Verdidebatt

Verdien av et liv

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Når vi beveger oss inn i måned nummer to av påtvunget, kollektiv sorg over terrorangrepet 22/7 vil jeg gjøre meg noen betraktninger over hvilke verdier det egentlig er Norge representerer, hvis noen i det hele tatt. Ikke slik å forstå at angrepet på Utøya ikke var en gedigen forbrytelse, noe det utvilsomt var. Men i en verden der millioner har blitt drept siden Andre verdenskrig i utallige kriger og bombeangrep i demokratiets navn, både av Sovjetunionen og NATO, er det vanskelig å ikke se på medias arrangerte sorgpsykose med skepsis. Når uanriket uran ble dumpet på Basra eller Beograd, når tusenvis ble utlevert til, innesperret og torturert av amerikanerne eller når norske raketter tok livet av kvinner og barn i Libya før, under og etter Utøya fantes det knapt en eneste nordmann som reagerte med mer enn et skuldertrekk. De av oss som fant alt dette forkastelig og uakseptabelt ble ledd av, kalt konspirasjonsteoretikere eller verre. Og ikke nok med det: det var nærmest umulig å finne troverdig informasjon i pressen fordi den enten løy eller foretrakk å skrive om fotball. For de av oss som fra før av var i sorg over dette og et utall andre ugjerninger begått av NATOs medlemmer de siste 20 årene er Utøya jævlig men der stopper det. Det er ingen som har bombet regjeringskvartalet med radioaktivt avfall slik at det er ubeboelig i milliarder av år, slik det ble gjort i Irak, Gaza eller Serbia. Og det satt ingen på en båt i Skagerrak og skjøt raketter på sivilistene på Utøya, slik det blir gjort i Tripoli og andre steder i verden i vårt navn.

Et godt eksempel er dette fra forrige uke, der 85 libyske sivilister ble drept av NATO:

http://beforeitsnews.com/story/944/398/Libya:_NATO_Massacred_85_Civilians,_33_Children.html

http://www.youtube.com/watch?v=C3Zt18n_Fwo

Man kan lete seg ihjel etter informasjon i norsk presse uten å finne denne hendelsen nevnt med så mye som ett eneste ord. Likevel ble det jo drept flere mennesker her enn  i Oslo og på Utøya. Burde det ikke da være mer nødvendig å skrive om dette enn den norske massakren? Selvfølgelig ikke. Mord er bare når det skjer med oss og aldri når det skjer med brune mennesker, og ifølge media er det ikke mord når vestlige myndigheter gjør det men bare når de vi skal invadere og undertrykke gjør det. Dessuten skal vi bare bli lei oss over det media forteller oss at vi må være lei oss over, og hvis de ikke snakker om ting er det fordi de ikke er viktige eller fordi vi ikke må være lei oss over dem. Denne forkastelige barnehagementaliteten er jeg inderlig lei av, men det ville ikke plaget meg noe videre hvis det ikke var for at en tv, McDonalds og flatfyllinfisert norsk befolkning aksepterer å få sin virkelighet diktert på denne måten av slimete løgnere og kriminelle i politikerklassen og media. Selv i debatter der det tilsynelatende opptrer rimelig intelligente mennesker dreier samtalen seg som oftest om meningsløsheter som homofilt ekteskap eller kvinnelige prester, som om dette betyr det minste i en forbrytersk verden som har gått helt av lage. Alle som er så forvirrede eller tankeløse at de ikke ser dette er en betydelig del av problemet, uansett hvilken akademisk grad de brisker seg med.

I min mening er enhver norsk "leder" med noe som helst ansvar for ugjerningene og krigsforbrytelsene i Libya er en morder av verste sort, uansett hvilke rasjonaliseringer han eller hun ønsker å prøve seg på. Man går ikke til agressive, uprovoserte kriger av denne og utallige andre grunner. Dessuten er enhver person i media som dekker over denne virkeligheten eller distraherer ved å skrive om nonsens en løgner og medskyldig i forbrytelsene, eller medvirkende til drap om man vil holde seg til juridisk terminologi. De samme menneskene som tok livet av 85 uskyldige mennesker og Gud vet hvor mange hundre eller tusen andre i Libya er det vi nå blir tvunget til å se simulere sorg på fjernsyn der de gråter sine obligatoriske krokodilletårer over ofrene på Utøya. Men de er selv langt større massemordere enn Breivik, hvis de ikke har prøvd av alle krefter å stanse blodbadet i Libya eller i det minste jobbet for å få Norge ut, og må snarest stilles ansvarlig for sine forbrytelser. Som en konsekvens av dette, om det er av uvitenhet eller likegyldighet, er alle nordmenn også medskyldige til mord, hvis de ikke høylydt motsetter seg den pågående krigføringen og enda viktigere de illegitime styringsprosessene som førte til at Norge brutalt overfalt et selvstendig land som ikke utgjorde den minste trussel mot oss eller våre interesser.

Og for de som har svelget den elendige krigspropagandaen og mediejingoismen om onde Ghadaffi og de undertrykte libyerne er det lite håp. Men det meste av denne propagandaen var helt eller delvis fabrikert, inkludert de vanvittige påstandene om folkemord samt at Ghadaffis tropper var utstyrt med viagra. Hvorfor noen i hele Norge tar media alvorlig etter at de fremsatte disse uhørte løgnene er et mysterium for meg. Er det noen som bør bombes for forsøk på folkemord er det NATO, som blant annet har ødelagt vannforsyningen til store deler av Libya.

http://www.youtube.com/watch?v=lTM1gLu4Vkc

http://www.setyoufreenews.co.uk/nato-bombs-the-great-man-made-river-in-libya-cutting-water-supply-to-people/

http://lizziesliberation.wordpress.com/2011/07/31/nato-continues-to-bomb-civilian-sites/

Og for hva? For å innsette de mest middelalderske fanatikere en kan tenke seg i form av "opprørsalliansen" i Benghazi, bestående av Al Qaida og andre terrorister. Denne uhellige alliansen er det media prøver å selge som "demokratiets triumf" i Libya, mens minst 2/3 av befolkningen nå støtter Ghadaffi implisitt etter å ha blitt bombet og massakrert av NATO og deres terroristallierte. For et eksempel på hvor humane disse forbryterne er bør politisk korrekte nordmenn merke seg at de i månedsvis har lynsjet svarte libyere og fremmedarbeidere fra Sahara.

http://saharareporters.com/article/world-and-press-watch-africans-are-lynched-libya

På grunn av dette og annet er Norge desverre en terroristnasjon med liten troverdighet når det nå sutrer over tragedien i juli. Enten må et liv telle like mye uavhengig av hudfarge, religion og nasjonalitet og et mord være et mord uavhengig av om det blir begått av Anders Breivik eller Anders Fogh Rasmussen, eller vi blir pent nødt til å holde tåta til vi har fikset våre egne holdninger. Hadde det vært rettferdighet i verden hadde NATO bombet Oslo fra flyplasser i Danmark og sendt raketter etter Stoltenberg med familie, mens tusenvis av nordmenn ble drept eller fratatt livsnødvendigheter. Om ikke annet ville dette kanskje ha fått folk til å våkne opp til hva som har blitt gjort av NATO på deres vegne.

Jeg vil ikke ta livet av noen, uansett hvem de er, men tilsynelatende er jeg i mindretall. Mange har åpenbart ingen problemer med at tusenvis blir drept over olje, globalisering eller i den fiktive "krigen mot terrorisme" over hele verden, og gjentar med glede alle løgnene fra NATOs regjeringer som skal legitimere forbrytelsene.  Problemet er at store deler av Norges befolkning tilsynelatende ikke gir fem flate øre for hva som foregår i verden i det hele tatt, men gladelig lar seg manipulere inn i den mest motbydelige emosjonelle kollektivisme med en gang media og politikere ber dem om det. Denne holdningsløse apatien, uansett hva den kommer av, har tydeligvis blitt tolket som stilltiende aksept til mord og agressiv krigføring i Libya. Derfor er dette noe jeg mener vi ikke bare bør men må endre på før det er for sent, og vi blir løyet inn i enda flere ulovlige kriger og folkemord.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt