Arja Larsen

44

Oppstandelsetro

Publisert: 27. apr 2011

Jeg googlet Jesu død og Jesu oppstandelse for å sammenligne prosentforholdet i å skrive om disse hendelsene på internett. Jeg oppdaget at "Jesu Kristi død" gav 414 000 resultater, mens "Jesu Kristi oppstandelse" ble nevnt 23 ooo ganger. På engelsk gav "død" 72,6 miljoner, og "oppstandelse" 2,4 miljoner resultater. Jeg søkte med forskjellige kombinasjoner, og fikk alltid betydelig flere resultater for "død" enn for "oppstandelse".

Er dette forholdet ikke representativt også i dagens forkynnelse? Prekes Jesu død over ti ganger mer enn Jesu oppstandelse i kristnes sammenkomster? I motsetning til dette formidler  Det nye testamente et oppstandelses evangelium. Det er oppstandelse apostlene forkynte. Det dreide seg om troen på oppstandelsen. Fokuset var hele tiden der, ikke i Jesu død for oss. Det er oppstandelsen, den oppstandne Kristus, som skal forme og forvandle oss og som skal komme tilbake og hente dem som hører Ham til.

Jeg mener at den riktige balansen i forkynnelsen må erverves på nytt. Vi må ha en levende tro på Kristi oppstandelse og formidle denne troen. Det er oppstandelsen som er de gode nyheter. Det var Kristi oppstandelse som gav kraften til de første kristne til å holde ut i prøvelser og motgang og forfølgelser. Oppstandelsen var ånden i deres tro.

Peter formidler oss et bilde om oppstandelsetroende: "Selv om dere ikke har sett Ham, elsker dere Ham. Selv om dere nå ikke ser Ham, tror dere likevel på Ham. Dere fryder dere med en usigelig  glede full av herlighet..." 1 Pet 1,8.

Oppstandelsen gir oss framtidshåp. Troen kommer av det vi hører av Guds ord.

 

Kommentar #1

Svein Ole Hansen

101 innlegg  1578 kommentarer

Ånden i deres tro

Publisert over 10 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Oppstandelsen var ånden i deres tro.

Slik forstår også jeg beretningen om Jesu oppstandelse. En må ikke glemme at for de som var i Jesu følge og lærte ved hans eksempel førte hans død på korset til rådvillhet, mismot, nedstemthet og forvirring. Jesu ord ble dem opplyst i ånden; noe som skjedde etter hvert. Om denne ”oppvåkning” som ikke kan beskrives eller formidles med ord utviklet over tid knyttet til menneskers fysiske tilhørighet på denne jord, finner vi likevel beretningen fremstilt til berikelse i overført betydning som beretningen om Jesu oppstandelse. Muligens med den visshet at ingen kan komme til tro annet enn i ånden.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #2

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Legemlig oppstandelse

Publisert over 10 år siden

Hei Svein Ole

Nå løsriver du en setning ut av sin kontekst og ikler den en tanke om en oppstandelse i overført betydning. Jeg skriver om  og tror på en konkret, legemlig oppstandelse, som disiplene overbevist vitnet om og som NT stadfester.

Samtidig tror jeg på en "overført" oppstandelse, som dåpen er et bilde om: "Vi ble altså begravet med Ham ved dåpen til døden, for at slik som Kristus ble oppreist fra de døde  ved Faderens herlighet, slik skal også vi vandre i et nytt liv." Kristi legemlig oppstandelse er kraften i det nye livet. Rom 6.  I 1 Kor 15 forkynner Paulus overbevisende også om legemlig oppstandelse av dem som tilhører Kristus.

Kommentar #3

Svein Ole Hansen

101 innlegg  1578 kommentarer

Himmelen - for fysisk oppstandne eller oppstandne i ånden

Publisert over 10 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Nå løsriver du en setning ut av sin kontekst og ikler den en tanke om en oppstandelse i overført betydning. Jeg skriver om

Nei, det er ikke dine ord jeg ikler en tanke om en oppstandelse i overført betydning. Det er mine ord, mine tanker og forståelse av oppstandelsen med utgangspunkt i en selvstendig hovedsetning fra ditt innlegg. Det er med andre ord ikke dine ord jeg utdyper, men mine. At du nå presiserer begge deler (både en legemlig og åndelig oppstandelse) forandrer ikke noe ved min kommentar.

I en kommentar litt tidligere i en annen tråd har jeg kommet med noen tanker om oppstandelsen som du kan lese her. Kan jeg få be deg om å utrede litt om bare ett av alle uavklarte forhold troen på en fysisk oppstandelse åpner for. Du vil vel ikke bare hevde ufravikelig tro på en fysisk oppstandelse for så og svare: "Uff, nei, dette blir for vanskelig" - om jeg bare legger frem for deg noe så enkelt som dette for deg å utrede:

-          Mener du himmelen som i følgende vers er en himmel som kan beskues av våre fysiske øyne slik du mener disiplene beskuet Jesus med fysiske øyne, øyne som ikke var oppstanden fra de døde i fysisk forstand. For det er vel ikke én himmel for den (du tror) fysisk oppstandne Jesus og en annen himmel for den i ånden hellige stad Jerusalem som steg ned av himmelen fra Gud:

Og han førte mig i ånden bort på et stort og høit fjell og viste mig den hellige stad Jerusalem, som steg ned av himmelen fra Gud; Åp.21:10.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #4

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Svein Ole. Jeg leste det du henviste til angående Tomas. Jeg vet ikke om jeg forstår dine poenger. Av og til er det også vanskelig å forstå dine uttrykk, kanskje også på grunn av lange setninger og fordi norsk er ikke mitt morsmål.

Det står også skrevet  i Luk 24,36-43:

"Mens de fortalte om alt dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!" Men de ble forskrekket og fylt av frykt, og trodde at de så en ånd. Han sa til dem: "Hvorfor er dere forvirret? Og hvorfor oppstår tvilende tanker i deres hjerte? Se hendene og føttene mine, at det er jeg. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og bein, slik dere ser at jeg har." Da Han hadde sagt dette, viste Han dem hendene og føttene sine. men da de fortsatt ikke kunne tro på grunn av glede og undring, sa han til dem: "Har dere noe mat her?" Så gav de Ham et stykke av en stekt fisk og noe av en honningkake. Han tok det og spiste det rett foran dem."

Det at Jesus kunne gå gjennom lukkede dører gjør ham ikke kroppløs. Paulus stiller spørsmål: "Hvordan blir de døde oppreist? Og hva slags legeme står de opp med?" Han forteller at en jordisk legeme er et frø av et himmelsk legeme. Da kan man forstå at det himmelske kan ha flere funksjoner, for eks å gå gjennom lukkede dører og å være usynlig. 1 Kor 15,35-49.

Med hvilke øyne vi kan beskue himmelen mener jeg ingenting om. Jeg ser ikke noe problem her.

Kommentar #5

Svein Ole Hansen

101 innlegg  1578 kommentarer

En ånd?

Publisert over 10 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

"Mens de fortalte om alt dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!" Men de ble forskrekket og fylt av frykt, og trodde at de så en ånd.

Dersom du, Arja, en dag finner frem til min dør. Om du så banker på, og jeg lukker opp. Ville du da finne det ganske så naturlig om jeg etterhvert forklarer min forskrekkelse med ordene: jeg mente jeg så en ånd.

Vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #6

Svein Ole Hansen

101 innlegg  1578 kommentarer

Et spøkelse?

Publisert over 10 år siden

Legg merke til at en lignende reaksjonen fra disiplene kom ved en hendelse også før korsfestelsen. Altså før Jesu fysiske død:

Og da disiplene så ham vandre på sjøen, blev de forferdet og sa: Det er et spøkelse, og de skrek av redsel. Matteus 14:26.

Vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #7

Svein Ole Hansen

101 innlegg  1578 kommentarer

På vannet

Publisert over 10 år siden

Tenk og mediter over Peters ord i sistnevnte situasjon. Er dette en naturlig reaksjon fra dette vårt fysiske liv som du er like kjent med som meg:

Da svarte Peter ham og sa: Herre! er det dig, da byd mig komme til dig på vannet! Matteus 14:28.

Fornemmer du ikke at det formidles et innhold som angår en tilnærming av en åndelig virkelighet. Det vil si at det som formidles bør forstås i overført betydning.

Vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #8

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Svein Ole skriver:

"Dersom du, Arja, en dag finner frem til min dør. Om du så banker på, og jeg lukker opp. Ville du da finne det ganske så naturlig om jeg etterhvert forklarer min forskrekkelse med ordene: jeg mente jeg så en ånd."

* * *

Dersom du, Svein Ole, hadde vært på min begravelse, og sett at min kiste ble senket ned, og graven ble fylt med jord. Om noen dager banker noen på din dør, og du lukker opp. Jeg ville finne det ganske så naturlig at du blir forskrekket ved å se meg der. Det skulle falle meg naturlig at du tror at jeg er en ånd.

Kommentar #9

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Svein Ole Hansen. Gå til den siterte teksten.

Det vil si at det som formidles bør forstås i overført betydning.

Det er mye i Bibelen som kan og også bør forstås i overført betydning også av det som var skedd fysisk. Paulus henviser til hendelser på ørkenvandringen, og skriver:

"Alt dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned til advarsel for oss.." 1 Kor 10,11.

Disiplene til Jesus hadde opplevd mange under med Jesus, så mot denne bakgrunn mener jeg at Peters reaksjon er "naturlig". Og at det er nettopp Peter er lett forklarlig.

Kommentar #10

Svein Ole Hansen

101 innlegg  1578 kommentarer

Men

Publisert over 10 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Dersom du, Svein Ole, hadde vært på min begravelse, og sett at min kiste ble senket ned, og graven ble fylt med jord. Om noen dager banker noen på din dør, og du lukker opp. Jeg ville finne det ganske så naturlig at du blir forskrekket ved å se meg der. Det skulle falle meg naturlig at du tror at jeg er en ånd.

er du - om et slikt tilfelle skulle kunne tenkes (med betydelig hjelp av fantasien) - en ånd eller er du fysisk oppstanden i dødelig utgave som jeg - der jeg står fysisk i døren og undres. Vil du ha forståelse for at jeg ikke kan komme til tro før jeg fikk stikke min finger og min hand bort i årsaken(e) til dine fysiske lidelser før din død. Ser du ikke, Arja, at dette fører oss til absurditeter om vi ikke allerede i utgangspunktet forstår hva dette angår.

Vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #11

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Mennesket, Jesus fra Nasaret

Publisert over 10 år siden

Når Peter forkynner om Kristi oppstandelse, sier han at Jesu "kjød ikke skulle se fordervelse". Apg 2,31. Han fikk en oppstandelsekropp som ikke mer kan dø.

Gud kan fikse mange saker enkelt.  Det som for oss er unaturlig, er naturlig for Ham. Gud reiste opp mennesket, Jesus fra Nasaret. Peter forkynte dette i Jerusalem til mennesker som visste om Jesu undergjerninger, som visste om Hans korsfestelse, som hadde skjedd for noen uker tidligere. Tre tusen av disse mennesker som visste om Jesus, hadde hørt om Ham, noen kanskje også sett Ham, ble frelst.  De trodde på Peters forkynnelse om oppstandelse av Jesus fra Nasaret. Apg 2,22-24,41.

Kommentar #12

Svein Ole Hansen

101 innlegg  1578 kommentarer

Men (II)

Publisert over 10 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Når Peter forkynner om Kristi oppstandelse, sier han at Jesu

hvordan kunne da Tomas fremsette sine ord i tvil om det i kjødet ikke var fordervelse å se - som jeg klart forbinder med fysiske sår og skader på en fysisk dødelig kropp ...

Hilsen Svein-Ole

Kommentar #13

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Fordervelse = forråtnelse. Jeg forbinder sårmerkene med frelse og kjærlighet. Her kommer den åndelige dimensjonen fram, det evige symbolet  for Guds kjærlighet for menneskene.

Kommentar #14

Svein Ole Hansen

101 innlegg  1578 kommentarer

Men (III)

Publisert over 10 år siden

hvordan mener du at et herlighetslegeme kan ha sårmerker og skader som et fysisk legeme som du og jeg har. Det var jo med et legeme som du og jeg har at Tomas fremsetter kravet for tro at han kunne stikke sin finger i naglegapet og sin (fysiske) hand i hans (Jesus) side.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

PS: Jeg skrev at jeg forbinder fysiske sår og skader med fordervelse. Om det ikke var fordervelse å se (eller å "se") kan legemet ikke ha vært av fysisk art. Jeg skrev ikke at Jesu oppstandne legeme var fordervet.

Kommentar #15

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Svein Ole skriver: "Hvordan mener du at et herlighetslegeme kan ha sårmerker og skader som et fysisk legeme som du og jeg har."

* * *

Jeg mener jeg svarte på det i kommentar 13. Åpenbaring 5, 6 beskriver Jesus som et Lam, som om det var slaktet. Bildet henviser til Guds Lam som bar verdens synd. På korset. Ellers vet jeg ikke om noen bibelsted gir svar.

For meg er Jesu herlighetslegeme herlig pga disse sårmerkene.

Kommentar #16

Svein Ole Hansen

101 innlegg  1578 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Nei, i kommentar #13 går du over til å utdype symbolikken du opplever med Jesu sårmerker. Det blir litt forvirrende å samtale om en tro på fysisk oppstandelse for så vekselvis og se symbolikken ved denne. I alle fall i samtale med meg som hevder at beretningen om Jesu oppstandelse ikke kan ha vært ment for tro på en fysisk oppstandelse. En slik tro mener jeg stenger den troende ute fra beretningens essensielle innhold. For ikke å nevne at en slik tro etter mitt skjønn blant annet forsteiner sensibiliteten og forståelsen av Jesu gjenkomst.

Med vennlig hilsen Svein-Ole

Kommentar #17

Bjørn Steve Halvorsen

0 innlegg  44 kommentarer

Idet guden ble menneske, ble også mennesket gud

Publisert over 10 år siden

Jeg ser et problem med den legemlige oppstandelsen, og det er at en gud som blir menneske, står opp og blir det samme en gang til. Hvorfor? På meg virker det mer som en dyrking av materialismen enn en gud.

Det virker mer troverdig at Jesus sto opp som ren menneskelig form, men uten å måtte støtte seg til det legemlige. Siden mennesket ble gud gjennom Jesus, viser det til noe logisk - at mennesket fra Kristi forplanting av jorden også har beveget seg et trinn høyere i sin utvikling. Det gikk fra å være bundet av sitt legeme, til å leve i sin form.

'En sunn sjel i et sundt legeme', sa grekerne. 'Det er ånden (tankene) som styrer', sier vi. Det er et tidsskille mellom disse to utsagnene.

Kommentar #18

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Hei Bjørnsteve H. Jeg vet ikke mer om Jesu oppstandelse enn det som Bibelen forteller oss. Jeg klarer ikke helt å følge din tankegang. Jesus ble mye mer ved sin oppstandelse enn "bare" et menneske en gang til. Jeg tenker på to bibeltekster:

Fil 2, 5 - 11 og

Hebr 2, 5 - 9

Jesus ble opphavsmann til evig frelse.

Kommentar #19

Bjørn Steve Halvorsen

0 innlegg  44 kommentarer

Dødskult

Publisert over 10 år siden

Dette er vanskelige tanker. Hva er så å vite hva som står i Bibelen? - Jo, det er først og fremst å kjenne til samtiden den ble skrevet i. Filosofen Hegel, sa om fromhetslæren, at hvis kristendommen besto av hengivelse, ville hunden være den beste kristne.

Bibelstedene du henviser til, omtaler døden, og her ser man noe nytt i forhold til nevnte samtid. Når grekerne så det slik, at det er en 'sunn sjel i et sunt legeme', så så de det slik at mennesket oppstår av livet, av legemets vekst. Med Kristus skjer det motsatte - der er det døden som gir opphavet til (evig) liv.

Om man tror eller ikke, så er dette en del av vår historie. Om man bare skulle hengi seg til alt som står i Bibelen, ble man vel en smule fortumlet - så full av motsetninger som den er.

Kommentar #20

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Han lever

Publisert over 10 år siden

Bjørnsteve H. skriver:

"Bibelstedene du henviser til, omtaler døden"

* * *

Din overskrift er: "Dødskult".

Jeg henviste til disse bibelstedene for å vise hva Jesus ble til ved sin oppstandelse. De omtaler om Hans opphøyelse og herredom.  Han er levende Frelser i dag. Kristendommen dreier seg om å tro på Den Oppstandne. Da snakker vi ikke om dødskult.

Kommentar #21

Bjørn Steve Halvorsen

0 innlegg  44 kommentarer

Publisert over 10 år siden

Det er ingen som tviler på at mennesker dør. Hvis man mener at mennesker står opp fra de døde, bør man derimot ha en god forklaring - hvis ikke kan man bli mistenkt for å ha en skrue løs.

Jeg forstår ikke hvorfor han skulle stå opp igjen. Derimot forstår jeg en idé om at guden som ble menneske, også ville gjenoppstå i en høyere form - og har også vist at det er et historisk skille mellom det førkristne og vårt syn på det legemlige.

Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig, sa Paulus (?). Du kan hvis du vil, sier vi.

Etter hva jeg vil huske, gikk en bror av Jesus ut mot en sekt som søkte Kristus gjennom fri sex, men det viktigste er vel at kristendommen ble strengt forbudt. Romerne hadde ingen problemer med å føye nye guder inn i sitt imperium, så det kan ikke være guden som var problemet. Romerne var heller ikke spesielt religiøse, men holdt seg til vitenskaper som krigskunst og Fasce (hvor fascistene hentet sine ideer fra). Fasce var en samfunnsvitenskap, som forsket på hva som skulle til for å holde et imperium samlet.

De første kristnes fiender sa om Kristus-dyrkerne at de hadde ville sexorgier (må være ganske vilt for å få oppmerksomhet i dekadente Rom) og at de ofret og spiste spedbarn. Det er selvfølgelig ikke sant, men viser til den frykten som rådet. Kristus kom med noe nytt, noe annet - noe romerne ikke kunne kontrollere (de klarte det etter hvert, men det tok noen hundre år. Jf kirkens nedkjemping av manikeerne - den første kristne verdensreligionen).

Dette nye var fokuset på lidelse og død, på veien til Kristus, som går gjennom å oppleve andres lidelse som sin egen - ja, selv medlidenhet med de som befant seg fanget i dødsrikets mørke. Romerne hadde sikkert grunn til å frykte dette. De hadde mange spøkelser i sine skygger.

At disse første tilbederrne holdt møter i katakombene, altså på gravplasser, ville vel skremt vettet av mange kristne i dag - de ville bli sett på som satanister, men dette og mye annet viser hen til det samfunnet de kristne skriftene ble til i - og man kan vel ikke beint ut fornekte historien?

Kommentar #22

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Bjørn Steve Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Det er ingen som tviler på at mennesker dør. Hvis man mener at mennesker står opp fra de døde, bør man derimot ha en god forklaring - hvis ikke kan man bli mistenkt for å ha en skrue løs.

Jeg forstår ikke hvorfor han skulle stå opp igjen.

En forklaring av Torleiv Haus kan du lese her.

Gud har nok sin egen frelsesplan, som er vanskelig for oss å forstå. Men det er mye skrevet i Bibelen om Hans plan, og han åpenbarer sine tanker for ydmyke og saktmodige, for umyndige.

Kommentar #23

Odvar Omland

369 innlegg  550 kommentarer

Troens skjold

Publisert over 10 år siden

Også denne debatten viser hvor vanskelig det er å diskutere Jesu død og oppstandelse. For det  er og blir jo et mysterium for oss mennesker. Det det egentlig er snakk om er om vi tror Bibelens budskap om dette. I Hebr. 11:1 står det: "..tro er full visshet om  det en håper, overbevisning om ting en ikke ser."

Det som har hjulpet meg er tvileren Thomas og oppstandelseskapitlet 1. kor. 15. Der fortelles blant annet at Jesus ble sett av 500. Men likevel er mittt liv preget av tro og tvil. Det er visstnok en som har sagt at tvilen er livsnødvendig for troen. Men  tross alt klamrer  jeg meg til  at "Gud er meg synder nådig.", og skal få  være sammen med ham når Han kommer igjen.  Jeg føler for øvrig at "han også  går med min side" her og nå. Noe jeg heller  ikke kan forklare med min forstand.  

Hvorom allting er mener jeg for alvor å ha grepet troens skjold slik som befaling er gitt i efeserbrevet 6:16a: "Grip framfor alt troens skjold.."

Ellers  takk til Anja for at du startet denne tråden.

 

Kommentar #24

Bjørn Steve Halvorsen

0 innlegg  44 kommentarer

Publisert over 10 år siden

For å si noe om mitt utgangspunkt, har jeg aldri vært religøs. Derimot var jeg som barn helt inne i eventyrenes verden. Det var der dramaet utspant seg, og ikke i søndagsskolens glansfigurer. Jeg benekter likevel ikke historien, men er interessert i dette med oppstandelsen.

Jeg spør ikke om Kristus sto opp fra de døde, men hvilken form han oppsto i? Det er ikke noe jeg har næret fra mitt eget bryst - mennesker er brent på bålet for å stille det samme spørsmålet.

Jeg kjenner til Thomas Tvileren, som forlangte å få berøre Jesu sår (hans kropp var gjennomspiddet av et spyd).

Hvis man mener at guden Kristus steg ned i et menneske for 2000 år siden, kun for at vi skulle forberede oss på dommens dag, virker det som om han ikke har vært på jorden i det hele tatt.

Omkring 500 år f.kr. gikk kulturer over til en kosmisk verdensbetraktning. Dette er også nedfelt i Bibelens profeter. Jahve (forplantnings-guden) ble erstattet med guden 'Jeg-er (den jeg er)'. Fremfor å oppleve seg utenfra, begynte menneskene å se utverden. Dette ble fullkommengjort ved Kristi nedstiging i Jesus.

Derifra går selvfølgelig en vei. At Kristus sier at han har oppfylt historien, sier selvfølgelig ikke at den slutter der. Tvert imot, må det være der en ny historie begynner. Eller?

Kommentar #25

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Hvilken form oppsto Han i ?

Publisert over 10 år siden

Bjørnsteve skriver:

"Jeg spør ikke om Kristus sto opp fra de døde, men hvilken form han oppsto i?"

* * *

Paulus svarer:

"Men noen vil si: - Hvordan blir de døde oppreist? Og hva slags legeme står de opp med?

...Det du sår, blir ikke gjort levende uten at det dør.

Og når du sår, da  sår  du  ikke  den  skikkelsen  som  skal  bli,  men  et  nakent  korn - om det er hvete eller et annet kornslag.

Men Gud  gir det  en  skikkelse  slik  Han  vil,  og  til   hvert  frø  en  egen  skikkelse.

Alt kjøtt er ikke det samme slags kjøtt, men det er ett slags kjøtt i mennesker, et annet slags kjøtt i dyr, et annet i fisk og et annet i fugler.

Det er også himmelske legemer og jordiske legemer. Men de himmelske har en  herlighet, og de jordiske har en annen herlighet.

Det er en glans fra solen, en annen glans fra månen og en annen glans fra stjernene. For en stjerne skiller seg fra en annen stjerne ved sin glans.

Slik er det også med de dødes oppstandelse. Legemet blir sådd i forgjengelighet, og det blir oppreist i uforgjengelighet.

Det blir sådd i vanære, og det blir oppreist i herlighet (ære). Det blir sådd i svakhet, og det blir oppreist i kraft.

Det blir sådd et sjelelig (naturlig, fysisk) legeme, og det oppstår et åndelig legeme...

...Det første mennesket var fra jorden, av jord. Det andre mennesket er fra  himmelen."

1 Kor 15, 35 - 47.

 

Hele kapitlet 15 dreier seg om oppstandelse og er verdt å leses i sin helhet.

Kommentar #26

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Bjørn Steve Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Hvis man mener at guden Kristus steg ned i et menneske for 2000 år siden, kun for at vi skulle forberede oss på dommens dag, virker det som om han ikke har vært på jorden i det hele tatt.

Omkring 500 år f.kr. gikk kulturer over til en kosmisk verdensbetraktning. Dette er også nedfelt i Bibelens profeter. Jahve (forplantnings-guden) ble erstattet med guden 'Jeg-er (den jeg er)'. Fremfor å oppleve seg utenfra, begynte menneskene å se utverden. Dette ble fullkommengjort ved Kristi nedstiging i Jesus.

Derifra går selvfølgelig en vei. At Kristus sier at han har oppfylt historien, sier selvfølgelig ikke at den slutter der. Tvert imot, må det være der en ny historie begynner. Eller?

Her presenterer du tanker som jeg ikke klarer å forstå. For meg virker det som om du snur det hele opp og ner, og da stemmer dette ikke med den originale framstillingen i Bibelen.

Hvorfra har du tankene i det andre siterte avsnittet? Hvor sier Kristus at han har oppfylt historien?

Også det første siterte avsnitt er uklar for meg. Hvorfra har du tanken at Kristus kom hit kun for at vi skulle forberede oss på dommens dag? Hvis du peker på tidsavstanden på Jesu opphold på jorden, så lovet Jesus å være med sine egne hver dag inntil verdens ende også i fremtiden. Det skjer ved Den Hellige Ånd.

Jeg vil legge til min kommentar # 25 at det åndelige, himmelske herlighetslegeme er uavhengig av tid og rom og derfor er det  ubegrenset i motsetning til vårt jordiske begrensete legeme.

Kommentar #27

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Å kutte ut forstand eller å ikke lene på den

Publisert over 10 år siden

Takk for interesse på denne tråden, Odvar.

Odvar skriver: "Det som har hjulpet meg er tvileren Thomas og oppstandelseskapitlet 1. kor. 15."

Tanken om blind tro er dessverre en del, kanskje mye brukt og misbrukt, og jeg mener at det er å misforstå troen. Da bruker man kanskje ordet "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din egen forstand!", og  mener at forstand skal kuttes ut. Det som har styrket meg, er at jeg kan stole på Gud. Hvis noen sak er vanskelig å forstå, så skal jeg ikke lene på min forstand. Jeg kan bruke den, men ikke lene på den. Den har ikke siste ordet, men Gud har det, og jeg med mine spørsmål kan tillitsfult vende meg til Ham, lene på Ham. Det sier seg selv at Han har mye mer greie på saker og ting enn jeg. Å forstå denne lille nyanseforskjellen mellom tro og tillit, og å kutte ut forstand eller å ikke lene på den har  styrket min tro på Gud.

Kommentar #28

Bjørn Steve Halvorsen

0 innlegg  44 kommentarer

Publisert over 10 år siden
Arja Larsen. Gå til den siterte teksten.

Også det første siterte avsnitt er uklar for meg. Hvorfra har du tanken at Kristus kom hit kun for at vi skulle forberede oss på dommens dag? Hvis du peker på tidsavstanden på Jesu opphold på jorden, så lovet Jesus å være med sine egne hver dag inntil verdens ende også i fremtiden. Det skjer ved Den Hellige Ånd.

Her er en misforståelse. Min mening er den at guden som ble menneske, også må endre mennesket. Du synes å mene at mennskekeguden skal leve ved siden av oss (eller sine egne?) til verdens ende. Jeg ønsker ikke å være vanskelig, men har problemer med å forstå dette.

Kommentar #29

Arja Larsen

44 innlegg  1011 kommentarer

Forvandling ved å dø med Kristus og å stå opp med Ham

Publisert over 10 år siden
Bjørn Steve Halvorsen. Gå til den siterte teksten.

Her er en misforståelse. Min mening er den at guden som ble menneske, også må endre mennesket. Du synes å mene at mennskekeguden skal leve ved siden av oss (eller sine egne?) til verdens ende. Jeg ønsker ikke å være vanskelig, men har problemer med å forstå dette.

Det er ikke en misforståelse, men som jeg skrev, jeg klarer ikke å forstå hva du mener.

Guds plan er å forvandle de mennesker i hvem Hans Hellige ånd bor. Ved en ny fødsel blir et menneske Guds barn. Dette nye mennesket har fått Guds Hellige Ånd iboende i sitt hjerte. Guds Ånd gjør sin gjerning i dem som tror. Det nye, åndelige menneske vokser fram når det gamle, kjødelige "dør".  Det står mye i Det nye testamente om dette. Det er faktisk kjernen i den praktiske troen på Jesu oppstandelse. Det gamle menneske bør "dø" med Jesus på korset. "Døde vi med Kristus, da tror vi at vi også skal leve med Ham."  Da vokser det nye livet fram.

Kommentar #30

Bjørn Steve Halvorsen

0 innlegg  44 kommentarer

Treenighet

Publisert over 10 år siden

Som jeg ser det, sier du det samme som jeg har skrevet - at Kristus oppstår i en annen form.

Treenigheten (faderen sønnen den hellige ånd), som du bruker, stammer visstnok fra Egypt og deres gud Tot, eller Hermes Trismegistos, som grekerne kalte ham. (Trismegistos - den trefoldig store).

Hos Aristoteles beskrives det trefoldige gudsbegrepet som opp/ned-høyre/venstre-Frem/tilbake, altså rommet. En annen beskrivelse på guden, er enheten, som ble brukt om tiden. Tiden er en enhet, man beskriver ikke et menneske ut fra hva det var i dødsøyeblikket, men ser dets biografi som noe man bør minnes.

Som jeg ser det, er denne biografien også menneskets oppståelse. Tenk hvilken oppgave det er å skrive et menneskes biografi. På godt og ondt. Hvor mye angst og tvil ligger ikke i å utlevere de dårlige sidene, og likevel må biografen gjøre det.

 

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere