Høfligere er hyggeligere!

Det er selvfølgelig mange høflige mennesker i Norge også, men jeg kan lett forstå hvorfor mange utlendinger har et inntrykk av at nordmenn generelt ikke er særlig høflige.

Her er en liten episode fra gårsdagens loppemarked hvor jeg som korpsmamma ekspederte i bokavdelingen. En pappa og hans lille datter på ca 3 år kikket i barnebøkene. Vi kom i prat om redningsskøyten Elias, og hun ville si noe. Da hun var midt i setningen kom det en mann opp på siden og snakket til meg. Jeg hverken snudde meg eller lyttet til det han sa men fortsatte å konsentrere meg om hva min lille kunde ville si. Jeg regnet vel med at han ville forstå at han avbrøt en samtale. Da ble mannen irritert, hevet røsten og spurte: HAR DERE MIKKJEL FØNHUS? Jeg ble så forfjamset at jeg pekte mot skjønnlitteraturen og svarte ham vennlig at der står romanene. Så bøyde jeg meg ned og fikk høre at min lille kunde ville fortelle at hun hadde Elias på film hjemme.

Etterpå tenkte jeg at jeg var alt for høflig mot ham, og uhøflig mot den lille piken. Hun opplevde altså at en voksen mann som avbrøt henne fikk oppmerksomhet før henne. Jeg skulle isteden ha sagt til ham: Nå snakker jeg med en annen kunde, så nå må du vente litt. Hyggelig og greit, slik man snakker til en liten gutt som ikke ser at det er andre foran ham i køen. Han var ca 50, tenker jeg.