Verdidebatt

Bedehusnekt

Stavangerbiskop Erling Pettersen skal på visitas i bispedømmet sitt, men han får ikke komme innom døren i Skudenes bedehus. Årsaken er Pettersens åpne holdning til ekteskap mellom likekjønnede.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Det er typisk Skudenes bedehus å nekte folk adgang – og det handler om den dypeste overbevisning – om "samvittigheten". I følge bedehusets egen beretning (2003) måtte felespilleren Endre Risal snu i døra på 1860-tallet. Og da Hanna Wårra Stave ville bruke gitar noen år senere, protesterte forsamlingen.
Og selvsagt har også kvinne-nekt sin historie i Skudenes bedehus. I 1896 ba den unge evangelisten Emma Nilsen om å få tale i bedehuset, men hun slapp ikke til.
Slik var det over hele landet. Og slik er det fremdeles - om enn med til dels andre begrunnelser. 
Kirke og bedehus har en tragisk nekt-historie i vårt land. Kvinneprester, "uekte barns" mødre, faddernekt, liberale, gjengifte, dans, kortspill - listen er uendelig. Nå er tiden for homo-nekt. En sårbar gruppe er igjen utsatt for kirkens "samvittighet".
Mens kirkens Herre sier "Kom!" har folk flest inntrykk av at kirken sier "Stopp!"
Det var typisk Jesus å inkludere. Det var den holdningen som til slutt kostet ham livet. Misjonsforfatteren Paulus la også større vekt på kjærligheten enn på troen og håpet.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt