Hvor mye betyr utseendet?

Om serien

Serien er på i alt åtte programmer og i hvert program møter vi tre unge kvinner og menn. De bor i hver sin leilighet i det samme huset. De skal date hverandre, men får bare gjøre det i et bekmørkt rom. Her blir de filmet med infrarøde kameraer mens de prøver famlende å bli kjent med det som kanskje er drømmekvinnen eller mannen.
Hvor høy er hun? Har hun langt hår? Har han høye viker og mage? Det er bare én måte å finne det ut på i mørket!

Til slutt får deltakerne se den utkårede i lyset. Hvordan blir reaksjonen? (kilde er nrk nett-tv)

Programmets nettside opplyser at det ikke har endt opp med noen varige forhold etter disse møtene i mørket.

Det er jo egentlig et tankekors, mener jeg. Har virkelig utseendet såpass mye å si for hvem vi får varmere følelser for?

Jeg fikk lyst å stille dette spørsmålet, som en slags oppfølger til Asbjørn Bergsengs tråd om dating bl.a. etter skilsmisse. Jeg har også selv nylig skrevet om det store fokus som ligger på nettopp utseende i en tråd kalt "Sex education".

I denne programserien, har man plukket ut folk man mener matcher som par. Likevel klaffer det såpass dårlig. Det er spesielt. Og det som er annerledes med dette konseptet, i forhold til andre spleise-konsept, ser da ut til å være at man blir kjent med personlighet først - ikke utseendet. Vanligvis er det jo motsatt.

Jeg ble tilfeldigvis sittende og se på en episode her om dagen. Tre flotte - på forhånd matchede par. Disse var ganske unge - dvs. i tyveårene et sted. Mulig det kan ha endel å si på resultatet, ikke vet jeg. Men i serien har også langt voksnere par vært på mørkedate.

Jeg ble altså sittende litt tankefull igjen. For det var nok til syvende og sist utseendet som endte opp med å bli den aller viktigste faktoren, virket det som.

Særlig en av guttene la veldig stor vekt på at for han måtte det være en blondine. Det var på en måte et must. Han hadde et par dater med en jente han fant en god tone med og lot seg sjarmere av - ikke minst pga. hennes fine sangstemme. De likte hverandres selskap og var på forhånd vurdert til "beste match".  Da han fikk se henne, var skuffelsen i ansiktet åpenbar. Og det han formidlet til de andre gutta etterpå var: hun var ikke min type - hun var ikke blond! Vel. nå skal det sies at hun faktisk ikke var særlig langt unna å kunne kalles blond. Men tydeligvis ikke blond nok. At hun hadde spill levende ansikt og ikke minst øyne og det nydeligste smil en kan tenke seg, hadde helt klart ikke samme verdi (selv om gutten på forhånd hadde forsikret om viktigheten av nettopp dette). Han så kun et raskt overblikk og ville ikke engang gi henne en eneste sjanse. Til tross for den gode kjemien. Og til tross for at hun ville gi det et forsøk.

Folk får selvsagt gjøre de valg de selv vil, men jeg ble unektelig sittende igjen med en litt trist følelse. Er vi virkelig så til de grader overfladiske i vår vurdering av andre menneskers verdi? Har virkelig utseendet så mye å si når det kommer til stykket? Og hvis så er tilfelle - hvilke konsekvenser kan dette ha for våre valg?

Hva mener dere andre? Noen som tør å dele egne erfaringer?