Den inviterende og åpne måten å skrive om sine egne reaksjoner på å miste sin far og prosessen fram mot dette, det gir mye å kjenne seg igjen i for mange vil jeg tro. Og samtidig er boka rik på kloke refleksjoner om vår tids forhold til alderdom og død. Bøker er ikke ferskvare, jeg ser ingen grunn til det aktualitetshysteriet som preger omtale av bøker. Denne boka har gitt meg mye, og hvis du ikke har lest den synes jeg du bør unne deg selv denne gleden. Jeg liker denne "urene" formen for litteratur som blander det reflekterende med det selvbiografiske, lyriske.
Et slags forsøk i den retning kan du lese her: http://nblo.gs/hq556