I årevis har kirkene forfalt. Nå omfavner Nord-Makedonia sin kristne historie for å komme inn i varmen hos EU

Ved første øyekast er det vanskelig å få øye på den. Den sandfargede bygningen ligger på et høydedrag med utsikt over innsjøen Prespa, som grenser til både Albania og Hellas. Her, i en av Nord-Makedonias fjerneste avkroker, ligger Sankt George – et eldgammelt og gåtefullt mesterverk fra et av de viktigste kapitlene av Europas religionshistorie. Med sine 800 år manifesterer kirken nord-makedonernes plass i Europa, ifølge eksperter.

Hvis jeg ikke visste det, hadde jeg ikke tenkt over kirken i enden av den støvete grusveien. Og jeg blir i hvert fall ikke noe klokere av å snakke med Toni Curukovski, som bor i den lille landsbyen Kurbinovo, nær Sankt George-kirken. Curukovski er en middelaldrende mann kledd i joggebukser, tresko og med jord under neglene. Han drikker kaffe ved veien da vi triller forbi huset hans en lun ettermiddag i februar. Curukovski snakker ikke engelsk, men ved hjelp av Google Translate forteller han at det er det heller ingen andre i landsbyen som gjør.

Og hvorfor skulle han det? Her er det ingen suvenirbutikker eller vandrerhjem, som ellers er typisk for steder som ligger tett på store turistattraksjoner. På smarttelefon min får Curukovski tastet inn at det kommer litt flere mennesker nå enn før, både forskere og turister.

For nå tiltrekker Sankt George atter oppmerksomhet – på et beleilig tidspunkt. Det lille, eks-kommunistiske balkanlandet kjemper nemlig en hard kamp om å bli del av EU.

Jeg kikker meg rundt og ser ingen tydelige tegn på at regionen rommer nøkkelen som skal sikre Nord-Makedonia en plass i det europeiske fellesskapet.

Her går livet sin vante gang. En gjeter passer på geitene ute på jordet, vinbonden steller vinrankene i det bakkete landskapet. Tempoet i den avsidesliggende nord-makedonske landsbyen foregår generelt i et gir eller to lavere enn i den moderne hovedstaden Skopje. Den enkle livsstilen som leves her, finner man ikke mange steder i Europa.

Men om regionens borgermester og andre nord-makedonske makthavere får det som de vil, vil det ikke ta lang tid før den religiøse verdens oppmerksomhet rettes mot kirken i Kurbinovo – og forandrer den nord-makedonske tidslommen for alltid.

Bygget av bysantinerne

Over oss kvitrer fuglene, og vannet sildrer i bekken. Ellers er det stille. Roen avbrytes kun av en firfisle som i ny og ne rasler gjennom de visne bladene. Det er et vakkert sted. Fjelltopper med snø omringer Prespa, som er en av verdens eldste innsjøer, men utover den minskende befolkningen i Kurbinovo er det ikke mange mennesker i distriktet.

Sankt George-kirken ligger ved enden av en grusvei to gode kilometere fra Kurbinovo. Ingen vet hvorfor kirken skulle bygges på et så øde sted. Vel så gåtefulle er kalkmaleriene som pryder kirkeveggene. Maleriene er fra en svunnen tid der kunstnerne ikke tok æren for maleriene. Det var Guds vilje at de var dyktige, ikke deres eget talent eller pågangsmot. Kunsthistorikere i dag betrakter de elegant malte figurene som noe av det ypperste bysantinerne skapte.

Kirken ble bygget under Det bysantinske riket, som regjerte her i området den gang. Blant forskere er det stor enighet om at kirken er et unikum. Sankt George-kirken har allerede fått en hel del oppmerksomhet. Det har vært utstillinger av kalkmaleriene i tyske München og i hovedstaden Skopje. I 2019 var kirken en del av en konferanse avholdt i Paris av Future for Religious Heritage, som er et europeisk nettverk som har som formål å beskytte kontinentets viktigste religiøse monumenter. Og skulle man være i tvil om Sankt George-kirkens betydning for Nord-Makedonia, kan man ta en titt på pengeseddelen for 50 denarer: også den prydes av de særegne kalkmaleriene.

Én kirke for hver dag

– Sankt George-kirken er et symbol og et bevis på at Nord-Makedonia rommer en vesentlig del av Europas historie, og at landet har vært under innflytelse av både Det romerske riket og Det bysantinske riket, sier Daniel Medaroski som er ekspert på nord-makedonsk religionshistorie.

Hans spisskompetanse er de religiøse stedene i området, som han lever av å fortelle om. Vi møter Daniel i byen Ohrid, en god times kjøretur fra Kurbinovo. I motsetning til Kurbinovo, er Ohrid en kjent turistattraksjon.

Besøker du Nord-Makedonia, vil alle anbefale deg å reise hit. Det skyldes både det vakre fjellandskapet og innsjøen Ohrid – en av verdens dypeste, eldste og viktigste innsjøer med en mengde sjeldne dyrearter som kun lever her.

Men byen er også kjent for en gang å ha hatt 365 kirker, én for hver av årets dager. Med tiden har noen av kirkene gått tapt, men det er fortsatt en rekke unike kirker i byen, som understreker Ohrids posisjon som det religiøse sentrum i Balkan. Det er heller ikke for moro skyld at byen har kallenavnet «Balkans Jerusalem».

– Regjeringen har brukt midler på å sette Sankt George i stand, men politikerne har også brukt penger på å restaurere kirker i Ohrid og andre steder i landet, forteller Daniel Medaroski.

Han opplever at det har en effekt.

– Flere kommer hit for hver år, sier han, før han heller litt malurt i begeret:

– Men Nord-Makedonia er dårlig på turisme. Drar du på turistmesser, vil du se at Nord-Makedonias utstilling alltid er den dårligste. Nord-Makedonia henger bare opp en plakat hvor det nå måtte passe seg.

Nytt land, gammelt folk

Når politikerne bruker energi på å restaurere kirker, forbigår de en stor del av befolkningen.

På turen fra Skopje til Ohrid kjører man gjennom utallige landsbyer hvor man kan se tårn fra moskeer. Ofte henger det albanske flagget ved inngangen til disse byene. En stor del av Nord-Makedonias befolkning er nemlig albanere, og de fleste av albanerne er muslimer. Omtrent 25 prosent av Nord-Makedonias totale befolkning er muslimer.

Daniel Medaroski forklarer at det i hovedsak fokuseres på de kristne bygningene nå, fordi de er mest interessante i et historisk perspektiv. Politikerne i Nord-Makedonia mener dermed at det er en god idé å fremheve nettopp landets kristne historie, ifølge Medaroski.

– Selv i Europa er det ikke mange som kjenner noe særlig til Nord-Makedonia.

– Vi er et nytt land. Vi har kun eksistert siden 1991. Men makedonerne er ikke en ny oppfinnelse. Vi har vært her i hundrevis av år, og det vil politikerne gjerne vise ved å bruke penger på å restaurere og reklamere for landets rike kulturarv, sier Daniel Medaroski, idet han gir en omvisning i Perybleptos-kirken.

Som Sankt George, rommer den en rekke unike kalkmalerier som man ikke finner maken til noe annet sted i verden.

---

Nord-Makedonia

• En republikk i Sørøst-Europa, på Balkanhalvøya.
• Utgjør den vestlige halvdel av landskapet Makedonia, som også omfatter deler av Hellas og Bulgaria.
• 2,1 millioner innbyggere.
• Landet var en delrepublikk i Jugoslavia fra 1945 til 1992.
• Republikken var i strid med nabolandet Hellas om bruken av navnet Makedonia. I juni 2018 inngikk den greske og den makedonske statsministeren en avtale om at Makedonia endrer navn til Nord-Makedonia for å avslutte konflikten. Republikken endret formelt navn 12. februar 2019.
• Kilde: Store norske leksikon

---

Sankt George-kirken er et bevis på at Nord-Makedonia rommer en vesentlig del av Europas historie

—   Daniel Medaroski

Kriger på hest

Til tross for landets rike kirkehistorie har bygninger som Perybleptos og Sankt George ikke alltid fått like mye oppmerksomhet. Brann, jordskjelv, voldsomme stormer og et religionsfiendtlig kommunistisk styre har ført til at Sankt George er nær ved å ramle sammen.

Da landet fortsatt var en del av et nå svunnet Jugoslavia, bevegde makedonerne seg vekk fra den europeiske ideen. At Sankt George i dag er tildekket med stillaser og beskyttende forheng, vitner om at makedonerne atter ser mot EU. Det viser at landet tar de historiske bygningene på alvor og gjerne vil beskytte dem.

Problemet er bare at restaureringen har stått stille i flere år. Og det kommer til å gå en stund til for arbeidet er ferdig, forklarer etnolog Mari Stojanova fra kulturhuset i Bitola som arbeider for å få kirken istandsatt og åpnet.

Hun er dog glad for at kirken i Kurbinovo får så mye oppmerksomhet.

– Særlig med tanke på at det er en av de viktigste kulturmonumentene, ikke bare i Nord-Makedonia, men i hele Europa, sier hun.

Men hun kan ikke opplyse oss om når kirken åpner dørene. Da det for ett års tid siden ble skrevet en amerikansk artikkel om kirken, lød svaret at restaureringen ville begynne en måned etter artikkelens publisering.

Men nå lyder svare noe annerledes:

– I år begynner vi med arbeidet som skal konservere kirken, men det vil ta lang tid, forklarer Stojanova.

Det skyldes kalkmaleriene, understreker etnologen.

– Det er et møysommelig restaureringsarbeid, og derfor er det vanskelig å si hvor lang tid det vil ta.

Noe tyder på at det ikke bare er arbeidets karakter som gjør at åpningen av kirken trekker ut.

I de senere årene har Nord-Makedonia brukt en stor mengde kulturmidler på et nytt og praktfullt område i hovedstaden. Der er for eksempel kommet opp en pompøs statue av krigsherren Aleksander den store midt på Skopjes største torg. Problemet er bare at Aleksander den Store ikke var nord-makedoner, ifølge grekerne, men makedoner fra den greske regionen av landet.

Statuen gjorde grekerne så oppbrakte at de fikk Google Maps til å endre navnet på statuen fra «Aleksander Den Store» til «Kriger på hest».

De strie grekerne

Statuen er dessverre ikke det eneste eksempelet på uvennskap mellom makedonerne og grekerne. I årtier har Hellas nektet å la Makedonia bli en del av EU og NATO.

Først måtte Makedonia skifte navn til Nord-Makedonia, insisterte grekerne. Befolkningen har hele tiden vært imot det, og det er den fortsatt. Men regjeringen fikk i 2019 realisert navneskiftet.

De fleste nord-makedonerne syntes imidlertid at det er en glimrende idé med EU-medlemskap, særlig på grunn av standarden medlemslandene må leve opp til. For eksempel finner vi noen av Europas mest forurensende byer i Nord-Makedonia, og mengden luftforurensning er langt høyere enn EU noensinne vil tillate. Kommer Nord-Makedonia med i EU, vil innbyggerne kanskje snart kunne puste ren luft igjen.

Setter vi tingene litt på spissen, finner vi derfor kanskje nøkkelen til hele Nord-Makedonias fremtid i landets kirker – og særlig i Sankt George-kirken. Men da vi spør Meri Stojanova fra kulturmuseet om det er mulig å se kirken innvendig, svarer hun nei. Personen som har nøkkelen er på ferie i Australia. Så kirken er låst.