Verdidebatt

Tvilling-gudens barn

Når jeg ser på den jødiske kabbalah eller nærmer meg taoistiske tanker som yin og yang, så fremkommer det tydelig denne todeling av skaperverket i en feminin og en maskulin natur. Jeg ønsker et fokus på "kvinnerollen" og kvinners "verdighet".

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Den ene siden av denne to-delingen kan stå for strenghetens og den andre for barmhjertigs søyler, og i mine egne tekster finner jeg denne tanken uttrykt i bildet av en fugl:

Ikke før begge vingene er like godt utviklet, vil fuglen kunne fly rett. Skulle en vinge forbli svak, vil fuglens flukt bli sterkt preget av dette.

Vi snakker mye om "likestilling" og tror vi har verdens mest likestilte samfunn. Samtidig som kvinner faller ut av yrkeslivet med en overhyppighet av uforklarlig sykdom.

Dette tror jeg er noe av den mest essensielle utfordringen vi står overfor i dag. Fokuset på "kvinnerollen". Ikke minst, når vi i tillegg til det patriarkatet vi har hatt her i vesten, nå får et enda sterkere patriarkat inn med islam? Da må hver stein snues. Da trenger vi virkelig fullt fokus på «kvinnenaturen», og kanskje "mannsnaturen"? - Jeg pleier å si; - at jeg lærte mer om menn 6 måneder på nett enn i 30 års samliv ;-)

Flere på forumet mener de har den fulle frihet til å spille ut sin seksualitet i det offentlige rom, uten å skulle oppleve krenkelser fra menn av den grunn? - Men er de helt sikre på at de ikke krenker andre kvinner? Kan deres frihet bety andre kvinners ufrihet, spør jeg?

Tidlig på 70-tallet het det, at jo flere kvinner som ble alene, jo flere ekteskap ville gå i oppløsning. Og det har skjedd i en slik grad i dag, at i dag er det nesten er mer naturlig å leve singel i vår del av verden. Har muslimske menn en virkelig god grunn til å være redde for sine kvinner i våre samfunn? Er vår kvinneadferd med på å holde andre kvinner i fangenskap?

Jeg var meget uskyldig i min ungdom. Så jeg opplevde en ung voksen tid, som jeg faktisk kan gjenkjenne i muslimske kvinners fortellinger. Da jeg var ung og forelsket, og vandret på gaten med Han, så gjorde det meg usigelig vondt at han måtte snu seg etter alle veldreide dameben som kom oss i møte. For jeg ønsket jo at det var meg han så? Jeg kjenner enda på den ufriheten jeg opplevde. - Tanken vandrer fort til all plastisk kirurgi i vår tid. - Jeg "manglet" 5 cm på leggen der den var slankest fikk jeg høre.

Senere kom «friheten» med 68-generasjonen. Da var det fest og morro, og da lå kurtisen av de andre kvinnene på et høyt plan med vakre kompliment og nokså mye alkohol innabords.  Konfrontert med dette, kunne svaret fra «den moderne mann» da gjerne lyde:

«Ekteskapet handler om å gå ut og bli sulten for så å komme hjem og spise»

Da jeg hørte denne setningen første gang, så satte den seg helt fast i meg, og jeg kjenner virkelig ubehaget fra den. Snakk om å være en bruksgjenstand? - Noe så kvinneundertrykkende? - Men alle de andre kvinnene så jo ut til å ikke bry seg? - Det er "Hans frie valg", sa de andre kvinnene? -

I moskeen hørte jeg imamen begrunne hvorfor han ikke håndhilste på andre kvinner. Han sa det var fordi hans hender var forbeholdt hans egen kvinne. - Jeg tørket en liten tåre i øyekroken av disse ordene :) Og klippet ut et sitat der det sto: "Vi lengter etter hendenes innside", og festet det under min mors brudebilde på veggen.

Men så leser jeg i boka til Bente Müller «Gjennom lysmuren» om denne tvilling-gudens barn og den «hellige gral», og kjenner at her er det virkelig noe som kommer på plass for meg:

«Min kropp er mitt Tempel

Ingen pakt gir deg rett til å trenge inn i denne kirke

Du må vakkert vente ute til tempelportene åpnes

og du ønskes velkommen til det gåtefulle nattverdsmåltidet

der symbolenes edleste vin skjenkes deg av Gralsbegeret

Og før du begir deg opp altergangen

skal du blotte ditt tilslørede hode

og reise deg naken for det ufødte barn

du skal møte mellom mine tente fakler

Aldri fattet du symbolikken i den talende nattverdsakten

Ditt forhold til dette ritualet er en tragedie.

-gjennom nattverdens billedsprog fikk mennesket nøkkelen

til Jordsamfunnets karmiske botshandling!

Men hva gjorde kirkens patriarker med denne livsviktige nøkkelen?

Bente Müller er spennende og annerledes å lese. Hun skriver senere:

«Vinbegeret, kvinneskjødet , den Feminine Tankes skjød, Kunstens inneste vesen.

Brødet er mannslemmet, den Maskuline Tankes spyd, Vitenskapens ytterste.

Nattverdshandlingen er oppfordringen til å la disse punktene møtes.

«Ved den første symbolske nattverdsakt var Brødet usyret

vinen var det ikke

Bak hver detalj skjuler det seg en dypere sannhet

For at brødet skulle modnes måtte kvinnen dele sin spiritus med brødets bærer»

Så i dag er det opp til oss kvinner? Jeg deler disse tankene med dere nå. Kanskje var Bente Müller litt for tidlig ute med sin bok til at vi evnet å forstå henne? Men med disse tankene vender jeg tilbake til «Det hellige ekteskapet», slik jeg mener det er innstiftet nettopp med tanke på det ufødte barns liv?

Kanskje får Einar Gelius litt drahjelp i tillegg ;-) Ikke vet jeg – men kvinnens/ dualismens rolle i denne verdens utvikling åpenbares gradvis for meg?

Vennlig hilsen mette

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt