Menighet?

For mange er det å gå i en menighet en parallell til det å være kristen. Det hører med i et kristen-liv å være medlem i en menighet, og helst tjenestegjøre med sine gaver/talenter der. Gi kollekt eller tiende. Høre ordet forkynt. Synge lovsanger og/eller salmer. Gå til nattverd. Få forbønn. Osv.

Men i økende grad er det flere og flere kristne som ikke finner seg til rette i kirke og menighet, og som ønsker et liv som kristen, men da uten menighetsdelen.

Jeg lurte på om dere kan dele noen tanker om menighet. Hvorfor menighet? Hvorfor ikke?