Norge mitt inhumane Norge

Hvert år sender Norge via UDI og UNE ut et stort antall barn som har bodd mange år i Norge. De snakker norsk, har gått på norsk skole og har sin tilknytning her.

Men norsk lov tillater at de kan kastes ut av landet. Med hvilken troverdighet kan norske myndigheter lenger fremstå som en fredselskende nasjon som er opptatt av humanisme og rettferdighet når de holder seg med inhumane lover som tillater umenneskelig behandling av sårbare barn?

Jeg skammer meg over å måtte være en del av dette i kraft av min norske identitet og mitt norske statsborgerskap. Her er vi - det mest priviligerte land i verden, med all vår velstand og vellykkethet - men uten hjerterom for dem som trenger oss.

Maria Amelies sak har vekket folket. Nå håper jeg at dette engasjementet kan føre til et krav om at en inhuman lov må endres. Hvis regjering og storting slår seg til ro med å finne en løsning for en enkelt person hjelper ikke det alle de andre som ikke har et stort støtteapparat i ryggen.

At vi har lover som tillater denne praksisen er bare trist og jeg håper loven endres slik at uretten tar slutt og jeg igjen kan gå med hevet hode i mitt eget land.