Vår steinalderøkonomi

Økonomi er veldig enkelt - i utgangspunktet. Mennesker har kun to behov: varer og tjenester, og for å skaffe disse trenger man kun to ting: naturressurser og arbeidskraft. Økonomiens oppgave er å sørge for at behov og ressurser møter hverandre. Enkelt!

Her om dagen forsøkte jeg å se en film på TV3. Hele tiden ble den avbrutt av reklame. En million mennesker må bruke av sin dyrebare fritid på å se denne reklamen, mot sin vilje. Det er en bivirkning av den økonomien vi har valgt. I tillegg kreves jo arbeidskraft. Ja - for det er jo ikke sånn at all arbeidskraft blir brukt til å produsere ting vi trenger eller ønsker oss.

En gjennomsnittlig arbeider i Norge i dag jobber to dager i uka for å produsere varer og tjenester vi trenger, så en dag for å lage reklame, så en dag for å lage det som reklamen fikk oss til å kjøpe og som vi ikke trengte (siden det må reklame til for at vi skal kjøpe det) og den siste dagen arbeider vi med rent økonomiske ting for å få maskineriet til å gå.

Den maskinen som skulle få det hele til å virke, økonomien, har altså en virkningsgrad på 40%. Det er ekstremt lavt. I tillegg forpester den fritiden vår med dette stadige maset om ting vi må ha, den påvirker vårt verdisyn og korrumperer vår moral.

Likevel er folk såre fornøyd med vårt økonomiske system. Det er ingen som tør tenke tanken om å gjøre ting på andre måter. Vi bare flikker på det vi har og slår hverandre på ryggen og skryter av hvor fint alt fungerer (når det ikke er børskrakk).

Vi baserer hele vår økonomi på en alles kamp mot alle i håp om at noen skal trekke i riktig retning - pluss stadig flere regler for å stoppe de verste utskeielsene. Slik var det i steinalderen, slik er det i dag. Vet man ikke snart nok om motivasjon og administrasjon og logistikk til å finne på noe bedre? Så jeg kan få se hele filmen uten reklame.

(Alle tall må tas med to klyper salt.)