Evigheters evighet

Substantivet aion (evig) forekommer over 100 ganger i Det nye testamentet. Hovedbetydningen av ordet er evig. I klassisk gresk er aion et tidsbegrep. Ordet kan stå for levealder, og aion er blitt brukt for å betegne en generasjon eller en tidsalder, en epoke og et langt tidsrom, og endelig: for å betegne evighet.  I Åp 14,11 står det: "Og røyken av deres pine skal stige opp i evigheters evighet. Og de skal ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn".

Hvordan skal vi  forstå dobbeltutrykket aionons aionon ("evigheters evighet") som brukes i Åp 14,11? Som en lang tidsperiode, en generasjon , en epoke, eller som evighet?

Når det gjelder annihilasjonslæren som bl.a. adventistsamfunnet forfekter, hevder den at aion i forhold til helvete må forståes som en epoke som vil ta slutt. Et langt tidsrom vil den ugudelige lide inntil han blir tilintetgjort, dermed er han ikke mer, liksom han aldri hadde levd, eksistert. Dette er en mulig tolkning av mange steder hvor bibelen snakker om aion, hvor det fremstår i enkelt form, men er svært lite sannsynlig sett i sammenheng med bruken av dobbeltbegrepet evigheters evighet i Åp 14,11 og andre steder hvor dette utrykket forekommer i Det nye testamentet.

Betydningen av evig blir her understreket ved at termen slik fordobles. Forfatteren av Åpenbaringen gjør det dermed klart at tilstanden er av evig varighet. Men vil ikke evig død nettopp bety evig tilintetgjørelse? Jo, men da ikke tenkt som opphør av bevissthet. Men opphør av muligheten til evig liv. I slutten av Johannes åpenbaring leser vi: “Salige er de som tvetter sine kjortler, så de får rett til livets tre, og til å gå gjennom portene inn i staden. Men utenfor er hundene og trollmennene og de som driver hor og drapsmennene og avgudsdyrkerne og hver den som elsker og taler løgn. Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette“ (Åp 22,14-16a).

"Og djevelen som forførte dem, ble kastet i sjøen med ild og svovel, hvor også dyrt og den falske profet var. Og de skal pines dag og natt i all evighet" (Åp 20,10). Også her brukes dobbeltformen aionons aionon (all evighet). Den annen død innebærer her ikke tilintetgjørelse forstått som utslettelse av bevissthet, men som en evig tilstand utenfor det nye Jerusalem, Guds rike i den kommende tidsalder (aion). Et diametralt motstykke til tilstanden til djevelen og hans etterfølgere, finner vi i Åp 21,4-5: "Guds og Lammets trone skal være i staden, og hans tjenere skal tjene ham. De skal se hans ansikt, og hans navn skal være på deres panner. Natt skal ikke være mer, og de trenger ikke lys av lampe og lys av sol, for Gud Herren skal lyse over dem. Og de skal være konger i all evighet" (aionons aionon). Mens djevelen og hans følgesvenner er fornedret til evig pinsel, regjerer Kristi etterfølgere for evig som konger.

Et avsluttende bemerkning angående Åp 14,11: Karakteren av den pine de erfarer, alle de som tilber dyret og dets bilde er mangel på hvile. Verken dag eller natt vil de få hvile. Derimot sa Jesus: “Kom til meg dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!” (Matt 11,25). La oss derfor gjøre oss umak og komme til Jesus og få del i hans hvile.  Ja, for de som kommer til ham skal sannelig finne hvile - en hvile som vil vare i evigheters evighet!

“Skriv: Salige er de døde som dør i Herren fra nå av. Ja, sier Ånden, de skal hvile fra sitt besvær, for deres gjerninger følger dem” (Åp 14,13).

Guds fred,

Johnny Eskedal