Tillitsvekkende var det ikke.

Har nettopp sett debatten på NRK 1 om Maria Amelie -saken. Det som overrasker meg mest av alt er hvor "usynlige" de blir de som også er "parter" i saken, nemlig alle dem som lojalt retter seg etter de vedtak som fattes og tar konsekvensene av dette. Hva må de ikke føle alle dem som er i en liknende situasjon eller kanskje helst verre enn Maria Amelie? Det er sannelig ikke bare Fremskrittspartiet som opptrer på en populistisk måte i denne saken, det gjør definitivt Høyre også. Høyres argument om spesielle hensyn for dem som ankommer som asylsøker som mindreårig, ble satt i et merkelig lys da Schøtt Pedersen helt riktig påpekte at dette hensynet ikke var gjort gjeldende da Høyre hadde jernErna i rollen som "innvandringsminister". Da avslaget ble fattet dengang, da var Marie Amelie mindreårig. Det er hun ikke lengre, og hun har vært her ulovlig som voksen ganske lenge. Med Venstre er det noe annerledes, de har faktisk allerede foreslått at det skal være mulig å endre kø underveis, altså endre sin søknad om asyl til søknad om arbeidsinnvandring. Men selv Trine Grande fikk problemer med sin argumentasjon i denne saken, og valgte å spille på følelser omtrent slik Simonnes gjør idag i sin kommentar. Ikke fordi jeg ikke mener at følelser er relevante å ta hensyn til ved moralske valg, for det mener jeg absolutt at man skal. Men de bør aldri vektlegges alene. Tenk å gjøre noe slikt utenfor Nansenskolen i et Nansen år. Her bør vi alle erindre at Nansen kjempet for de maktesløse og glemte, for de hungerrammede. Han kjempet vel ikke for at ressurssterke og godt utdannede mennesker uten beskyttelsesbehov skulle bruke asylinstituttet og dermed sette dette i vanry til stor skade for dem som virkelig trenger det, men dessverre ikke makter å fremme sin sak med et tilsvarende mediepress som Marie Amelie. Og SV hvis partiavis er den som har kåret Marie Amelie til årets nordmann, har selvfølgelig bidratt sterkt til alle protestene, samtidig som partiet sitter i regjering og er ansvarlig for gjeldende regelverk. Vet vi egentlig hvor partiet står i denne saken? Eller greier de det kunststykket å få folk til å akseptere og vise forståelse for at de egentlig er for en annen innvandringspolitikk, men dette er mindre viktig enn at SV sitter i regjering. SV er ett av tre partier som faktisk bestemmer at den skal være slik Schøtt Pedersen ganske riktig hevder det er bred enighet om i Regjeringen og faktisk på Stortinget også. Men hvor var KRF i debatten? Ble dette en for vanskelig øvelse for debutanten Hareide? Eller for den saks skyld, hvor var SP? Skjønt fra dette partiet har såvidt jeg har registrert ingen ytret seg med protester mot UNE i motsetning til KRF.

Byråkratiet blir i denne sammenhengen fremstilt som kaldt og følelsesløst uten menneskelige hensyn. Og dette er en fare med byråkratiets vedtak om enkeltmenneskers skjebne, at det gjør sine vedtak uten å skjele til hvorvidt søker er populær eller er søt eller har mektige venner, ihvertfall dersom det er et velfungerende byråkrati. Faktisk gjør de vedtak til gunst for dem som er svært upopulære og vekker folks harme når regler og internasjonale konvensjoner tilsier det, slik som i Krekar saken. En slik likhet for loven som Rune Ekeland Bastrup beskriver er nettopp en beskyttelse for de som er svake og avmektige, og det inngir etter mitt skjønn tillit.

Jeg blir derimot ikke helt imponert over politikerne som med svulmende humanitet protesterer på Unes avgjørelse etter regler de selv har laget, men som altså passet så veldig dårlig på en søker som ble så godt likt og som er så flink og populær! Her må det gjøres unntak, så kan reglene brukes på de som forblir ansiktsløse for vår bevissthet. Tillitsvekkende? Nei, det er det ikke, ihvertfall ikke for meg, så jeg kjenner meg ikke igjen i påstanden om at dette er en sak som strider mot folks rettsfølelse. For meg ville det være motsatt. Om hun får bli og alle andre i samme situasjon også de med sine helt spesielle historier, må sendes ut, da vil det stride mot min rettsfølelse. Hatten av for statssekretæren som møtte, og også for Karl E. Schøtt Pedersen. Etter min vurdering var de de eneste som fremsto med integritet i denne saken. Jeg har aldri stemt AP. Kanskje jeg burde tenke på det neste valg?