ting det har jeg i allefall en tendens til å bare glemme av seg selv altså. husker det knapt neste dag. Så det kommer jo så mye an på.

Men det er klart rett og bestemme seg for å tilgi.Men det kommer vell an på hva det er. Mitt oppi alt er en et menneske med de feil og mangler det innebærer. Gud vil en skal tilgi det er klart Gud vil en skal så uendelig mye forskjelig.Men det en vet er og at mennesket kan ha vanskeligheter med å leve opp til guds forventninger. Derfor måtte vi jo også på disse områder ha Jesus. Jesus og hans hjelp til ting. Og man kan stereve med å tilgi som andre strever med annet, likefullt står Jesus der med sin utrakte hånd og tar i mot en. Og han kaster en ikke fra seg om en ikke klarer alt

Kommentar #3

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Dette var virkelig interessant og oppbyggende, det beste jeg har lest på lenge.  Denne boken skal jeg ha.

"Tilgivelse er kjernen i kristentroen. Hvorfor er vi da så lite preget av tilgivelse? Er det fordi vi ikke har forstått hva det er?"

Ja, jeg tror vi aldri i denne verden vil kunne forstå fullt ut tilgivelsens dimensjon og hemmelighet.  Å kunne tilgi slik som Gud kan tilgi vil vi aldri makte.  Men det krever han heller ikke av oss. Men det er likevel en port inn til en dypere og større sammenheng.  Vi kan tilgi på en lettvint måte, og glemme det hele.  Men ofte er det slik at en er blitt påført så dype sår at en aldri kan eller skal glemme det. Det skal bearbeides i lang tid. Det skal vere mulig å få blåse det ut. Likevel tror jeg det er mulig å tilgi det på en riktig måte.

Å tilgi  er ikke alltid det samme som å glemme.   Det er bare Gud som uansett kan mestre dette gjennom sin ubetingete kjærlighet.   "Han har kastat den i glømskans hav"  heter det i en gammel sang, altså vår synd og urett som vi har gjort mot ham.

Det er bare jeg selv personlig som kan tilgi den urett som er begått mot meg.  Og det er bare jeg personlig som kan be om tilgivelse for den urett jeg har begått mot andre.

Av og til er det oppe forskjellige former for bønn om kollektiv tilgivelse.  Særlig i forbindelse med historisk grusomme hendelser.  Den formen har jeg litt problemer med å forstå, annet enn at det nok er en god mening bak. 

Takk for at du tok opp dette viktige tema.  Dette trenger vi å reflektere over.

 

 

Kommentar #4

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 10 år siden

For å forkorte innlegget litt, tilgivelse er avhengig av en tro på Gud. Ikke særlig dypt, ikke særlig klokt, ikke særlig riktig. Det er bare en form for å si at det jeg tror på er riktig og gode verdier er umulig uten å tro det samme som meg.

Kommentar #5

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

tilgivelse er avhengig av en tro på Gud

Jeg mener tilgivelse er noe et menneske må kunne gi seg selv, sine medmennesker, omgivelser og sin Gud om personen skal komme seg videre i livet.

Kjersti Ericssons bok Alene er ofte referert. Hun snakker om når håpet forsvinner når det ikke lengre er rom for å tro på selvrealiseringskulturen som vi i dag omgir oss med. Hva da?

Å godta at denne situasjonen er fæl men samme hva jeg gjør så blir den ikke bedre, så det er bset å la den ligge. Å gå igjennom en rettsak for å få et bevis eller en sum penger gir det fred? Eller er det for å vise alle andre hvem som hadde rett?

Når jeg leser historier om de gode og onde i media, så blir jeg litt oppgitt over hvor kort vi er kommet i å drive samfunns opplysning. Vet ikke voksne mennesker med seg selv hva som er rett og galt? Og hvis de støtter på noe galt må de stikke nesen sin opp i det om det ikke er ulovlig, da tenker jeg på homofil først og fremst. Når mennesker begynner å mene det er synd, da tenker jeg vi andre som er hetrofile må si stopp, kjærlighet kan vi ikke regulere, men jeg er ikke med på at homofile menn skal ha en rettighet til å få biologiske barn. Men adopsjon mener jeg om barnets foreldre vil er ok. Valg gir konsekvenser og prøver man å rettferdigjøre alt så endre man opp med ingenting!

Min tilgivelse til Gud for at han ikke alltid er der jeg vil, gjør at jeg kan ha fred med ham om han fins, hvis ikke ville jeg ha fryktet ham. Men det er min opplevelse, vi alle er ulike, takk for det.

Kommentar #6

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Lene Bernsen. Gå til den siterte teksten.

Å godta at denne situasjonen er fæl men samme hva jeg gjør så blir den ikke bedre, så det er bset å la den ligge. Å gå igjennom en rettsak for å få et bevis eller en sum penger gir det fred? Eller er det for å vise alle andre hvem som hadde rett?

Dette er betraktinger alle mennesker må forholde seg til, og det er uavhengig av tro. Man kan bruke tro i prosessen, men prossessen forutsetter ikke tro.

Når man begynner å ta hevd på helt basale menneskelige egenskaper så vil automatisk alle andre miste evnen til denne egenskapen. Det blir snakk om rett og galt, rettroende og avvikere.

Jeg mener at jeg fint er i stand til å tilgi og det uten tro, men jeg tror ikke at den eneste veien til tilgivelse er ved å ikke ha tro. Hvis noen har nytte av tro til å fremme gode egenskaper så har jeg selvsagt ingenting imot dette, tvert imot. I bunn og grunn tror jeg på å være bevist og bygge en filosofi sten for sten. Om disse stenene består av tro på noe utenom seg selv, en filosofisk rettning, eller bare en bevisthet på at vi er mennesker som skal dele denne jorden og gjøre det beste ut av det er ikke vesentlig.

Når det kommer til tilgivelse så tenker jeg at det handler om hvordan en selv forholder seg til urett som er gjort mot en, men også hvordan man forholder seg til den som har gjort en urett. Det er veldig praktiske spørsmål, men ett spørsmål som til tross for at det handler om noe praktisk innebærer å forholde seg til følelser. 

Kommentar #7

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

tilgivelse

Publisert over 10 år siden

jeg føler og at det ikke er min oppgave å tilgi breivik.han har ikke skadet meg,eller gjort meg vondt personlig.en bør tilgi uvitenhet,og tibet og munkene der er et godt eksempel.alle oppegående mennesker fordømmer vel handlingen

Kommentar #8

Morten Christiansen

18 innlegg  10560 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Lenge siden sist du var her Robert. Hyggelig å se deg igjen.

Kommentar #9

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Når det kommer til tilgivelse så tenker jeg at det handler om hvordan en selv forholder seg til urett som er gjort mot en, men også hvordan man forholder seg til den som har gjort en urett. Det er veldig praktiske spørsmål, men ett spørsmål som til tross for at det handler om noe praktisk innebærer å forholde seg til følelser.

Så flink du er Morten : )

Følelser som kommer ut av kontroll er ubehagelig å oppleve, når noen får det som for meg fremstår som et utbrubb, da har jeg måttet jobbe mye for å ikke besvare med følelser. I noen situasjoner makter jeg ikke mer og blir sint, frustrert, utilnærmelig og til slutt om jeg ikke kommer noen vei så trekker jeg meg unna. I det siste har jeg forstått at de som bruker emosjoner til å vinne merker seg dette med meg, at det er kun jeg selv som taper.

Da jeg skulle melde meg inn i HEF var jeg ærlig på at i svake situasjoner så bruker jeg Gud til å få det jeg opplever rå vilje kraft til å ikke bli lei meg, men stå på. Intet problem var svaret bare du ikke finner på regler rundt dette og vil at andre i HEF skal følge de. Og du må ta deg noen turer i Kirken, men betal når du er der : ) For meg var det alt som skulle til for å oppleve at jeg er kommet hjem til mine. 

Mennesker er utfordrene og vanskelige å være med når de ikke vil akseptere at ingen kan kontrollere andre, men å gå gjennom livet og frykte skuffelse og ondskap, det tror jeg må være en tung skjebne : )

Ha en fin dag Morten.

Kommentar #10

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Løp og kjøp!

Publisert over 10 år siden
Magnus Leirgulen. Gå til den siterte teksten.

Dette var virkelig interessant og oppbyggende, det beste jeg har lest på lenge.

"Denne boken skal jeg ha."  - var også med i det eg prøvde å sitere...

Magnus Leirgulens forsett er så godt at eg vil bidra til at han og fleire lettare kjem til verkeleggjering av det.

"Free of Charge: Giving and Forgiving in a Culture Stripped of Grace" av Miroslav Wolf kan ein til dømes kjøpe på Capris og Amazon (følg lenkene). 

Bestilling hos Capris er truleg raskast og rimeligast.  Sjølv bestilte eg på Amazon, men det var etter Rimehaugs omtale av boka i Vårt Lands mandagsseksjon for "tro. etikk, eksistens" i 2009.  Amazon har også eit par fine lesaromtalar av boka.  75 kroner for boka pluss 19 kroner i frakt hos Capris, bør ingen som vert inspirert av omtalane, la seg avskrekke av.

Brukarar av Jesu bøn møter temaet og dilemmaet dagleg;  "... tilgjev oss vår skuld, slik vi og tilgjev våre skuldnarar."  Den som skal leve livet med denne bøna på leppene, treng å jobbe med tilgjeving, for sin eigen og for medmenneska si skuld. 

Boka fortener å bli lest og du fortener å lese boka!

Kommentar #11

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert over 10 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

jeg føler og at det ikke er min oppgave å tilgi breivik.han har ikke skadet meg,eller gjort meg vondt personlig.

For mange i Norge har Breivik skadet demokatriet vårt, for de som opplever det er det viktig å tilgi for å forstå det som ligger bak. Grunnen er at vår nasjon ikke har råd til et krigsoppgjør som 2. verdenskrig gav. I dette oppgjøret ble landet delt mellom de gode og onde nordmenn.

Selv er jeg etterkommer av begge grupper, det gjør at jeg ofte har opplevd å være på min egen øde øy i Norge. Nazismen og dens tankegods lever den dag i dag i hele Europa uansett om vi liker det eller ei. Men å isolere og stenge ute de som velger å si at noe Hitler sa var ok er farlig, vi stigmatiserer og hindrer mulighet for samspill. 

Med min bakgrunn så våger jeg å tro på forsoning og tilgivelse. På at kjærligheten kan lege de sår i mennesker som ideologier og religion gir. Men klart det gjør vondt å se at murer bygges opp mellom mennesker som kunne valgt å si vi er først og fremst vi. 

Håper du forstår at mange har behov for å gå i dyp dykk i 22/7 pga det ligger mye å bearbeide.

Godt at ikke alle har samme behov : ) Vi trenger noen som vet at dette er ikke deres kamp.

Kommentar #12

Gunnar Opheim

142 innlegg  6550 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

. Da trenger vi tid til å bli gjenopprettet, før vi kan la tilgivelsen spire fram. Men når spirene dukker opp, er det vårt ansvar å ikke kvele dem.

Kan vi tilgi når de som har gjort noe mot oss hverken vil erkjenne at noe galt har skjedd eller be om tilgivelse for det? Ja, sier Volf, vi kan tilgi. Men de får ikke tilgivelse før de tar mot den. Uten bekjennelse og omvendelse kan ikke tilgivelsesprosessen fullføres ,

Hei Erling, det er godt å se at dere tar opp dette essensielle i gjenopprettelsen av mennesket og Guds skaperverk.

Det er imidlertid slik i frelsesplanen at forsoningen er her og nå, i relasjonen med Faderen i Tempelet foregår forsoningen med den troende nå og det er ett eksempel på hvordan vi skal opptre imot vår neste her og nå.

Hvordan forsones vi med Gud? Jo først tilgir Han oss fordi vi har erkjent, forstått og bekjent vår synd og med det bedt om tilgivelse. Vi har da skjønt at vår overtredelse har tråkket på vår neste og med det også oss selv men også i aller høyeste grad Faderen. Vi er da rettferdige og hellige i vår ferd, i Guds øyne.

Han skriver loven i vårt hjerte og sinn fordi vi er Guds Tempel.

Det er da forsoningen starter og det gjøres ved at Han viser oss hvem Han er og med de oppdager vi mere vi med oss selv som må gjenopprettes. Vi kommer Ham nærmere og nærmere fordi vi lar oss opplyse av Guds Ånd og Guds ord. Guds Ånd er billedliggjort i Tempeltjenesten som den syvarmede lysestake og Guds ord er billedliggjort som skuebrødet i samme Tempel. Men i det same rom er også røkofferalteret som er de helliges bønner som stiger opp til Faderen i Himmelens Aller Helligste, der hvor Paktens Ark/ Guds lov er. Han tildeler sitt ord og lov. Slik foregår kommunikasjonen med Faderen igjennom Kristi rettferdighet og blod.

Vårt daglige hellige liv her på denne jord skal gjenspeile hvem Han er og tilbudet er åpent for alle og enhver, derfor blir å se bort fra Guds verk hvis man sier at forsoningen først kan tilbys i himmelen og på den nye jord.

For når jeg erkjenner og eventuelt den jeg har brutt loven imot har tilgitt meg er det opp til oss å forsones videre slik at en fullkommen gjenopprettelse kan skje. Guds rike er inne i oss og fullt tilgjengelig nå.

Men det kan selvfølgelig bare skje om man følger Jesus og legger av seg all stolthet og egoisme for vi glemmer ikke om dette skjer og da hjelper det ikke om Gud har kastet våre synder bak sin rygg .

Etthvert menneske gjør seg selv til "Jeg Er" ovenfor sin neste uten å være åpen for Kristi forsoningslære. For årsaken til at verden ikke velger Jesu rettferdighet er at verden ikke vil ha denne fordi den avviser all stolthet og egoisme, noen annen årsak er det ikke.

Derfor kan vi kun tilgi om vi lar oss lære ved å se på kjærligheten, barmhjertigheten, godheten i Gud og Kristi rettferdighet, og dette er teoretisk illustrert i den gamle pakts helligdom.

Dette er gode tekster :-)

1 Joh 2,29-29 Dersom I vet at han er rettferdig, så skjønner I at hver den som gjør rettferdighet, er født av ham.
1 Joh 3,1 Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss, at vi skal kalles Guds barn; og det er vi. Derfor kjenner verden ikke oss fordi den ikke kjenner ham.
1 Joh 3,3-5 Og hver den som har dette håp til ham, han renser sig selv, likesom han er ren. 4 Hver den som gjør synd, han gjør og lovbrudd, og synden er lovbrudd. 5 Og I vet at han er åpenbaret for å bortta våre synder, og synd er ikke i ham.
1 Joh 3,10 På dette kan Guds barn og djevelens barn kjennes; hver den som ikke gjør rettferdighet, er ikke av Gud, heller ikke den som ikke elsker sin bror.  

Joh 14,15-17 Dersom I elsker mig, da holder I mine bud, 16 og jeg vil bede Faderen, og han skal gi eder en annen talsmann, forat han kan være hos eder evindelig, 17 sannhetens Ånd, som verden ikke kan få, for den ser ham ikke og kjenner ham ikke; I kjenner ham, for han blir hos eder og skal være i eder.
Joh 14,27 Fred efterlater jeg eder, min fred gir jeg eder; ikke som verden gir, gir jeg eder. Eders hjerte forferdes ikke og reddes ikke!

 Å forsones betyr å være "ett",  helligdomstjenesten er det en egen høytid kalt "Atonement" (At one ment) og det er før den nye jord og himmel. :-)

 

Takk for ett godt og viktig innlegg!

 

Kommentar #13

Helene Ommundsen

13 innlegg  624 kommentarer

Kollektiv tilgivelse?

Publisert over 10 år siden
Lene Bernsen. Gå til den siterte teksten.

Med min bakgrunn så våger jeg å tro på forsoning og tilgivelse. På at kjærligheten kan lege de sår i mennesker som ideologier og religion gir. Men klart det gjør vondt å se at murer bygges opp mellom mennesker som kunne valgt å si vi er først og fremst vi.

Jeg forstår utmerket godt hva du mener.

Selv forstår jeg imidlertid ikke hvordan en kollektiv tilgivelse skal iverksettes. Tilgivelse er for meg noe svært personlig og kan ikke seremoniseres.

 

Kommentar #14

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

breivik

Publisert over 10 år siden

jeg tror ikke breivik har skadet demokratiet.han kan ha styrket det.og samholdet.

Kommentar #15

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Morten Christiansen. Gå til den siterte teksten.

Lenge siden sist du var her Robert. Hyggelig å se deg igjen.

tusen takk

Kommentar #16

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert over 10 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

eg tror ikke breivik har skadet demokratiet.han kan ha styrket det.og samholdet.

Tror du foreldrene til de drepte opplever det slik? Breivik har fra røvet mangen livet, å bygge demokatri slik kalles diktatur. Det jeg vet er at mange nå ikke vet om de orker å delta politisk mer, hvem vil offre livet? 

Det viktigste er å ha det bra, så det er godt gjort av deg å se det positive, selv vil jeg velge å se det tragiske og sørge ved å ta inne det som har skjedd i et fellesskap som vi nå gjør. Det er ikke behagelig, men jeg tror det er viktig å være med på det som skjer nå for å kunne være med videre. Men husk vi alle er ulike : )

Ha en fin dag : )

Kommentar #17

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

tilgivelse

Publisert over 10 år siden
Lene Bernsen. Gå til den siterte teksten.

Det viktigste er å ha det bra, så det er godt gjort av deg å se det positive, selv vil jeg velge å se det tragiske og sørge ved å ta inne det som har skjedd i et fellesskap som vi nå gjør. Det er ikke behagelig, men jeg tror det er viktig å være med på det som skjer nå for å kunne være med videre. Men husk vi alle er ulike : )

slike voldshandlinger kan ikke forsvares.og jeg undervurderer ikke lidelsen og sorgen til dem som er rammet av dette.tibet har opplevd lidelse utrolig lenge.andre steder i kina og.jeg kan si at jeg tilgir kina for det de har gjort.breivik?er han sinnsyk,visste han ikke helt hva han gjorde.er han psykopat så visste han.kan man tilgi kollektivt?eller bare sende positive tanker

Kommentar #18

Svein Nyborg

86 innlegg  4514 kommentarer

Volf er sikker en bra kar, men

Publisert over 10 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

Vi gir fordi vi er gitt.

hevder han dette må det få stå for en grei gutts oppfatning, men den som har behov for de fordeler tilgivelse gir må søke dypere.

Ordet "tilgivelse" opptrer i Bibelen første gang i Exo 34:9, og avslører at få "pardon" er å oppnå arverett selv om en ikke vil bøye seg for muligheten at en er skaperen lik.
I 2Ki 5:18 ber Naaman om å forbli ren (rettferdig) selv om han bøyer seg for det som er opplagt/ høyreist og fornuftig (Rimmon) her i verden.

Volf har rett i at vi i dag ikke opplever oss som syndere, og da er det umulig å få tilgivelse, en har ingen ting å få tilgivelse for, derfor ber vi heller ikke om det. Den dagen vi forstår at vi har et problem (ser at vi er "spedalske") vil vi også oppdage behovet for en løsning.
Et menneske vil ikke få evnen til å gi før det ser at å få er synd -en mottaker er det motsatte av en giver- å være mottaker er negativt, men det ser vi ikke før nytelsen som vanligvis følger gavene er borte. Når mennesket bare er mottaker vil gavene på et gitt tidspunkt ta slutt, det går tomt, el sagt på en annen måte; det negative, nytelsen av det som kommer slutter å tilfredsstille og alt går i svart.
For å oppnå en nytelse som varer vil vi da ønske å gi slik at vi kan nyte giverens tilstand, en slik er uavhengig av mottak og kan nyte uavhengig av hva som mottas.

Ja, kristentroen gir ingen forståelse av hva tilgivelse er, dette fordi den hevder vi er tilgitt, og det uten erkjennelsen av at å motta er selve synden med stor S. Kjernen i kristentroen er at når en annen er tilgitt så mottar den troende de fordelene det gir, dette er å hoppe bukk over problemet, en annen må bære byrden mens den troende kan fortsette mottaket uten å yte det som må til for å bli ren (en giver), kristne nekter å dukke seg syv ganger i Jordan, de vet ikke engang hva det er el hvordan slikt gjøres.

En kan si det slik; En kristen vil aldri oppleve det Naaman erfarte fordi han ser ikke sin spedalskhet.

 

Kommentar #19

robert ommundsen

80 innlegg  4866 kommentarer

en blind kan se mye rart.kristne derimot?

Publisert over 10 år siden
Svein Nyborg. Gå til den siterte teksten.

En kan si det slik; En kristen vil aldri oppleve det Naaman erfarte fordi han ser ikke sin spedalskhet.

en kristen som tror på synd,ser synd og spiser det til frokost hver dag.åndelige ser noe mer

Kommentar #20

Ragnhild Kimo

8 innlegg  2038 kommentarer

????

Publisert over 10 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

en kristen som tror på synd,ser synd og spiser det til frokost hver dag.åndelige ser noe mer

Dette må du forklare nærmere hva du mener med!

Ved frokostbordet i dag var jeg forenet med Kristus, for i følge Guds ord har Jesus sonet synden og jeg er ren og rettferdig i ham! Hvis jeg skal åndeliggjøre frokosten vil jeg si at jeg spiser nåde ;-)

1Joh 1:8 Dersom vi sier at vi ikke har synd, da dårer vi oss selv, og sannheten er ikke i oss;
 9 dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.

Sånn er det å være Jesus-troende kristen!

Ta forøvrig en titt på det Leif Gunnar skriver også! Kommentar #12

mvh Ragnhild

Kommentar #21

Lene Bernsen

5 innlegg  1193 kommentarer

Publisert over 10 år siden
robert ommundsen. Gå til den siterte teksten.

slike voldshandlinger kan ikke forsvares.og jeg undervurderer ikke lidelsen og sorgen til dem som er rammet av dette.tibet har opplevd lidelse utrolig lenge.andre steder i kina og.jeg kan si at jeg tilgir kina for det de har gjort.breivik?er han sinnsyk,visste han ikke helt hva han gjorde.er han psykopat så visste han.kan man tilgi kollektivt?eller bare sende positive tanker

Du vil ikke ha problem med å finne støtte til alt du sier i befolkningen. Men det er slik man taklet grusomhetene fra 2. verdenskrig. Det gjorde at alle som hadde hatt kontakt med tyskere ble stigmatisert. Du finner nok om dette i litteraturen om krigsoppgjøret.

Å få et mennesklig syn på ABB, Breivik, han der i Oslo er utrolig viktig for alle som sørger. Det er også viktig for alle som deler hans tankegods, at man ikke lengre kan ha en identietet som den farlige, men at man blir vudert ut fra at gjør man en handling så vill man bli undersøkt. Det vil gjøre at folk reagerer på oppførsel som er egoistisk og selvssentrert!

Det sies nå at de sinte unge menn føler seg oversett, hvordan i alle dager kan vi som nasjon ta ansvar for noens følelser? Det er snakk om mennesker som må ta tak i seg selv og finne en måte å takle livet sitt på og ikke klage over andre og hevde at de er missforstått.

At du også mener kristne er noen rare greier, hm, er alle kristne mulige å skjære over en kam?

Litt lett dette!

Kommentar #22

Tor Albertsen

66 innlegg  597 kommentarer

Tilgivelse etter 22. juli?

Publisert over 10 år siden
Erling Rimehaug. Gå til den siterte teksten.

«Gud gjør mer enn å tilgi synd. Han forvandler syndere til Kristus-lignende figurer og kler dem i Kristi rettferdighet. Og dette er effekten av noe helt grunnleggende, av Kristi nærvær i mennesker».-

Men om vi skal kunne ta mot Guds tilgivelse, så må vi også ta mot Guds dom over synden. Vi må med andre ord bekjenne og omvende oss.

Det er ikke noe småtteri du tar opp, Erling. Du skal forsøke å gi en svært kortfattet gjennomgang av tre bøker innenfor systematisk teologi av samme forfatter. Jeg tror rett og slett at det ikke er så lurt tenkt ut fra så mange og så dyptpløyende resonnementer som det store bindet har. 

I alle fall er utgangspunktet teologisk etikk og ikke allmenn etikk. Det handler bl.a. om gudsforhold og tilgivelse sett i lys av grusomme handlinger mot andre. I bokverket er det både snakk om Guds tilgivelse av oss, vårt tilbakesvar til Gud og vår tilgivelse overfor de som har gjort grusomme handlinger. I begge tilfelle, enten det er snakk om Gud eller oss mennesker, er det å gi - uten å kreve tilbakesvar, men tilby det.

Å tilgi er å gi og ikke kreve noe tilbake. Gud lar meg bli et lem på Kristi legeme og jeg er slik sett  "Kristus hos oss". Og Kristus gir - også til sine fiender.

Jeg vet ikke hvor heldig det er så tett etter tragedien - i sorgens tid - å ta opp tilgivelse, i alle fall hvis det blir myntet på 22. juli. Gudsdimensjonen i ens livsforståelse trenger tid, og særlig gjelder når livet er eller har vært ubeskrivelig vondt. Først når sorgen har fått gjort sitt løp og med det gitt mange en dybde i livet som de før ikke hadde, vil det være viktig at spørsmålet om tilgivelse, særlig i trosmessig forstand, tas opp.

Kommentar #23

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Det er jeg enig i Magnus !! Og en har jo og sangen "Alt er slettet ut og glemt mitt barn, senket skjult i nådens dype hav" Klart sanger er jo skrevet av mennesker, men mye er jo tatt av ordet selv. Hvor Gud gir oss frelse og tilgivelse ved sin sønn Jesus.

Kommentar #24

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Ragnhild Kimo. Gå til den siterte teksten.

Ved frokostbordet i dag var jeg forenet med Kristus,

Hehe javist enig med den

Kommentar #25

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Jesus sier jo at vi skal tilgi hverandre, for at han skal kunne tilgi oss.  Da er jo tilgivelse veldig viktig og en grunnting i den kristne troen.

Men legger til at den eneste UTILGIVELIGE synden er spott mot D.H.Å.

Kommentar #26

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Egentlig så er dette med tilgivelse et veldig stort tema hvor en ikke får sagt alt i en setning. Hva gjelder om noen har gjort en alvorlig forbrytelse mot en, så betyr ikke det at om en tilgir så skal denn personen gå ustraffet i fra sine handlinger. Det er nødvendig å straffe eks voldsmenn osv. Dette for å stoppe slike handlinger å skje. Og en må ta vare på farlige voldmenn osv. tilgivelse må ikke blandes med nødvendigheten av å straffe en farlig handling.Det er noen som gjør det men slik tenker altså ikke jeg.

Man får heller ikke hukomelses tap av å tilgi. man mister ikke hukomelsen. Tilgi er en handling man bestemmer seg for. Det er meget nødvendig i den kristen tro forde at der står at ska Gud tilgi oss må vi kunne tilgi andre. Billeten til å få Guds tilgivelse er å tilgi de som har gjort deg noe. Skulle andre ikke tilgi deg noe du evt har gjort mot dem, mens du forsetter å tilgi de som har gjort deg noe, så tilgir Gud deg uansett forde om de ikke vil tilgi deg nettopp forde du har tilgitt de som har gjort noe mot deg. Dem siom ikke tilgir deg må derimot regne med å ikke få Guds tilgivelse. Sånn rett opp og ned man kan nok regne med nåden og alt det der....men generelt skal ikke livet som kristen være et hyklerliv. man tilgir!!!!Jeg lover at det kan være vondt smerten og føllesen vil du beholde like lenge som andre folk. Den forsvinner ikke i det at du velger å tilgi. Men gråt dine tårer Jesus vil hjelpe deg du har gjort hans vilje!!!

Kommentar #27

Asgeir Remø

12 innlegg  329 kommentarer

Gud elsket oss først

Publisert over 10 år siden
Turid Talita Manjana Holta. Gå til den siterte teksten.

Det er meget nødvendig i den kristen tro forde at der står at ska Gud tilgi oss må vi kunne tilgi andre. Billeten til å få Guds tilgivelse er å tilgi de som har gjort deg noe.

Holta innleder kommentar #26 med at "Egentlig så er dette med tilgivelse et veldig stort tema hvor en ikke får sagt alt i en setning."  Det må en kunne kalle et "understatement".  Så langt jeg hittil har nådd i innsikt opplever jeg det derfor vanskelig å skulle si noe substansielt offentlig, men i lys av det som ble skrevet av Holta og sitert av meg i den grå boksen ovenfor, tror jeg det kan vere nyttig å få fram et særdeles viktig poeng.

Gud er kjærlighetens og godhetens kilde.  Derfor elsket han oss først.  Gud skapte oss til å stå for han som hans bilde på jorden (1. Mos. 1, 26-27).  Dette gjorde han som er et kjærlighetens fellesskap.

Som en konsekvens av at ondskapen kom inn i verden måtte den elskende Gud gi sønnen "for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv" (Joh. 3, 16).  Gud elsket oss ved at han selv ga det offeret som måtte til for at han kan tilgi oss.  Dermed har han lagt grunnen for at vi kan tilgi ved å så og si kontrasignere på skyldfrihetsbrevet han har gitt vår neste.  Om nesten tar i mot er hans/hennes valg.  Om noe bør kalles "billetten til å få Guds tilvelse" så er det Gud selv som har kjøpt den, "da han kom under forbannelse for vår skyld" (Gal 3,13).

"Vi elsker fordi han elsket oss først." (1 Joh 4,19)  Før jeg kan bruke logikken og tenke at min tilgivelse er nødvendig for at jeg skal bli tilgitt, må jeg oppleve meg selv elsket av Gud.  Uten at jeg i det minste glimtvis ser at jeg er elsket av Gud, vil det å skulle tilgi kunne oppleves som at det blir lagt tunge, nye byrder på et alt nedtynget offer.  Men den som har opplevd Guds tilgivelse, har opplevd hans kjærlighet. 

Gud elsker heldigvis først!  Slik utløser Gud kjærlighetens gjenskapermakt.  I dag kan vi få oppleve den ved å ta del i den hellige messen og ta i mot Kristus i hans måltid.

Kommentar #28

Magnus Leirgulen

66 innlegg  3964 kommentarer

Underlig er det at denne tråden ikke har fått mer oppmerksomhet

Publisert over 10 år siden
  Hvordan kan vi tilgi?Publisert 26. august - 1239 visninger Innlegg

"Å tilgi er å dømme". "Å nekte å bekjenne betyr å nekte å ta mot tilgivelse". Dette er to teser av den kroatiske teologen Miroslav Volf.

– Vi lever i en kultur uten tilgivelse, skriver  Miroslav Volf. Vi vil ikke vite av begrepet synd, og dermed blir tilgivelse meningsløs. Men vi lever også i rettsliggjort kultur, hvor det kreves erstatning for påført urett.

:::::::::::::::::::

Det tror jeg er rett.  Begrepet synd i dens rette betydning er for mange en meningsløshet, for andre kan det virke støtende på, men de fleste møter vel begrepet med likegyldighet.   Hva skal vi med medisin når vi ikke er syke. ?   Prinsippet rettslig erstatning ved soning erstatter tilgivelsen tenker en.  En rettslig dom med soning i form av fengsel eller bøter blir gjort opp. Og har en gjort opp for seg slik, er en fri og trenger ikke tilgivelse.  Men stemmer dette ? 

«Verden er full av synd. Derfor kan ikke Gud bare anerkjenne oss. Gud elsker verden. Derfor kan ikke Gud straffe oss etter fortjeneste. Hva gjør Gud med dette dilemmaet? Gud tilgir», skriver Volf

::::::::::::::

Det er en umulighet å bli straffet rettferdig og etter fortjenste.  Da ville vi bli tilintetgjort bokstavelig talt.  Men Gud kan heller ikke tilgi uten videre. Hans rettferdighet krever soning. Skulle dette skje fyldest ville menneskeheten vert utryddet for lenge siden.   Hans svar på dette er for-soning.  Oppgjøret og soningen tar han på seg.   Den som synder må dø, er rettferdighetens grunnlov, og Kristi for-soning er selveste klippen, grunnlaget for Guds tilgivelse.

Mennesker imellom:

Det er en populær oppfatning at å tilgi handler om å kvitte seg med bitre og vonde følelser. Da blir tilgivelse noe vi gjør for vår egen skyld, nærmest en slags terapeutisk handling. Men det er ikke poenget med tilgivelse. Vi tilgir ikke for vår egen skyld, men for den andre, hevder Volf.

:::::::::::::::::::::

Dette er viktig tror jeg, og vanskelig, men å tilgi for å bli emmosjonelt tilfreds og lykkelig har egoismens rot i seg.  Å tilgi vår fiende, eller den som har gjort oss uendelig mye vondt, det er en guddommelig handling som vi trenger guddommelig hjelp til.  Men å tilgi betyr ikke det samme som å glemme.  Det er det bare Gud som kan, og det er jo egentlig også det vi ber ham om i tilgivelsen prossess.

 

Det er likevel full gjenopprettelse av relasjoner -  altså forsoning  - som er målet tilgivelsen streber mot. Ofte vil det være umulig i denne verden. Men vårt håp er en ny himmel og jord, der også forsoningen vil være fullkommen. Da vil vi også ha glemt det gale vi har gjort mot hverandre, slik som Gud har kastet våre synder bak sin rygg.

:::::::::::::::::::

Hva betyr for-soning ? Er det å sone noe for noen, eller sone på forhånd for noen ?  Min tanke er at det kan være begge deler.

Er da litt usikker på om forsoning er rette uttrykket her.  gjenopprettelse av relasjoner, enighet om å vandre videre i kjærlighet og forståelse.  Men å sone, eller forsone en uopprettelig skade jeg kan ha gjort mot andre, eller omvent, det er igjen en umulighet.  Det kan vi ikke, tror jeg.

Tilgivelse er kjernen i kristentroen. Hvorfor er vi da så lite preget av tilgivelse? Er det fordi vi ikke har forstått hva det er?

::::::::::::

Ja, si det.  Underlig er det i hvert fall

 

Kommentar #29

Torill Born

296 innlegg  1335 kommentarer

Hjelp til tilgivelse

Publisert over 10 år siden
Turid Talita Manjana Holta. Gå til den siterte teksten.

Det som kan være litt vanskelig for noen er vell om urett er et pågående problem. ikke bare noe som skjedde en gang, men at det foregår. Da velger en muligen løsninger som å ville forsøke å trekke seg vekk fra de som gjør urett eller en tar opp problemet som det er i håp om løsninger...noe vil en gjøre eller ikke gjøre!

Det vi selv ikke greier - det greier Jesus Kristus. Jeg kan bare prøve å sette meg inn i et menneskes tanker og motstand mot å tilgi - det er klart det kan føles umulig noen ganger - helt sikkert. - og det er ikke meningen å gå alene med vanskelige tanker - men å be Jesus Kristus hjelpe oss med å tilgi. Han er jo der for oss i ALLE ting - også i det vanskelige i å måtte tilgi en eller noen - når både fornuft og hjerte og kroppen vår protesterer høylydt og stritter imot.

(Jeg må jo bare takke Gud for at jeg ikke kan huske at noe/noen har gjort meg så hatefull at jeg ikke har kunnet tilgi.)

Jesus Kristus er jo der for oss til hjelp for å komme videre. Husk i ALLE ting er Jesus Kristus der for oss. Det er mange veier som hjelper oss. På veien med Jesus Kristus. ALT GODT til dere alle i Jesu Kristi navn.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere