Verdidebatt

Den annen død: ildsjøen

Jesus advarte mot helvetes realitet ved en rekke anledninger. Gehenna - søppelfyllingen på utsiden av Jerusalem - hvor søppelavfall ble brent, brukte Jesus som en metafor for den skjebne som venter dem som forkaster gudsfrykten i dette livet.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Er Jesus ukjærlig som påpeker dette? Nei, hans formaning er en reddende advarsel: Jesus er nemlig Guds redningsmann, frelseren. Han ble sent til jorden for å redde menneskene. Dersom det bare var vanskelighetene i dette livet Kristus kom for å frelse oss fra, hvordan henger det da sammen de grusomme lidelser apostlene måtte gjennomgå i sitt livsløp? Hva med matyrenes blod? Og dersom det ikke var en fortapelse å unnfly og en himmel og vinne - hvorfor legge ned sitt liv og følge i Kristi fotspor? Og hvorfor kallet til omvendelse og formaning til å søke Gud og følge ham?

Ildsjøen er en annen betegnelse på helvete som vi finner i Det nye testamentet. I Johannes Åpenbaring 20:11-21:8 leser vi om ildsjøen (og om dommen og det nye Jerusalem). Jeg siterer:

"11 Jeg så en stor, hvit trone, og ham som satt på den. For hans åsyn vek jorden og himmelen  bort, og det ble ikke funnet sted for dem. 12 Og jeg så de døde, små og store, stå for Gud, og bøker ble åpnet. Og en annen bok ble åpnet, som er livets bok. De døde ble dømt etter det som var skrevet i bøkene, etter sine gjerninger. 13 Havet gav tilbake de døde som bar i det, og døden og dødsriket gav fra seg de døde  som var i dem. Og de ble dømt, hver etter sine gjerninger".

14 "Og døden og dødsriket ble kastet i ildsjøen. Dette er den annen død: ildsjøen. Og hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen".

21:1 "Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første jord var veket bort, og havet er ikke mer. 2 Og jeg så den hellige stad, det nye Jerusalem, stige ned ut av himmelen fra Gud, gjort i stand som en brud som er prydet for sin brudgom. 3 Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene, Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort. 5 Og han som satt på tronen sa: Se, jeg gjør alle ting nye! Og han sier til meg: Skriv! For disse ord er troverdige og sanne. 6 Så sa han til meg: Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av livets vannkilde uforskyldt. 7 Den som seirer, skal arve alle ting. Jeg vil være hans Gud og han skal være min sønn".

8 "Men de feige og vantro og vannhellige og morderne og horkarene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnere – deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel. Det er den annen død".

De som har gitt avkall på gudsfrykten, deres lodd sies i Johannes åpenbaring å være i "sjøen som brenner med ild og svovel". Det er et ganske så sterkt bilde. Nå er åpenbaringsboken fyll av bilder: av dragen - som avsløres å være djevelen, av dyret med en mengde hoder og horn, av den falske profet, av vredesskåler og basuner, av den store skjøgen og det nye Jerusalem. Dette er åndelige bilder, altså ikke bokstavlig å forstå. Men bildene skal presentere noe reelt, og bildet av sjøen som brenner med ild og svovel - blir sagt å være den annen død. Den annen død - hva er nå det? Det blir her beskrevet som den død som inntreffer for de mennesker som står framfor Gud på dommens dag og ikke er funnet innskrevet i livets bok:  "hvis noen ikke ble funnet innskrevet i livets bok, ble han kastet i ildsjøen" (Åp 20,15). Det er deres lodd. Derfor er det også at bibelen kaller til omvendelse - for Gud ønsker ikke at noen skal gå fortapt: "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn, for at hver den som tror på ham ikke skal gå fortapt": - Men et liv uten Gud resulterer i et evig liv uten Gud - Og et liv med Gud resulterer i et evig liv med Gud. Og dommen, den tilhører Herren.

Skriftet i Johannes åpenbaring er et håpets ord for den som leser: for - den som leser, lever, og han har ennå valget til omvendelse: å følge Gud. Deres håp blir da disse ordene: "Den som seirer, skal arve alle ting. Jeg vil være hans Gud og han skal være min sønn" (Åp 21,7).

Den himmelske trontalen i Åpenbaringen 21:3-8 beskriver som vi ser karakteristikker ved de som får del i det nye Jerusalem i motsetning til de som ikke får del. De troende som holder fast ved troen, sies å være de som seirer (20:7). De vil erfare Guds altomværende nærvær i motsetning til de som går på kompromiss med sin tro, de feige, eller de som velger Jesus bort bevist, løgnerne. De feige og løgnerne i syndelista (20:8) regnes først og fremst å skulle beskrive såkalte “kristne” som ikke står sin prøve i troen på Jesus. Deretter følger en liste over kjennetegn over de gudeløse – de uten gudstro: De vantro, vanhellige, mordere, horkarer, trollmenn og avgudsdyrkere.

Ildsjøen brukes altså som uttrykk for samlingsstedet for alle de som ikke fikk del i den nye verden. (20:14-15, 21:8). Det er muligens naturlig at ord som kan assosieres med ildsjøen ikke brukes som en del av Guds nye skaperverk, derfor: "Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første jord var veket bort, og havet er ikke mer" (21,1) - eller nettopp for å understreke forskjellen mellom de to utgangene av livet: Den ene gir del i en ny himmel og en ny jord - uten hav. Den andre gir del i ildsjøen - uten himmel og uten jord (Se Beale, 1042).

I Åp 14:11-12 leser vi om tilstanden til de som faller utenfor den nye himmel og den nye jord:

11 “Røken av deres pine stiger opp i all evighet. De har ikke hvile dag eller natt, de som tilber dyret og dets bilde, og hver den som tar imot merket med dets navn. 12 Heri består de helliges tålmodighet, de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro”.

“I all evighet” - leser vi. Hva vil det si? I følge førstelektor ved Ansgar Teologiske Høgskole, Reidar Salvelsen - som har skrevet en doktoravhandling om “Døden” - er skriftstedet (Åp 14:11) en sterk indikasjon på at helvete ikke er tidsbegrenset, men av varig – altså evig karakter.

Som sagt, åpenbaringen består av åndelige bilder som beskriver åndelige realiteter - ikke bokstavelig, men reelt nok. Også Jesus brukte lignende bilder/metaforer i evangeliene om helvete: "Det er bedre for deg å gå enøyd inn til livet, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvetes ild" (Matt 18,9b). Dette går jeg ikke noe videre inn på - annet enn at Guds hensikt for menneskeheten ikke er fortapelse, men frelse.

Jesus sier: "Menneskesønnen er kommet for å frelse det som er fortapt. Hva mener dere? Dersom en mann har hundre sauer og en av dem går seg vill, forlater han ikke da de nittini i fjellet, og går av sted og leter etter den som har gått seg vill? Og skulle han finne den, sannelig ser jeg dere: HAN GLEDER SEG MER OVER DEN ENE ENN OVER DE NITTINI SOM IKKE HAR GÅTT SEG VILL. SLIK ER DET HELLER IKKE DERES HIMMELSKE FARS VILJE AT EN ENESTE AV  DISSE SMÅ SKAL GÅ FORTAPT " (Matt 18,11f).

Hvilken frelse er det så som venter i det nye Jerusalem for dem menneskesønnen har søkt og funnet? I den himmelske trontalen, forkynnes det i Åp 21,3-4:

3 "Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene, Han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem og være deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Og døden skal ikke være mer, og ikke sorg, og ikke skrik, og ikke pine skal være mer. For de første ting er veket bort".

Vers 4 beskriver det onde som totalt fraværende. Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.  Avsnittet henviser til Jes. 25:8 som sier: ”Herren skal tørke tårene av alle ansikter. Sitt folks vanære skal han ta bort fra hele jorden.” Dette viser at Guds folk skal få oppreising og trøst for alt de har måtte lide. Bildet av Gud som tørker bort folkets tårer er en nydelig måte å framstille Guds trøstende og intime nærvær på. Han vil ta seg av sine, som en mor trøster sine barn. Hver eneste individuelle tåre vil han tørke. Gud har sett alt og vil møte menneskene på alle plan. Ikke bare er Guds skjønne nærvær med trøst og oppreisning til stede, men det onde er totalt fraværende.

(Mesteparten av innlegget "den annen død: ildsjøen" finner du også som kommentarer til Erling Rimehaugs artikkel her på VD: "Helvete før eller etter døden?" datert 05.04.2011).

Shalom, Johnny Eskedal

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt