Sosialdemokratiske KrF

Velgerne har talt, og de har sagt klart fra om at de ikke vil ha et sentrum som baserer sitt flertall på et FrP som er mange ganger større enn de. Sentrum døde i natt, og det er fånyttes å prøve å gi sentrum kunstig åndedrett.

KrF sier de vil være i sterk opposisjon til den nye rødgrønne regjeringen, men samtidig omfavner de en sosialdemokratisk ideologi i mye av retorikken sin. Navnet Kristelig folkeparti burde tilsi at KrF skal være kristelig, men bortsett fra noen få symbolsaker, har det vært mer sosialdemokrati enn et klart forsvar av kristne verdier.

KrF sier de vil ha et varmere samfunn, men vi får ikke et varmere samfunn av mer sosialdemokrati. Vi har derimot mistet mange verdier etter at vi har omfavnet den sosialdemokratiske ideologien. Joda, staten har samlet inn enorme skatter og avgifter for å dele dem ut dem ut på vegne av fellesskapet, men vi har ikke fått mer fellesskap av den grunn. Vi har mistet mye av fellesskapet vi hadde like etter krigen fordi vi forventer at staten skal organisere livene våre.

Her ser jeg at KrF har mye mer å vinne på en klar borgerlig modell med større fokus på enkeltmennesket og at vi legger til rette for ekte fellesskap, ikke et som er tvunget på oss av staten. Ja, jeg vil ha et varmere samfunn der vi stiller opp for hverandre, ikke at staten skal stille opp for oss. Sosialdemokrati blir alt for materialistisk, og dreier seg i alt for stor grad hva du kan kreve at staten gjør for deg.

Morten Dahle Andersen hevder i sitt innlegg Gjenreis KrF at KrF må bli et bredt folkelig parti som utgjør kjernen i det politiske sentrum, men det Andersen glemmer at at KrF er i ferd med å miste sine kjernetropper i det konservative bedehusfolket. Mange er utrolig skuffet over at KrF oppfattes som uklare i flere sentrale verdispørsmål, og lekkasjen har vært stor til H og FrP.

Allergien mot FrP har vært det største handicapet for KrF denne stortingsperioden. Jeg meldte meg inn i KrF i 2007 i håp om at jeg kunne få partiet til å snakke med FrP, men da KrFs landsmøte sa at de ikke en gang skulle snakke med FrP etter valget om en mulig regjering, innså jeg at KrF ville fortsette med en urealistisk sentrumsdrøm hvor de regnet FrP med i sitt politiske flertall. Jeg hadde derfor ikke annet valg enn å melde meg ut av KrF.  I år har jeg derfor stemt FrP, selv om jeg har mye til overs for KrF.

Skal KrF gjenreises, må de vite hvilke venner de har. Venstre er nok et sentrumsparti, men de har ikke mange kristne verdier som deles av mange av de som utgjør KrFs kristne grunnfjell. Her har de mye mer å hente hos FrP.