Løsningen på terror er mer demokrati?

I sitt svar tolker jeg at Lurås sterkt påpeker at det også i et demokrati finnes store skjevheter når det gjelder maktfordeling. Dette vil kunne være med å bidra til at dem som befinner seg et godt stykke unna makthaverne, ideologisk sett, kan føle seg desto mer maktesløse og satt på sidelinjen. Dette skriver Per S. Runde i en annen tråd i dag: "Dei som frontar multikultur, har heile maktapparatet med seg, og då hjelper det lite for motparten at dei truleg har fleirtalet i folket på si side." Denne maktesløsheten må være med som et viktig moment når man skal diskutere videre. Selv om det ikke kan presiseres tilstrekkelig at det ALDRI må tolkes dithen at man kan vinne frem med terror!!!

Dette mener jeg er et gedigent tankekors i spekulasjonene rundt videre ytringsfrihet i politiske debatter.

Det høres unektelig forbilledlig ut når en stats-og forsvarsminister uttaler at økt demokrati er svaret. Mange opplever en stolthet ved å se handlekraftige politikere som vet å ta ansvar i en ekstrem stiuasjon. Nasjonalfølelsen trigges også av slikt. Men hva vil det de nå sier i praksis innebære? Vil det innebære økt politisk makt i èn spesiell retning? Vil det innebære økt grad av medbestemmelse fra grasrota? Og ikke da bare den del av grasrota som følger den politiske strømmen?

Som Lurås var inne på, har store deler av en agressiv debatt gått på nettopp manglende innflytelse fra grasrothold - ikke minst i spørsmål som omhandler innvandring og det som har vist seg å få store følger for videre samfunnsutvikling. Om dette kan være del av et evt. motiv for terrorhandlingen, er det jo ingen som vet, men det er all grunn til å stille spørsmålet. Og det er i høyeste grad grunn til å tro at denne gjerningsmannen neppe er alene om å føle sin medbestemmelsesrett krenket.

Ingen av oss ønsker at terrorhandlinger skal åpne opp for gehør og gi politiske føringer, men det er all grunn til å stille spørsmål om hva "økt demokrati" vil innebære og hva vi som et skadeskutt folk virkelig ønsker videre.