Den fremmede, farløse og enkenes Gud

"Du skal komme i hu at du var trell i landet Egypt, og at Herren din Gud fridde deg ut derfra. Derfor byder jeg deg å gjøre dette. Når du høster inn kornet på din åker, og du glemmer et kornbånd på åkeren, skal du ikke vende tilbake for å hente det. Den fremmede, den farløse og enken skal ha det” 5 Mos 24,17ff.

Vårt samfunn bugner økonomisk og materielt. 3000 mrd kr på bok – oljefondet, det største fondet i verden i sitt slag. Mange svensker jobber som servitører på våre restauranter, polakker og litauere som håndverkere og andre kommer og tar de jobber ikke nordmenn vil ha. Tiggere fra øst-Europa sitter med tiggerskålen i hånden. Kanskje er det nærliggende å sammenligne dem med Lasarus i Jesu lignelse som lå framfor den rikes port og bare ønsket å mette seg med bare smulene fra den rikes bord?

I dag, nå, lever 20 % av verdens befolkning under fattigdomsgrensen. 1,2 mrd. mennesker lever altså i absolutt fattigdom. Det vil si at de mangler det helt grunnleggende for dagen i dag av mat, klær og husly. I dag, nå, trues øst-Afrika av sultkatastrofe. 23 millioner mennesker er i faresonen. I dag, nå, lever 4 millioner mennesker i Kenya på nødrasjon (slate.com, nyhetsproksi.com).

Men det er ikke bare i Afrika nøden brer om seg. I Europa i dag er det i mange land med stor arbeidsledighet og bekymring for morgendagen. Mange mennesker i Aten frykter for å bli kastet på gaten fordi de ikke har mulighet til å betale husleien og besøkende til suppestasjonene har fordoblet seg i løpet av ett år. Kirker i Aten deler ukentlig ut mat til 10 000 fattige og trengende - mange av dem fremmede fra Midtøsten og Afrika som er strandet i transitt-landet Hellas som en konsekvens av Dublin-avtalen.

Paulus sier: “Det er bedre å gi enn å få”. Som kristne er vi kalt til å gi, ikke holde tilbake. Jesu bror, Jakob sier om dette: “Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – hva gagner da det?” (Jak 2,17).

Vi leser i det gamle testamentet at Sodoma ble dømt med ild på grunn av gudløsheten som rådet. Vi leser om deres seksuelle umoral. Men dommen som rammet dem var også en konsekvens av hvordan de behandlet den den trengende og nødlidende: I Esekiel står det om Sodomas skyld: “Se, dette var Sodoma, din søsters misgjerning: Overmot. Overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre. Men den elendige og fattige hjalp hun ikke” (Esek 16,49).

Norge er som nasjon blant de beste i klassen når det gjelder bistandsbidrag til fattige land, sammen med de andre skandinaviske land – og Nederland. Vi gir i underkant av 1 prosent av brutto nasjonalproduktet i bistandsstøtte. Dette er prisverdig. Dessuten er nordmenn flinke til å gi når vi holder nasjonale innsamlingskampanjer for ulike organisasjoner som jobber for bedring av de fattiges kår og for en bedre verden. Dette er flott. Men den som mye er gitt, har et stort ansvar. Og det vi gir er tross alt bare smuler av vår store overflod. Gud er den fremmede, farløse og enkenes dommer og forsvarer. Når vi kommer den nødlidende til unnsetning da gjør vi vår himmelske fars vilje. La oss derfor ikke bli sløve, men brennende i vår iver etter å gjøre det gode!

I dag er det vi som har overflod, i morgen kan nøden ramme oss. La oss derfor dele av det vi har til de trengende. La oss skynde oss å møte dem med brød og vann mens det ennå er dag! Forkynneren proklamerer: “Kast ditt brød på vannet, for i tidens løp skal du finne det igjen. Del ut til syv, ja, til åtte. For du vet ikke hvilken ulykke som kan hende jorden ”(Fork 11,1f).

Guds fred, Johnny Eskedal