Oss kristne, og vårt kommunikasjonsproblem.

Og problemet ligger kanskje helst oss selv?

Problem 1. Våre gjerninger!

"Kristne trur de er bedre enn andre" (men det er de ikke)...
Dette hører mann fra personer som gjerne har vokst opp i et "kristent hjem" eller annen kristen kontekst, hvor det var viktig å holde masken og fasaden ren og fin. Men hvor det er mer enn nok av familihemmeligheter, skjulte synder, tabuer som holdes innestengt. Folk gjennomskuer dette, og holder det mot "oss kristne". De kan derfor med rette si:

"De kristne er hyklere" og "de kristne er løgnere".

Vi har oss selv å takke, vi har blitt advart mot dette. Men hva om også det bak fasaden er rent og pent. La oss si: vedkommende kristne er rett og slett "en snill gutt", og har aldri gjort noe galt. Folk kan gjerne si at "han er godheten selv, men..." ja men. De holder et likevell i mot oss, for denne gutten er så glad i å skryte over alt det fine han gjør. Det framstår kvalmt og støtenden. "Han gjør det for å få folk til å synes godt om ham..."

Matt 6. 1 Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen.  2 Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn.  3 Når du gir en slik gave, skal ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør,  4 for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal lønne deg.

Komunikasjonsproblemet er egentlig enda større.

Også når alle motiver bak gjerningen er fult ut sanne og rene, så kan vi bli mødt med "du trur du er bedre enn oss." Vi kan bli møtt med dette argumentet både når det er på sin plass, en rettmessig anklage. Men også noen ganger når anklagen er feil.

Hvordan løse dette komunikasjonsproblemet?

Hvordan få fram at kristendommen ikke handler om å være "bedre enn andre". Nei tvert i mot, den handler om alle de som er alt annet enn "bedre", og som trenger frelse. Hvordan få fram at kristendommens verdensbilde handler om de mange fortapte som ikke klarer livet sitt uten en frelser. Om alle de som "har tungt å bære" og som trenger å komme til ham?

SVAR MOTTAS MED TAKK.

Løsningen er ihvertfall ikke å la være å gjøre godt. Tvert i mot har vi en sterk oppfordring til nettopp det. En oppfordring som atpåtill gir inntrykk av at gode gjerninger er et viktig misjonstrategisk virkemiddel :O

Matt 5. 13 Dere er jordens salt! Men hvis saltet mister sin kraft, hvordan kan det da bli gjort til salt igjen? Det duger ikke lenger til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
    14 Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. 15 Heller ikke tenner man en oljelampe og setter den under et kar. Nei, man setter den på en holder, så den lyser for alle i huset. 16 Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!

Spørsmålet blir altså: Hvordan "leve i Matt 5. 13-16" uten at man fristes til å "utbasunere" det og gå rett i fella som omtales i Matt 6. 1-4. For ligger ikke den fristelsen nær? Den kan gjerne komme i form av en god (gjerne kristen) venn som roser deg for noe du har gjort. Så dukker det opp "ja... jeg vet det..." eller noe lignende på dine lepper. POFF så var du i Matt 6.1-4 og trampet rundt med begge beina.

Spørsmålet blir også: Hvordan "leve i Matt 5.13-16" uten å få falske anklager om at du er i Matt 6.1-4, selv når du faktisk ikke er det. Eller: hvordan møte slike falske anklager uten at forsvaret ditt fører deg rett ut i nettopp Matt 6.1-4 (slik at anklagen ikke lengre er falsk).

VI HAR ET KOMMUNIKASJONSPROBLEM! (Og vi har ingen å skylde på).

Problem 2. "Pietiesme".

Dette problemet er forsåvidt relatert til det første. Mann hører vonde historier fra små bygder, fra innestengte små samfunn, hvor de kristne som forsøkte å leve ett stille og sannferdig liv, men samtidig ikke nekte seg enhver nytelse, har følt på fordømmelse fra de "pietistiske". Eller man hører om barn som har vokst opp med "nei ditt, nei datt", og har et bilde av kristendommen som er alt annet enn frihet.

Da har vi et komunikasjonsproblem når vi forsøker å snakke om den kristne friheten, og si "Jeg har lov til alt".

Jeg har likevell sansen for pietismen. I mine øyne var pietismen en positiv kraft som på ingen måte benektet "Jeg har lov til alt", men samtidig la vekt på "men ikke alt gagner", og "men jeg skal ikke la noe få makt over meg" 1.Kor 6.12

Tanken var enkel: dersom det er farlig å leke på spissen av stupet vil jeg ikke bare stå en halvmeter innenfor (selv om jeg vet jeg har lov til det). Fordi: det gagner ikke. Nei, jeg vil heller gå en km inn fra kanten å leke der.

Men gjennom generasjoner blir den gode tanken bak ikke kominusert videre. Gjerningene blir stående alene uten at de gode motivene og begrunnelsene blir kommunisert videre. Når motivet og begrunnelsen for en gjerning forsvinner, blir gjerningen til "må" "skal", "skal ikke". Og evangeliets frihet, som i Pietismen gav utslag i vellmente godt begrunnede retningslinjer, går over til lovtrelldom.

Det finnes noen fantastisk flotte Pietister i dag også. Herlige frelste mennesker som i aller høyeste grad vet å verdsette at de "har lov til alt". Likevel er det mye de tar avstand fra. Motivert av frihet og glede, og ikke av tvang. Fordi de har funnet : det gagner ikke, eller; det fikk makt over meg derfor tok jeg det bort fra livet mitt. At noe har makt over deg er jo nettopp det motsatte av frihet.

Men å forklare dette for en ikke troende er og blir et stort kommunikasjonsproblem. "Pietisme" brukes som skjellsord, som noe mørkt og dystert som motstander av de gode livskrefter og av selve gleden.

Hvorfor har det blitt slik? Hva kan vi gjøre med det?
Jeg skulle egentlig over alt ønske at alle var "første generasjons pietister", og at det kommunikasjonsproblemet som oppsto en gang på veien var ryddet bort.

Er 1.Pet. 2. 16 ett stikkord?
16 Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud

Eller vil slike vers bare forsterke komunikasjonsproblemet?

Hvis noen har løsning på disse komunikasjonsproblemene, så hører jeg fra dere :)
Jeg hører også fra dere som har andre former for kommunikasjonsproblemer å vise til, for jeg tviler på at disse to er de eneste. Eller, jeg vet at de ikke er de eneste. Det er bare to eksempler som jeg har møtt direkte den seneste tid, og som jeg derfor har blitt minnet om.