Skal granske «åndeliggjøring» av overgrep etter Vanier-saken

– Hvordan kunne dominikanerordenen tillate at Thomas Philippe fikk jobbe som prest? Hvorfor fikk han lov til å jobbe med utviklingshemmede? spør Aslaug Espe.

Espe kjenner godt til l'Arche-bevegelsen, som Jean Vanier er opphavet til. Hun reagerer sterkt på at Vaniers åndelige veileder, dominikaneren Thomas Philippe (1905–1993), fikk fortsette å veilede og holde skriftemål, selv om han allerede i 1952 ble avsatt som leder i L'Eau de Vive, en studentorganisasjon for prester.

Thomas Philippe fikk i 1956 forbud mot å virke som prest som følge av seksuelt misbruk av kvinner, etter en kanonisk kjennelse fra Den katolske kirke. Likevel holdt han kontakten med Vanier og var involvert da Jean Vanier stiftet l'Arche i 1964 – selv om kirken nektet dem å ha kontakt.

Ulydighet

– Dette var noe Thomas Philippe tok seg til, ikke noe han var satt til. Han hadde forbud mot å virke som prest, men likevel fortsatte han av ulydighet. Hvordan dette kunne skje, og hvordan ulydigheten ble håndtert, blir det opp til den ene av de nylig nedsatte granskingskommisjonene å undersøke, svarer fr. Haavar Nilsen ved St. Dominikus kloster på Majorstuen.

I kjølvannet av granskningen som konkluderer med at Jean Vanier har hatt manipulerende seksuelle forhold til seks kvinner tilknyttet l'Arche-bevegelsen, har dominikanerordenen nå startet to nye granskninger, skriver den kanadiske avisen The Globe and Mail, som først omtalte Vanier-saken i helgen.

Granskningene er iverksatt av Nicolas Tixier, provinsialprior i den franske provinsen, som også dominikanerne på Majorstuen i Oslo er underlagt.

Den ene granskningen skal undersøke Thomas Philippe, og hans bror Marie-Dominique Philippe (1912–2006), som tidligere er funnet skyldig i overgrep mot flere kvinner.

Thomas Philippe ble avsatt på 50-tallet, fremhever Nilsen. Tidene har forandret seg.

– Men hvorfor dette ikke ble aktivt stoppet, hvem som visste hva og hvilke korrespondanser vi finner fra sentralt hold i Frankrike, vil være brennaktuelle spørsmål. Dette er noe vi alle vil ha svar på, understreker han.

LES KOMMENTAR: Jean Vanier har gjort seg selv uleselig, skriver Arne Borge

«Mystisk teologi»

Nilsen mener det er viktig at det er den franske provinsen som står for undersøkelsen, ettersom Thomas Philippe var funnet skyldig i overgrep allerede i 1956, men likevel klarte å fortsette med sitt virke.

– Ordenen tenker vel i dag at dette i utgangspunktet aldri burde ha skjedd, at en som er dømt for overgrep kan få en stilling som åndelig veileder, sier Nilsen.

Den andre granskningen skal undersøke den teologiske doktrinen til Thomas Philippe, som Vanier skal ha vært påvirket av. Hensikten er å finne ut om det er formulert en teologisk rettferdiggjørelse for de seksuelle overgrepene, altså om de kan ha støttet seg på en «mystisk» teologi og som gir et slags åndelig forsvar for handlingene.

– Hvis det finnes en teologisk underbygging og legitimering av overgrep, er det veldig viktig at dette kommer opp i dagen, sier Nilsen.

– Noe nytt

Haavar Nielsen kjenner ikke til at koblingen mystisk teologi og bestemte seksuelle praksiser er særlig utbredt.

– Dette er slik man hører om i amerikanske sekter. Det er en tematikk er for meg veldig overraskende, sier Nilsen.

– Seksuelle overgrep er ikke noe nytt for Den katolske kirke?

– Nei, det er det dessverre ikke. Men denne åndelige argumentasjonen for overgrepene vil så vidt jeg er bekjent være noe helt nytt. Jeg har aldri hørt snakk om at det ligger noen teologisk begrunnelse bak slike hendelser. Så det vil være noe helt nytt hvis Thomas eller Vanier har tenkt eller skrevet noe i de baner. Jeg kan ikke se det for meg, bare tanken gjør meg helt paff, sier Nilsen.

Kjettersk kobling

Biskop i Oslo katolske bispedømme Bernt Eidsvig peker på at det finnes mange historiske eksempler på at mystikk og seksuelle praksiser kobles.

– Slikt forekommer fra tid til annen i de forskjelligste trossamfunn. Veien fra sterke religiøse følelser og forkynnere med stor emosjonell appell til umoral, kan være kort, sier han.

– Hvor alvorlig er det hvis kommisjonen finner at Vanier og Thomas Philippe argumenterte teologisk for sine seksuell praksiser?

– Det dreier seg om kjettersk mystikk. Denne typen mystikk er fordømt både på katolsk og protestantisk hold. Det finnes mange historiske eksempler, sier Eidsvig.

LES MER: Vaniers norske forlag vil trekke tilbake bok

Muntlig og hemmelig

Ingen av de to tror man vil finne en åndelig legitimering av overgrepene gjennom publiserte skrifter, ettersom disse i så fall for lengst ville ha vært fordømt av kirken som vranglære.

– Det vil i så fall være i interne korrespondanser hvor det har vært drøftet at disse seksuelle praksisene kan forsvares ut fra teologien, sier Nilsen.

Han får støtte av Eidsvig.

– At det har vært klanderverdige forhold her, tror jeg de kan fastsette uten store vanskeligheter. Men å kartlegge den absurde mystikken det har vært snakk om, tror jeg blir vanskelig. Den må ha utspilt seg mer på et muntlig plan.

‘Selsomt’

Aslaug Espe har hatt flere lederverv i Tro og Lys-bevegelsen i Nord-Europa, som Vanier var med på å starte. Den religiøse mystikken som dominikanerordenen nå skal ettergå, springer ut fra brødrene Thomas og Marie Dominique Philippe, fremhever hun.

Marie Dominique skal ha vært en karismatisk skikkelse. Han startet selv et religiøst fellesskap i 1975.

– Jeg har lite kjennskap til det disse brødrene sto for. Det lille jeg kjenner til fremsto for meg som veldig selsomt.

Espe har notert seg at Jesu mor Maria hadde en særegen rolle.

– Det ble spunnet mye rart omkring dette. Maria hadde en mye mer spesiell rolle enn det jeg hadde fått gjennom trosopplæring.

LES MER: Kristen-Norge rystes av Vanier-saken

– Hvordan kunne dominikanerordenen tillate at Thomas Philippe fikk jobbe som prest? Hvorfor fikk han lov til å jobbe med utviklingshemmede?

—   Aslaug Espe

Unnvikende om Thomas

Espe hadde et nært forhold til Jean Vanier, som hun flere ganger møtte og hadde samtaler med. Hun understreker at Thomas Philippe betydde svært mye for ham.

– Vanier ville selv bli prest, men da måtte han kutte kontakten med Thomas. Dermed valgte han å ikke bli prest, forteller hun.

– Han har tydeligvis vært i Thomas' klør, legger hun til.

For Espe kom avsløringene av at også Vanier skal ha misbrukt kvinner seksuelt som et sjokk. Samtidig reagerte hun flere ganger på hvor unnvikende Vanier var da Thomas ble anklaget for overgrep i 2014.

– Det var akkurat som han ikke tok det helt på alvor. Det var så ulikt den Vanier jeg ellers kjente.

LES MER: Grunnlegger av Maria-huset: Jeg skylder Vanier en takk

Prestekult

Espe har grunnet over hva det skyldes at det seksuelle misbruket ble hemmeligholdt eller forbisett så lenge. Hun peker på den fremtredende rollen til prester i franske katolske miljøer som én mulig forklaring.

– Det er snakk om en prestekult som få vil tørre å sette seg imot. Vanier fikk også en enorm stjerne, selv om han ikke var prest. Han hadde en genuin interesse for mennesker som var utenfor, men egentlig alle mennesker. Han var også veldig opptatt av at l'Arche og Tro og Lys skulle bidra til enhet mellom kirkene. Selv har jeg aldri opplevd den mørke siden ved ham som nå kommer frem. Han må har levd to liv.

Espe tror at Metoo-bevegelsen, som ble startet høsten 2017, nå gjør det lettere å stå fram.

– Det er voldsomt å stå fram mot Vanier. Han har jo nærmest blitt sett på som en helgen, samtidig som disse damene har båret på smerten. Etter metoo har jeg sett at flere katolske søstre har stått fram med sine fortellinger. Det er befriende.

VÅRT LAND PÅ LEDERPLASS: Ville ­Vanier-rapporten blitt tatt slik imot for 10–20 år siden?