Paul Aage Aasheim

Freelancer
2

Farvel til kirkelig demokrati?

Etter å ha skumlest forslag til ny kirkeordning, kan det virke som om Den norske kirke er på vei til å gjeninnføre det opplyste enevelde. Prosessen i seg selv, og arbeidet med forslag til ny kirkeorden, bekrefter også det inntrykket. Noen utvalgte synes å vite hva som er best for Den norske kirke - Det er verken tid eller å ønske om flere utredninger – Ny kirkeordning skal vedtas snarest mulig for å vise at vi forholder oss til HELE kirken.

Publisert: 17. jun 2021

Åpent brev til Kirkerådet i Den norske kirke:

For å forstå bakgrunnen for forslag til ny Kirkeordning må man tilbake til Kirkemøtet i 2019. Til åpningen av Kirkemøtet holdt Kirkerådets leder en tale til delegatene hvor vi leser:

"Kirkerådet legger på dette møtet frem et forslag til kirkeordning, et regelverk som skal erstatte kirkeloven, når den nye trossamfunnsloven trer i kraft. Vi har tatt gjeldende regelverk og gjort tilpasninger. Den ordningen vi vedtar nå vil ha et midlertidig preg. Og vi må raskt videre. Derfor ber vi om mandat til å gjøre nettopp det: gå videre for å finne frem til en kirkeordning som kan samle hele kirken. Kirkerådet legger altså ikke opp til en skrittvis utvikling over mange år: Årsaken er enkel: en kan ikke ha en skrittvis utvikling når en ikke har bestemt hvor man skal." 

Kirkerådets leder Kristin Gunleiksrud Raaum tale til Kirkemøtet 2019

Det er nesten så man ikke tror det man leser – I nesten 500 år har Den norske kirke hatt mer eller mindre den samme Kirkeordning, men som har blitt til underveis og tilpasset ulike historiske tidsepoker. Selv om dagens Kirkeordning har sine svakheter og åpenbare behov for reformer, har den vist seg å fungere brukbart og tålt tidens tann. Allikevel, det første kirkeledelsen setter i gang med etter at Dnk har fått sin selvstendighet tilbake fra Staten, er å starte en prosess med å endre hele Kirkeordningen i ekspressfart. Det kan nesten virke som om "noen" allerede har snakket sammen og blitt enig om hva som skal skje videre.

På bakgrunn av behandling av saken om midlertidig Kirkeordningen på Kirkemøtet i 2019 kan det være grunn til å etterlyse om saken ble behandlet juridisk korrekt. For i løpet av komiteens behandling av saken får §43 "Endringsregler" en liten endring som får store konsekvenser: "… og den øvrige kirkeordning." I utgangspunktet skulle KM be KR å fremme forslag om fremtidig arbeidsgiverorganisering. Men med det nye tillegget bestiller de facto Kirkemøtet en hel Kirkeordning av KR. Det medfører igjen at saksfremstillingens konklusjon om at "Saken vil ikke ha økonomiske eller administrative konsekvenser." ikke lenger er korrekt. Eller er det noen som kjenner til om konklusjonen har blitt endret til et nytt vedtak?

Protokollen fra Kirkemøtet 2019

Om Stortinget hadde bestilt en Grunnlov av Regjeringen over bordet uten at det forelå et budsjett eller et klart mandat fra Stortinget om hva som skal vektlegges, og ikke minst et krav om et bredt sammensatt utvalg av Stortingsrepresentanter som skal delta i arbeidet, så hadde det utløst et ramaskrik uten sidestykke i norsk offentlighet. Det forslaget ville ganske enkelt ikke hatt verken juridisk eller demokratisk legitimitet. Men hva med Den norske kirke – Er vedtaket det nevnte vedtaket et uttrykk for et sunt og velfungerende kirkelig demokrati?

Rett etter KM 2019 den 14. juni blir sak om ny kirkeordning grundig diskutert på Kirkerådsmøtet på Granavolden. Det spesielle med det møtet finner en i det innledende sammendraget; "Arbeidet vil ta utgangspunkt i utredning av en mellomløsning der et nivå mellom kommunenivå og bispedømmet – gjennom et fellesorgan på dette nye nivået – kan bli en ny arbeidsgiverenhet for alle ansatte lokalt i kirken." Dette organet omtales senere i møtereferatet som «prostiråd»/ «storfellesråd».

Det pussige med dette referatet fra møte i KR juni 2019 er at det finnes absolutt ingen referanser til møtet i KR i januar 2019, hvor høringen om midlertidig Kirkeordning høsten 2018 sammenfattes av KR. Der kan en lese følgende: "… Kirkerådet foreslo en bestemmelse som slår dette fast. Bestemmelsen åpner for at Kirkemøtet også kan etablere andre organer, for eksempel organer på prostinivå. … Blant høringsinstansene som uttalte seg til denne bestemmelsen, var et klart flertall kritisk til forslaget. … På bakgrunn av høringen foreslår Kirkerådet at paragrafen utgår." Hvordan kan Kirkerådet ignorere høringssvarene høsten 2018 hvor forslaget om prostiråd avvises bredt, ved å løfte frem prostirådet som svaret på alle utfordringene Den norske kirke står overfor, både organisatorisk, arbeidsgiverorganisering, behov for effektivisering og i forhold til demokrati og rekruttering av medarbeidere til Dnk?

KR 37/19 Fremdrift for arbeid med kirkeordningen

(Det samme var også tilfellet i «Veivalgsaken» på KM 2016 hvor et overveldende flertall avviste modell A, som til forveksling ligner på den Prostiråds-modellen som foreslås av KR)

 Protokollen fra Kirkemøtet 2016 - KM 08/16 Veivalg for fremtidig kirkeordning

Det mest spesielle med KRs behandling av saken om ny Kirkeordning er hvordan saken presenteres på Kirken.no: "Kirkerådet konkluderer ikke på nåværende tidspunkt. Utredningen skal sendes ut på bred høring før Kirkerådet oversender sitt forslag til vedtak til Kirkemøtet. Kirkerådet vedtar fremdriftsplan og utredningsmandat for arbeid med kirkeordningen med disse presiseringer." Nærmere Catch 22 er det vanskeligere komme i et utredningsarbeid. På den ene side skal det utredes bredt, men, hva som skal utredes og diskuteres og besvares har Kirkerådet gitt seg selv enerett til å avgjøre og å presisere. Ved å observere den videre prosessen av utredningen, tyder mye på at den har blitt akkurat så stram og velregissert som det ble lagt opp til fra KR. Uansett hvilket spørsmål som ble stilt var svaret og konklusjonen den samme: Prostiråd. Er det KRs vurdering at det har vært en åpen og demokratisk prosess?

Ny kirkeordning – et skritt videre

Videre er det også interessant å registrere at KR i referatet fra juni 2019 oppgir at "Kirkerådet vil inngå avtale med et eksternt konsulentselskap som skal bidra i arbeidet.". Selv om Dnk ikke lenger er en offentlig virksomhet som er forpliktet til å følge Lov om offentlig anskaffelse, som sådan, bør alle konsulentoppdrag legges ut på anbud. Åpenhet om oppdragets innhold, omfang og informasjon om tilbydere er alltid en viktig forutsetning for å unngå uryddighet i forbindelse med anskaffelsesprosesser i store organisasjoner. Det viser seg siden at PricewaterhouseCoopers, PWC, tildeles oppdraget slik det fremgår av logo til mange av saksdokumentene. Etter mye leting har det ikke lykkes å finne offentlig dokumenter, bortsett fra noen linjes i en postjournal, som dokumenter verken anbudet eller kriteriene for at dette selskapet ble valgt. Om en tar i betraktning at det ble satt av 2 millioner kroner til kirkelige organisering i 2020, spør vi: Finnes offentlig tilgjengelig papir i KR som dokumenter anbudsprosessen og vurdering av om oppdraget tangerer terskelverdien som utløser krav om offentlig anbud? Er det vurdert om det kan finnes interessekonflikter i forhold til eksterne konsulentene som har blitt rekruttert til oppdraget med å utarbeide ny Kirkeordning?

Postjournal-KR-Uke-50-2020.pdf

Den endelige rapporten "Samhandling i en selvstendig folkekirke – ny kirkelig organisering" er skuffende lesning for den som ønsker mer kirkelige demokrati og mindre «ovenfra og ned»-organisering. Det bekreftes av den innledende starten av arbeidet og den videre prosessen i arbeidet, hvor noen synes å vite best hvordan Den norske kirke skal organiseres. Riktignok har rapporten et eget kapittel om demokrati og da særlig med tanke på hvordan det nye prostirådet skal styres demokratisk. Manglende oppslutning om kirkelige valg og ulike kirkelige organers mangel på demokratiske legitimitet, som følge av lav valgdeltakelse, drøftes ikke. Om en hadde valgt å drøfte saken bredt, ville en umiddelbart sett at forslaget om prostiråd mest sannsynlig vil undergrave det kirkelige demokratiet og gjøre det uinteressant å stemme ved kirkevalg. For i praksis tømmes både menighetsråd og bispedømmeråd for alle menneskelig og materielle ressurser ved overføring til prostirådet. Når prostirådet skal velges indirekte, betyr det at de to kirkelige organene som har direkte valg av medlemmer, vil ha begrenset mulighet til å styre prostirådet demokratisk. Det vil kreve en stor samordning av mange menighetsråd å pålegge store, profesjonelle prostistaber å velge eller prioritere annerledes enn innstillingen som foreligger. Prostistabene vil ha all makt til å utrede og å definere fremstillingen av saker, planer og budsjett og vil stå i en sterk posisjon overfor velmenende menighetsrådsmedlemmer som vil ha begrenset tid og mulighet til å arbeide med saker.

Rapport: Samhandling i en selvstendig folkekirke

Det er derfor med beklagelse å melde at arbeidet med ny Kirkeordning fremstår som forhastet, uferdig og der svært mye er for uavklart til at Dnk kan vedta forslaget i sin helhet, slik det foreligger. Dnk har en midlertidig Kirkeordning som fungerer – Det vil være langt mer konstruktivt om en arbeider med utvalgte tema eller deler av den hvor en utreder negative og positive konsekvenser i sin helhet, før en lander konklusjonene. Å skrive ny Grunnlov for Den norske kirke er ikke gjort på en dag, og sist, men ikke minst må den ha en solid, demokratisk legitimitet. Det har ikke det forslaget som nå foreligger til ny Kirkeordning.

PS! Kjære Kirkerådsleder – Det er med Kirkeordning som med Nidarosdomen – Det er en evig prosess som blir til underveis, skrittvis, stykkevis og delt, i takt med tiden den virker. Engasjement og vilje til å komme videre trenger Kirken – Men noen ganger er det viktig å ile langsomt på veien frem mot det lovende land slik at alle kommer frem. Det sies at det er aldri for sent å snu, ei heller å legge bort all prestisje og ta den tiden man trenger for å få en god Kirkeordning som er hensiktsmessig både på kort og lang sikt. Lykke til!

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere