Pia Sæther

3

Evig liv... gjeeesp

Publisert: 3. aug 2009

Etter mitt syn er Jesus sin død og oppstandelse selve kjernen i kristendomen. Denne merkelige handlingen, der Gud forutser og går til sin egen død, skal være alle mennesker sin redning. Håpet om evig liv, fred og hvile i himmelen, står sentralt.

Dette budskapet ser nå ut til å være vanskelig å gripe, ganske kjedelig, og rett og slett lite givende.

Vi nordmenn må helst ha noe å engasjere oss i! Derfor har man laget seg en kultur der en passer på å til en hver tid ha noen kampsaker i samfunnet - gjerne kontroversielle saker som får opp pulsen.

Den hellige ånd skal være noe feelgood-aktig som skal hjelpe oss til å realisere våre drømmer (som Gud naturligvis har plantet i oss). Vi vil helst oppleve nye fantastiske ting med Gud, og gjerne bli fornyet i samme slengen.

Vi går rundt og forventer å bli ledet fra grønne enger til gode gjerninger, og tenker ikke så mye det verket Gud allerede har gjort.

Av alle innleggene på verdidebatt.no, er det ikke så mange som handler om Jesus sin død og evig liv. Er det rett og slett ikke engasjerende nok?

Kommentar #1

Gunnar Lund

0 innlegg  6279 kommentarer

Kjør i gang!

Publisert over 12 år siden

Joda, Jesu død og evig liv er sikkert engasjerende nok det. Det er da fullt tillatt og starte opp nye emner her. Så du må gjerne ta initaviet til å starte opp en ny tråd, bare hyggelig det, så hiver vi oss andre på etterhvert.

Kommentar #2

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

Slitsom evighet?

Publisert over 12 år siden

Er enig i at det kan stilles spørsmål ved noen av de kristne "konvesjonene. Undertegnede har tidligere skrevet innlegget om "Slitsom evighet?"(nedenfor). Det kan se ut til at innlegget også bører noe av det srkiver om i ditt innlegg, eller muligens ikke...?

---------------------------

Slitsom evighet?

Er et liv i evigheten belønning for et godkjent Gudsforhold - i sitt første liv?

I en interessant debatt, som nå går her på bloggen, drøftes det om hvorvidt det kristne budskapet forplikter til å ofre seg / alt(?) for våre medmennesker eller om det i hovedsak handler om å leve et liv nærmest mulig Gud (underforstått i bønn og bibellesning) - slik at vi kan "arve evig liv". 

Personlig ville jeg like å tro at Gud er romselig nok til å tilgi at ganske mange av oss først og fremst synes det er meningsfylt - og også at det er en troshandling - å bidra til at de mindre heldige av Guds skapninger her på jorden kan få et litt bedre liv. Dette oppleves faktisk som selve ponget med det å være kristen, men selvfølgelig også det å ha mest mulig orden på sitt åndelige liv. Men er dette godt nok for evigheten? Noen mener tydligvis ikke det.

Hva er egentlig poenget med å leve evig? Hvordan kan det være en belønning? Av og til opplever jeg det som "slitsomt" å tenke på at jeg eventuelt må ta fatt igjen - og da for evig, etter et forhåpentlig langt liv og mett av dage her på jorden. På meg virker det uforståelig at noen argumenterer med at frelse i betydning evig liv er det eneste viktige for kristne mens de lever sitt jordiske liv.

Vi er blitt ganske flinke til å stille spørsmål, også om tro, og f.eks. i hvilke perspektiv en skal sette bibelens omtale av og løfter om et evig liv. Som sagt, jeg har ikke helt skjønt belønningspoenget.

Kommentar #3

Jostein Sandsmark

133 innlegg  455 kommentarer

Jeg vil til Himmelen!

Publisert over 12 år siden

Denne kommentaren handler ikke om prisen Jesus betalte for at vi skulle få arve Det Evige Liv, men å peke på det som venter oss.

Det Evige Livet er alt for lite i fokus. Det er ikke mange som skremmer med Helvete, og godt er det, men det bør ikke gjelde oppmerksomheten rettet mot Evigheten.

I blant høres lett flåsete bemerkninger både fra a-religiøse og profilerte kristne om at "å gå på gullgater og spille harpe uten ende frister ikke". "Hvis jeg er så heldig å komme til himmelen og ikke finner mine muslimske venner der, så er ikke denne himmelen så interessant for meg". (E.Hillestad).

Disse og lignende uttalelser avdekker en skremmende liten tiltro til Gud. Når en på denne ødelagte jord kan oppleve så mye skjønnhet, slike vidunderlige gaver som et nyfødt barn, vidunderlige opplevelser i musikk og kunst og i medmenneskelig kjærlighet og samvær, og ikke lar seg begeistre og rive med og bli fylt av forventningsglede,  - når en vet at alt dette bare i unevnelig grad gjenspeiler den himmelske herlighet - ja, da er en sterkt synshemmet!

I mange dagligdagse hendelser ser vi at vi har et sanseapparat som kan fange inn et vell av signaler, vi har evner og anlegg som er gåtefullt rike. Når vi betrakter naturen og universet blir vi overveldet, stumme i beundring og respekt. Når så Gud som har skapt alt dette sier at det vi har i vente er så umålelig mye høyere, - da kan vi vel ikke gjøre noe annen enn bøye oss i støvet, takke og prise Han som har invitert oss til denne salige Himmel?

Eneste sunne og naturlige respons på en slik innbydelse er at vi gjør som kjøpmannen i Jesu lignelse : "Jeg selger alt jeg har og kjøper perlen!"

Kommentar #4

Arne Danielsen

329 innlegg  5691 kommentarer

RE: Jeg vil til Himmelen!

Publisert over 12 år siden

 

Jostein,

Du beskriver godt mye av det flotte vi kan oppleve her i vårt jordiske liv, og listen er naturligvis enda lenger og kanskje også for noen helt annerledes - alt etter hva vi verdsetter.

Det er nok ikke slik at de av oss som stiller spørsmål ved eveightesperspektivet ikke ønsker oss til himmelen - eller saligheten som er litt mindre konkret, men som likevel beskriver noe av det vi kan ha i vente.

Mitt anliggende i noen av debattene om disse spørsmålene, er ikke å nedvurdere evigheten, men jeg er kritisk til at noen tilsynelatende har dette som sitt (eneste?) fokus for livet her på jorden - som noen også kaller for "jammerdalen".

Noen mener at vi er født kun for å streve mot evigheten. Det blir for vidløftig for noen av oss. Da blir i prinisppet alt her betydningsløst, og det det blir litt "sært". For min egen del tror jeg at vi skal bruke mye tid på vår neste, de som kanskje har trukket et dårlig lodd her i livet og på de vi har kjær og har rundt oss. Jeg tror det er en kristen oppgave etter evne å gjøre (denne) verden til et (enda) bedre sted å være. En kristendomspraksis som tilsynelatende kun fokuserer på sitt eget trorsliv - og på evigheten, virker innadvendt og litt "egoistisk". Jeg tror på en raus Gud som verdsetter medmenneskelighet som en kristen "dyd" og ikke at vi bare skal ha fokus på det evige.

Et annet moment er at vi vel ikke er utstyrt med en fattevene som gir oss mulighet til å forstå det evige livet? Når så klisjeer som "gater av gull" og alt det der er blitt brukt, blir det liksom litt stusselig det hele. Slikt har ingen apell til dagens rasjonelle og opplyste mennekser (hvis jeg ubeskjedent får kalle oss det?). Saligheten er noe helt utenfor vår fatteevene, og derfor kan vi vanskelig forestille oss noe som helst - egentlig. Men ettersom Gud selv har lovet oss dette salighetslivet, så godtar jeg det og tror det er godt. Enn så lenge lever jeg i denne verden og forholder meg til den - og til Gud.

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere