Verdidebatt

Freedom of speech

"Then you should say what you mean" the March Hare went on. "I do," Alice hastily replied; "at least, at least I mean what I say.. that's the same thing, you know."

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

"Not the same thing a bit!" said the Hatter. "You might just as well say that 'I see what I eat' is the same thing as 'I eat what I see'!" - Alice in Wonderland.

Freedom of speech, eller ytringsfrihet som det heter på norsk, er et kjært barn i mange sunne politiske kjærlighetsforhold og en stygg bastard i noen ikke så fine politiske systemer.

Merkelig og mektig er det uansett, dette imaginære konseptet av vår frihet til å si hva vi vil. Kanskje er det så følsomt fordi det er så nært koblet til det samfunnet hvor det normalt eksisterer, et samfunn med god ytringsfrihet er nesten synonymt med demokrati, med likeverd og andre fundamentale menneskerettigheter. Det minner litt om Pi i matematikken. Når vi som mennesker en gang treffer på en utenomjordslig (som i romvesen) sivilisasjon vil vi ikke nødvendigvis kunne måle deres teknologiske / matematikse forståelse med Homo Sapienske kognitive konstrukter som 10 og 360. Men har de Pi, så vil det si svært mye om deres kunnskapsnivå.

På lik linje blir ytringsfrihet en slags målestokk på hvordan vi er som folk og samfunn. Ytringsfrihet er viktig fordi det henger sammen med en annen menneskerettighet, nemlig "Freedom of assembly", eller Forsamlingsfrihet. Har du disse to, så har du ingrediensene til demokrati.

  • Den første, ytringsfriheten, lar oss bryte den forhekselsen som er keiserens nye klær. Den kan fortelle alle at du ikke er alene om å føle deg undertrykt.
  • Den andre, forsamlingsfrihet, lar deg manifistere denne eventuelle unisone forståelsen av å være undertrykt, av å ikke bli hørt, til en masse av indre enighet og ytre protest. Får du nok folk kan du avsette hvilken som helst regjering, hvilken som helst styreform, hvilken som helst ideologi.

Uheldigvis så er det slik at frihet ikke er en naturlov, og som alt annet i verden så koster frihet.

Noen liker ikke frihet, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet fordi det er hovedfienden mot deres ellers så behagelige autokrati / diktatur.

Noen liker ikke en fri form for frihet fordi frihet betyr mindre sikkerhet, mer urettferdig fordeling av materielle goder, undertrykkelse av arbeidere, store og sterke makteliter som følge av frie markeder aka kapitalisme. Frihet i denne forstanden er å gi opp en form for garanti på en måte og motta en annen, å hengi seg til statistikk og samfunnsmessig evolusjon på godt og vondt.

Et fritt samfunn bygger sykehus og har sykebiler etter hva som er samtidighetsfaktoren, altså sannsyligheten for hvor mange som trenger sykeplasser og sykebil, samtidig. Får vi en naturkatastrofe i Kristiansand, hvor mange sykebiler har de til rådighet?

Et fritt samfunn bygger fengsler, utdanner politi og lager lover etter hva som er en balansegang mellom hvor mange som sannsynligvis blir kriminelle, og hvor "kriminelle" folk skal få være uten å bli definert som banditter.

Et fritt samfunn er ikke perfekt men det er det minst uperfekte.

I 2001 så fikk vi i Vesten en uvanlig stor bekreftelse på at vi betaler avdrag på friheten vår. Dette kulminerte i 2005 med Jyllans-Postens tegninger av Profeten Muhammad. Det var starten på en regelrett krig mellom både vår frihet gjennom ytringsfrihet og pressens trykkefrihet, og muslimers ærekultur. De fleste personer i Vesten, og kanskje spesielt mer hardcore libertarianister (som meg selv) kjenner det langt inn i ryggmargen, det gjør rett og slett helt vanvittig vondt å bli trokket på konseptet av ytringsfrihet. Kanskje det er slik det føles for muslimer å bli trokket på med tegningene. Uansett, det som er våre grunnsteiner av frihet, demokrati og fordragelighet kan ikke, må ikke, bli fratatt oss gjennom å overgi ytringsfrihet.

Men i ettertiden av Jylland-Posten har det kommet mange reaksjoner fra folk i Vesten selv. De sier at, hvem tror vi at vi er, hvem tror pressen at de er, når de føler de på vegne av alle i det frie samfunn kan gå til krig mot ekstremister som har alle intensjoner om å hevne seg på ufattelige måter, ikke på pressen selv, men på samfunnet som støtter dem frivillig eller ufrivillig.

Noen andre abonnerer på:

"I disagree with what you say, but I will defend to the death your right to say it"

- Evelyn Beatrice Hall sin tolkning av Voltaire.

Men har vi råd til å krige for vår ytringsfrihet, har vi råd til å ofre en mest sannsynlig statistisk prosent (tilfeldige sivile) av befolkningen for konseptet ytringsfrihet? Har vi råd til å ikke gjøre det? Har vi rett til å gjøre det?

Yale University skulle printe en bok om de danske tegningene om Muhammed, med tegningene inni, omtrent av samme grunn som mange aviser i Vesten printet tegningene i solidaritet med Jylland-Posten. Men de fikk et sikkerhetsfirma til å gå igjennom sannsynligheten for at de ville bli et offer for en terrorhandling som følge av denne publikasjonen. Og da ta inn hvilke ressurser de hadde til rådighet for å beskytte seg mot en slik aksjon. De kom fram til at sannsynligheten var uforsvarlig stor, og at lokalmiljøet som er bygget for å beskytte seg mot innbrudd og mindre kriminalitet ikke hadde på langt vei de ressurser som skulle til. Skolens struktur var bygget på premisser om at samfunnet ikke skulle ha terroraksjoner.

De måtte derfor, sterkt ufrivillig, sensurere seg selv da de ikke er soldater, deres plass er ikke å gå til krig mot ekstremister. Og selv om det gjør vondt så må jeg si meg enig, kanskje til og med si det er modig. Ytringsfriheten er ikke så fri som vi liker å tro. Og pressen ser ut til å tro deres pressefrihet er ikke bygget på etikk og moral for å informere og tjene folket, men heller kapital. Vår forsamligsfrihet går med til å ha halvhjertede demonstrasjoner om symbolske summer i fagforeninger eller å fortelle utmattede stortingspolitikere at de ikke gjør jobben sin.

Kanskje er det slik, uheldigvis, at på lik linje med Alice sin forvirring av konsepter så er livsfilosofien "Selv om du kan, betyr det ikke at du burde" også gjeldene i "Selv om du burde, betyr det ikke at du kan".

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt