Caroline Boman Grundekjøn

5

Ja til varm skolemat!

Norge er ett av de to landene i Europa som ikke tilbyr varm skolemat. Dette kan medvirker til at elevene blir ukonsentrerte og slitne, og dermed får nedsatt læreevne.

Publisert: 1. jun 2011  /  5977 visninger.

 Fordi skolene ikke tilbyr skolemat, forutsettes det at elevene har med seg egne matpakker til skolen, som som oftest består av brødskiver. Undersøkelser viser imidlertid at fler og fler skoleelever kaster matpakken, for heller å kjøpe seg et usunt alternativ på butikken, som for eksempel skoleboller og kebab. Usunn mat fører til overvekt, som vi vet igjen kan føre til store helseproblemer, samfunnsproblemer og til og med også nedsatt fertilitet.

Det er en kjensgjerning at det er større næringsinnhold i et komplett lunsjmåltid enn hva det er i brødskiver. En svensk undersøkelse viser også at kvikke barn som er motiverte og glade for å gå på skolen og får høye karakterer, spiser et solid måltid midt på dagen. Barn som i stedet spiser for eksempel en Snickers eller andre usunne produkter, får mindre bra skussmål og evner ikke i samme grad å følge med i klassen. Forskere ved universitetet i Umeå intervjuet ca. 1.800 svenske skoleelever fra 7.de til 9.de klasse om matvaner og velvære i skolen. Undersøkelsen viser at av de elever, som får høye karakterer og beskriver seg selv som velopplagte, tar fler enn halvparten av jentene og nesten 70 % av guttene hver eneste dag imot tilbudet om varm lunsj. Av de elever som får dårlige karakterer og klager over at de ikke kan følge med, velger færre enn hver tredje tilbudet om varmlunsj og kjøper i stedet godterier. (Ref. Frede Bräuner)

Ved å innføre skolemat, skaper man også flere arbeidsplasser. ”Næringslivet vil få større avsetning på sine produkter. Dette gjelder særlig jordbruk, fiskeri, næringsmiddelindustri, leverandører av storhusholdningsutstyr og cateringfirma. Sysselsetting for å gjennomføre skolemåltidene vil utgjøre mange tusen nye arbeidsplasser fordelt over hele landet.”(Næringsdepartementet) I den sammenheng kan det være positivt at blant annet delvis uføretrygdede, innvandrergrupper med vanskeligheter med å komme inn i arbeidsmarkedet og personer i utkantstrøk med få yrkesmuligheter, kan få beskjeftigelse.

Ved å gi skoleelevene et tilbud om varm skolemat, reduserer man fremtidige samfunnsproblemer og livsstilsykdommer. Elevene får også en innføring og kunnskap om mat og helse. Undersøkelser viser at et balansert måltid gir økt konsentrasjonsevne hos eleven, og fokuset på brus, boller, snop og chips blir endret til fokus på det positive med et delikat, sunt måltid.

Ved å innføre et varmt måltid ved skolene forebygger man blant annet skoletretthet, misstrivsel og konsentrasjonssvikt, og gjør dermed skolen bedre. I dag kjemper vi for en bedre skole, og bør derfor også kjempe for tilbudet om varm skolemat! 

2 liker  
Kommentar #1

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Jeg kommer fra Finland, og der har varm mat  tilhørt skoledagen som en selvfølge i årtier. Når jeg gikk i folkeskole (barneskole) på sekstitallet, fikk vi som oftest suppe, velling eller grøt, men med tiden har måltidet utviklet seg til en mangsidig og næringsrik lunsj. I 1997 flyttet vi til Norge, og det var en overgang for mine skolebarn å begynne å ta matpakke med seg til skolen.

Du skriver at en del elever kaster matpakken for å kjøpe noe annet i butikken. Jeg husker fra min ungdomskoletid at det alltid var noen som gikk og kjøpte godterier fra en nærliggende kiosk tross skolemat. Husker også at oftest var det "de kule" som hadde en del negativt å si om skolematen, og på den måten påvirket de på en nedrivende måte på spisingen med sin innflytelse. Så jeg regner med at skolematen ikke løser "alle" problemer. Hjemmet har også mye å si om barnens og ungdommens matvaner. Jeg har en følelse av at i Norge spiser man mer ferdigmat enn i Finland.

Det er en del saker jeg lurer på i sammenheng med eventuell skolematinnføring her. Det er allerede en stor investering å skaffe kjøkken og matsal i alle norske skoler. Hvordan gjennomfører man dette? Er det eventuelt med i planleggingen av nye skolebyggnader?

Jeg jobber på et sykehjem, og stor var min forbauselse, når jeg fikk vite at kjøkkenet kjøper en del ferdigmat som de serverer til de gamle. Det var helt utrolig å oppdage at det tom. kjøpes ferdigkokte  egg  og  poteter pga at kommunen sparer i personalutgifter. Hvordan kan kommunene klare å investere til sund mat i skoler, hvis det serveres, etter min mening usunn ferdigmat  for de gamle?

Hva jeg vet, koster den finske skole mindre i drift med sin innebygde varme lunsj enn den norske skole, så det finnes sikkert utveier til å finne løsninger. Som en eventuell blivende politiker, har du noen tanker om finansieringen og kvalitetssikringen av skolematordningen?

Kommentar #2

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Caroline Boman Grundekjøn. Gå til den siterte teksten.

Det er en kjensgjerning at det er større næringsinnhold i et komplett lunsjmåltid enn hva det er i brødskiver. En svensk undersøkelse viser også at kvikke barn som er motiverte og glade for å gå på skolen og får høye karakterer, spiser et solid måltid midt på dagen. Barn som i stedet spiser for eksempel en Snickers eller andre usunne produkter, får mindre bra skussmål og evner ikke i samme grad å følge med i klassen. Forskere ved universitetet i Umeå intervjuet ca. 1.800 svenske skoleelever fra 7.de til 9.de klasse om matvaner og velvære i skolen. Undersøkelsen viser at av de elever, som får høye karakterer og beskriver seg selv som velopplagte, tar fler enn halvparten av jentene og nesten 70 % av guttene hver eneste dag imot tilbudet om varm lunsj.

Mange gode argumenter her for å innføre skolemat i Norge også:)

Det er nok sant (som Arja er inne på) at det kanskje ikke løser problemene for elever som i utgangspunktet er i opprør og har dårlige holdninger, men det vil være et positivt tilbud og kanskje forebygge at elever blir opprørske og ukonsentrert.

Er man heldig så kan slike varme måltider i skolene skape et positivt miljø , slik et godt måltid man deler alltid gjør.

Det hadde jo vært en ide at privatskolene går  foran som et godt eksempel og drar de kommunale skolene etter seg.Jeg tror nemlig aldri kommunene og staten går med på dette før de får konkurranse.

Privatskoler ser jeg som veldig viktige for å tvinge norske skoler til å forbedre seg...

Ja også er det dette med at skolemat kan gi flere arbeidsplasser rundt om i distriktene,slett ingen dum ide :)

Et lite psst til Arja:

 Apropos sykehjemsmaten :

Jeg jobber også på sykehjem og...

...det er ikke frossenmat som serveres på sykehjemmene , det er sous-vide som er ferdigprodusert mat lagt i vakumfrie plastposer, behandlet på en spesiell måte for å beholde vitaminer og nærinsstoffene.

Slik mat kunne gjerne ungene også fått til skolemat etter min mening, næringsinnholdet og smaken er mye bedre enn en tørr brødskive ;-)

Kommentar #3

Magnus Husøy

19 innlegg  4123 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Mye interessant her Caroline. Det bør være vekkende for oss som har med skolen å gjøre. Særlig dette med at det kan gi gode matvaner og en sunn livsstil er viktig for samfunnet, hvis vi ser forbi det som går på utdannelsen som jo er hovedformålet.

Kommentar #4

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Alternativet?

Publisert over 10 år siden
Caroline Boman Grundekjøn. Gå til den siterte teksten.

Forskere ved universitetet i Umeå intervjuet ca. 1.800 svenske skoleelever fra 7.de til 9.de klasse om matvaner og velvære i skolen. Undersøkelsen viser at av de elever, som får høye karakterer og beskriver seg selv som velopplagte, tar fler enn halvparten av jentene og nesten 70 % av guttene hver eneste dag imot tilbudet om varm lunsj.

Alternativet er å lære folk å smøre matpakke selv med næringsrikt og godt pålegg. I tillegg er det en foreldreplikt å sørge for korrekt ernæring til sine barn. Det er også en samfunnsplikt å straffe de samfunnsaktører som villeder borgerne angående ernærngspørsmål. Forslaget ditt er rop om mer stat og mindre privat ansvar.  Litt pussig til å være høyresympatisør. Ja til personlig ansvar for eget liv. Nei til mer stat.

  Forskningen ovenfor viser like gjerne forfall og ansvarsløshet hos foreldre og manglende vilje/evne til å ta ansvar for eget liv hos elevene.

Sitat: Ved å innføre skolemat, skaper man også flere arbeidsplasser.  Fremtidens problem er for mye penger og for lite arbeidskraft. Du skulle heller skrevet: Ved å innføre skolemat må skattene økes. Skolemat kan den eneklte orden selv av sin fritid og er med gjøre noe samfunnsnyttig i stedet for at dette skal betales over min/din skatteseddel.

Kommentar #5

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Infør varm lunsj på skolen, men det må vell en ny regjering til for å få til det. De er noe klønette de som er

Publisert over 10 år siden

Et varmt måltid midt på dagen må vell verdens rikeste land kunne klare og ordne. Det kan jo virke som om det er mye bedre å leve i andre land. Tross all rikdommen Norge har ser man ikke mye til den. Ikke for å debattere annet men folk dør i hjertekø i Norge men penger skal de ha flust av.

At det er noe riv ruskende gernt med regjeringa er det ingen tvil om.

Kommentar #6

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Kan ikke huske...

Publisert over 10 år siden

...at vi ble slitne da vi gikk på den foraktelige sekstistallsskolen. Slitne elever var ikke oppfunnet på den tida. Vi hadde med oss brødskiver med brunost og ei flaske med melk - som var blitt temmelig lunken når vi kom til langfri. God og næringsrik kost. Og av og til jålet vi oss til med å forære frøken et eple. Men det var for det meste på høstparten.

Kommentar #7

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

felles frokost

Publisert over 10 år siden

vet jeg noen private skoler som har prøvd ut med hell. For ofte er vel det største problemet at mange barn og unge er trøtte om morgenen og derfor lite lystne på mat før de går hjemmefra. De færreste har en mamma hjemme lenger (slik vi hadde, Arne) som passer på at de får i seg eller med seg noe mat.

Det sier seg vel da selv at en kan bli nokså sulten og fokusert på alle lydene fra magen istedenfor å konsentrere seg om det en skal.

Derfor: en enkel felles frokost  - gjerne medbrakt eller et enkelt koldtbord med brød og pålegg. Dette skaper ikke minst trivsel og et godt miljø i klassene. Elevene kan selv dele på å ta ansvaret for på/av-dekking og planlegging.

Selv tror jjeg faktisk dette er viktigere enn en varm lunch.

Kommentar #8

Turid Talita Manjana Holta

0 innlegg  2678 kommentarer

Tja gjerne to serveringer på skolen med litt av vært da, verdens rikeste land, men Norge er jo begynt å bli kjent for å være stygge mot barn da. skal ikke gå nermere inn på det !!!!

Publisert over 10 år siden

Vell det å spise sammen har jo alltid blitt sett på som litt sosialt. Og siden dagen er lang og barna må ha mat i løpet av skoledagen så kunne en godt inført skolemat.

synes bare det er greit med et varmt måltid midt på dagen.Gjør faktisk ingenting om de og har et koldt bord et annet tid på dagen, forde at mange barn er svært småspiste om gangen og får ikke i seg så mye på knappe minutter.

Før i verden da jeg gikk i skole tenkte jeg ofte over at lærerne fikk en halvtime til å ha matpause på. Mens elevene fikk starte 10 -15 min før skoleklokka ringte ut. Et stress måltid uten like. På den korte  tiden har jeg barn som ville klart å spise to tygger. Jeg synes det er barneemisshandling å stresse maten i barna på så kort tid. Jeg vil tro de får bedre mattid i dag.Synes at barna nevner på litt mere tid.

Det er jo greit å være lærer å bare gå etterpå å kose seg på lærerrommet i en havtime med maten. Og inne fikk og lærerne være i all slags vær. Mens barna pent måtte gå ut , uansett hvor kaldt og regnfullt og vindfullt det var.

Synes vell ikke at skoler har gjennom tiden vært for grei med barn og setter høgt at de setter av to matpauser. Så kan det heller være mere frivviliig for de barn som er glupske og klarer å spise masse på en gang. Men slik er ikke vi alle laget.

Kommentar #9

Bjørn David Bratlie

15 innlegg  4874 kommentarer

Slitne?

Publisert over 10 år siden
Arne Danielsen. Gå til den siterte teksten.

...at vi ble slitne da vi gikk på den foraktelige sekstistallsskolen. Slitne elever var ikke oppfunnet på den tida. Vi hadde med oss brødskiver med brunost og ei flaske med melk - som var blitt temmelig lunken når vi kom til langfri. God og næringsrik kost. Og av og til jålet vi oss til med å forære frøken et eple. Men det var for det meste på høstparten

Vi hadde 4 km, hver vei som måtte gås. sykles eller bruke ski med ransel på ryggen.. Det gjorde vi fra 1 klasse. Omtrent uansett vær. Tror grensen for å bli kjørt var rundt 15 minus.  Neglesprett var et velkjent fenomen hele vinteren.  Det var mørkt om morran og når vi nærmet oss kirken så vi om kom for sent eller ikke. Hvis kirkelyset ble slukket før vi passerte et bestemte punkt, kom vi for sent.  Læreren var forståelsesfull så jeg kan ikke huske vi fikk skjenn for akkurat det.

     Varm mat?  Hæ?  Vi var da selvstendige mennesker som kunne ta vare på oss selv. Vi trengte da ikke statsmakten til å ordne det oss. Staten var for trengende, vi er da ikke sosialklienter.    Kan ikke huske vi noen gang tenkte at vi var slitne. Derimot mellom de 2 stk 4 km til/fra skolen, var det enten min. 1 time fotball, gjerne 2 eller 4-8 km ekstra på ski, på skolen.  Ernæringen var som Danielsen, brød med brunost og lunken melk.  I tillegg hadde vi karakterer i barneskolen fra 4. klasse. I tillegg har vi blitt gangs borgere. Det er jo helt utrolig, nærmest naturstridig, særlig med tanke på at vi av alle ting fikk ris på baken når vi hadde gjort noe galt. ( ikke på skolen. )  Nei, det var mye galt før, især at vi ble gangs borgere som ikke ville være staten underdanig og ikke løp til statsmakten for å få løst alle problemer.  Det kunne være skadelig for selvfølelsene til de statsansatte må vite. Tenk om borgerne begynner å greie seg på egenhånd?  

Kommentar #10

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Huf, fem seks timer uten mat

Publisert over 10 år siden

Hvor mye mat skal vi dytte i oss hver dag. En ungdomsskoleelev starter som oftest skolen rundt halv ni og er ferdig litt over klokken to. Det skulle bli omtrent fem og en halv time hver dag. Med tanke på at det er veldig lite fysisk aktivitet i skoleherdagen burde behovet for mat på skolen være minimal. På barnetrinnet er det til tider enda kortere dager vi snakker om.

Noen vil sikker hevde at mange går på SFO eller har aktiviteter etter skoletid og så videre. Men det er frivillig og da får man fikse ting selv og ikke be om at fellesskapet skal fikse det for enn.

Norske skoler er heller ikke bygget for storstilt matservering. Det er også innført et gratisprinsipp i norsk grunnskole som langt på vei umuliggjør egenbetaling. Et tiltak med varmat i norsk grunnskole vil koste veldig mye penger og er det virkelig slik at dette er et fellsskapsarbeid.

Faktisk tror jeg man ville fått langt mer for å sørge for at elevene har tilgang til kaldt friskt vann under hele skoledagen og at det var toaletter på skolen som ikke bare fungerte men som også var av en slik karakter at alle eleven brukte dem. Inneklima er også en ting som ofte ikke er tilfredsstillende i norske skolebygg.

Kommentar #11

Kjetil Landrog

16 innlegg  104 kommentarer

Enig!

Publisert over 10 år siden

Ingen voksne hadde funnet seg i å ikke få i seg nok næring. Mange sliter med konsentrasjonen og får lite igjen for de siste timene. Dessuten blir de mer urolige og forstyrrer andre barn som vil lære.

En del vil hevde: "Foreldrene har ansvaret". Derfor skal ikke samfunnet stille opp... jeg er uenig. Det er ikke greit å se på at en av fem barn ikke har med seg matpakke, og at flere av de som har med har dårlig næring med seg.

For å ha gode resultater i skolen trenger en også god konsentrasjon og ro. Gode matvaner hjelper på læringen og minsker uro og ukonsentrasjon.

Kommentar #12

Sissel Johansen

58 innlegg  6433 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Caroline Boman Grundekjøn. Gå til den siterte teksten.

Ved å innføre et varmt måltid ved skolene forebygger man blant annet skoletretthet, misstrivsel og konsentrasjonssvikt, og gjør dermed skolen bedre. I dag kjemper vi for en bedre skole, og bør derfor også kjempe for tilbudet om varm skolemat!

Rapport fra Norges angivelig første skolerestaurant, synes å bekrefte dette du skriver i det siterte. Les mer her.

Kommentar #13

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Nuvel

Publisert over 10 år siden

Skolerestaurant med egenbetaling, det er vel ikke helt det samme som et varmt måltid til alle på alle skoler. Dette er omtrent som en melkeordning med forelderbetaling, de som har lyst og råd hiver seg på de som ikke har råd, tja.

Det hjelper også veldig lite i det lange løp. Å får servert ferdige måltider gjør oss ikke hverken mer bevisste på hva vi dytter i oss eller gir oss opplæring og kunnskap i hvordan vi fikser dette selv når "restaurantene" ikke er åpne eller tilgjengelige.

Kunnskap fordrer noe, å få servert ferdige løsninger hele tiden gjør oss late og kunnskapsløse.

Kommentar #14

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Skolerestaurant med egenbetaling, det er vel ikke helt det samme som et varmt måltid til alle på alle skoler. Dette er omtrent som en melkeordning med forelderbetaling, de som har lyst og råd hiver seg på de som ikke har råd, tja.

Det hjelper også veldig lite i det lange løp. Å får servert ferdige måltider gjør oss ikke hverken mer bevisste på hva vi dytter i oss eller gir oss opplæring og kunnskap i hvordan vi fikser dette selv når "restaurantene" ikke er åpne eller tilgjengelige.

Kunnskap fordrer noe, å få servert ferdige løsninger hele tiden gjør oss late og kunnskapsløse.

He he, det virker som ola nordmann synes forandring høres veldig skummelt ut :)

Svenskene og mange andre naboland har da klart å servere ungene sine varm mat de siste .... åra og med gode resultater så kanskje vi kunne lære av dem?

Kommentar #15

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Finnes ikke skummelt

Publisert over 10 år siden
Mai-Liss Hauger. Gå til den siterte teksten.

He he, det virker som ola nordmann synes forandring høres veldig skummelt ut :)

Men holdnigsmessig så mener jeg at alt for mye blir overlatt til fellesskapet og at det på sikt er langt mer skadelig. Jeg mener vi har ansvar for det meste i våre liv og at jaget etter løsninger som er lettvindte og tidsbesparende ofte også kan bli fordummende.

Faktisk er det en utfordring når befolkningen i stor grad blir mer og mer avhengig av teknologi og ferdige produkter fremfor å ha kjennskap til det grunnleggende ikke bare i teori men også i praksis.

Holdningsendringer hos oss mennesker er alltid langt å foretrekke enn kjappe enkle løsninger men også desto vanskeligere å gjennomføre.

Hvordan skal man klare å måle effekten av varm mat på skolen. Vi kald mat gjøre samme nytten? Hva hvis man hadde endret holdningene til elevene og de foresatte for å snu uheldig matinntak eller manglede matinntak i skoletiden, vi det gi samme effekt.

Det er mange veier til målet, spørsmålet er hvilken vei man velger.

Kommentar #16

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Hvordan skal man klare å måle effekten av varm mat på skolen. Vi kald mat gjøre samme nytten? Hva hvis man hadde endret holdningene til elevene og de foresatte for å snu uheldig matinntak eller manglede matinntak i skoletiden, vi det gi samme effekt.

Det er mange veier til målet, spørsmålet er hvilken vei man velger.

ok da;-)

Men effekten av varm mat er jo utprøvet i våre naboland,bare å kaste et blikk over gjerdet og se at det fungerer utmerket.

Hadde en periode kontakt med en småbarnsmamma fra Litauen og hun syntes det var skrekkelig at ungene ikke fikk skikkelig varm mat i bhg vær dag for selv i Litauen er de visst vant til dette, mens her i rike Norge fikk ikke ungene dette verken i skole eller bhg...

Kommentar #17

Lars Randby

159 innlegg  5721 kommentarer

Matserveringen fungerer sikkert godt

Publisert over 10 år siden
Mai-Liss Hauger. Gå til den siterte teksten.

Men effekten av varm mat er jo utprøvet i våre naboland,bare å kaste et blikk over gjerdet og se at det fungerer utmerket.

Men hvilken forskning støtter du deg til som sier at ulikhetene kunnskapsmessig og læremessig direkte kan relateres til varm mat på skolen for elevene?

At matserveringen fungerer godt på svenske skoler er en helt annen sak. At deres unge blir klokere av det og lærer mer av at de får varm mat tror jeg ikke man kan trekke noen klar sluttning ut fra.

Ulike kulturer har ulike løsninger. Mine barn var i sin tid litt i barnehage utenlands, de ergret seg grønne på at man ble tvangsvilt to timer om dagen enten man var trøtt eller ikke. Men man kan sikkert argumentere med at to timers søvn midt på dagen også øker konsentrasjonen og læreevnen.

Kommentar #18

Mai-Liss Hauger

69 innlegg  1261 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Lars Randby. Gå til den siterte teksten.

Men hvilken forskning støtter du deg til som sier at ulikhetene kunnskapsmessig og læremessig direkte kan relateres til varm mat på skolen for elevene?

At matserveringen fungerer godt på svenske skoler er en helt annen sak. At deres unge blir klokere av det og lærer mer av at de får varm mat tror jeg ikke man kan trekke noen klar sluttning ut fra.

Ulike kulturer har ulike løsninger. Mine barn var i sin tid litt i barnehage utenlands, de ergret seg grønne på at man ble tvangsvilt to timer om dagen enten man var trøtt eller ikke. Men man kan sikkert argumentere med at to timers søvn midt på dagen også øker konsentrasjonen og læreevne

Forskning og forskning, jeg har da lest noen statistikker her, og der og ellers har jeg snakket med mødre fra både sverige ,litauen og finland som har savnet skole og barnehagemat i Norge.

Problemet med både Norge og Danmark er jo at ungene blir feit av feil ernæring+ at de får ADHD og forstyrrer undervisningen. Ikke at de får for lite mat nei, men de spiser ikke brødskiva og stikker heller over til kiosken og kjøper seg potetgull og brus

Ellers så kan vi vel bare ta oss selv når vi er på jobb, vi blir jo sultne ganske fort, må liksom ha matpause for å kvikkes opp litt i løpet av arb.dagen for å kunne yte mer.

Samme med ungene vel?

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere